Stiftelser spiller en viktig rolle i samfunnet, og som enhver organisasjon kan de oppleve situasjoner der erstatningsansvar må vurderes. Stiftelsesloven gir retningslinjer og bestemmelser for håndtering av erstatningskrav i stiftelser.
Stiftelsesloven §57 – Kompetanse til å fremme erstatningskrav:
Stiftelsesloven §57 fastsetter hvem som har kompetansen til å ta beslutninger om å fremme erstatningskrav på vegne av stiftelsen. Ifølge første ledd er det styret som har denne kompetansen. Det betyr at det er styrets ansvar å vurdere om det er grunnlag for å fremme erstatningskrav i henhold til Stiftelsesloven §56.
I tilfeller der erstatningskravet gjelder én eller flere styremedlemmer, er det de øvrige styremedlemmene som skal avgjøre om kravet skal fremmes, som nevnt i annet ledd. Dette er spesielt relevant når de aktuelle styremedlemmene anses som inhabile i henhold til reglene i Stiftelsesloven §37. De øvrige styremedlemmene vil da ta stilling til om det er tilstrekkelige grunnlag for å fremme erstatningskravet.
Hvis erstatningskravet rettes mot så mange styremedlemmer at styret ikke er vedtaksdyktig i henhold til Stiftelsesloven §32 første punktum, kan den personen eller det organet som har myndighet til å velge styret, fremme kravet, som beskrevet i annet ledd andre punktum.
Stiftelsestilsynet har imidlertid rett til å fremme erstatningskrav mot styrets medlemmer på vegne av stiftelsen under enhver omstendighet, som fastsatt i tredje ledd. Dette sikrer en ekstra sikkerhetsmekanisme for å ivareta stiftelsens interesser og beskytte den mot eventuelle uaktsomheter eller forsettlig skade som kan være forårsaket av styremedlemmene.