Advokat Christian Wulff Hansen – Advokatfirmaet Wulff

20 år i rettferdighetens navn

1. februar 2024 av Advokaten

advokat Christian Wulff Hansen, advokatfullmektig Harald Hauso, advokatbevilling, Sjøsiden advokatkontor, CM Havigs gate 24, Advokatfirmaet Wulff, fast forsvarer, straffesaker, tvangssalg, konkursbo, barnevernsadvokat, barneloven ekspertise, barnerett spesialist, strafferett, bistandsadvokat, advokat i Mosjøen, juridisk karriere, advokatkontor fellesskap, juridisk ekspertise, klienter fra Oslo, advokat Bergen, juridiske tjenester Trondheim, advokat Kristiansand, nasjonal rettshjelp, advokatbytte erfaring, domstoler i Norge, advokatnettverk, juridisk milepæl, 20 års advokatjubileum

I dag, 1. februar 2024, reflekterer jeg over et bemerkelsesverdig kapittel i mitt liv som strekker seg over to tiår. For nøyaktig 20 år siden begynte jeg min juridiske karriere som advokatfullmektig hos advokat Harald Hauso. Disse innledende årene var formative, og de la grunnlaget for min videre karriere. I nesten to år lærte jeg faget under advokat Hausos veiledning (med stor frihet og selvstendighet), før jeg tok steget videre og fikk min egen advokatbevilling den 4. januar 2006. Nesten samtidig som bevillingen stiftet jeg Advokatfirmaet Wulff AS og jeg flyttet over gangen på Sjøsiden.

Flyttingen over gangen på Sjøsiden til et eget kontor markerte starten på en ny æra. Selv om jeg fysisk flyttet meg, fortsatte samarbeidet med Hauso i form av et kontorfellesskap i ca 1 år. Etter 8 år på Sjøsiden, tok jeg et nytt steg og flyttet Advokatfirmaet Wulff til CM Havigs gate 24, hvor jeg har holdt til de siste 12 årene.

De tidlige årene av min karriere var preget av et samarbeid med advokat Hauso, som var fast forsvarer, jobbet for flere barnevern, hadde konkursbo og tvangssalg. Jeg fikk verdifull erfaring gjennom mange straffesaker, samtidig som jeg også håndterte saker relatert til tvangssalg, konkursbo mv. Dette ga meg en allsidig start og en dyp forståelse av ulike juridiske felt.

Det har også i flere år vært en avdeling i Advokatfirmaet Wulff som het Mosjøen Eiendomsformidling og drev med eiendomsmegling.

Interessant nok, mens jeg håndterte en rekke forskjellige saker, begynte jeg gradvis å motta et økende antall saker etter barneloven. Dette ble etter hvert mitt spesialfelt, og jeg utviklet en særlig kompetanse på barneretten. Samtidig fortsatte jeg å opprettholde en betydelig mengde straffesaker, både som forsvarer og bistandsadvokat. En kort periode etter advokat Hauso trakk seg tilbake, vikarierte jeg som fast forsvarer til vervet offisielt ble utlyst. Jeg hadde deretter gleden av å tjene som fast bistandsadvokat i 12 år.

Gjennom årene har jeg representert klienter i de fleste domstolene i landet, og det har vært ekstra givende når klienter fra store byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, og andre, har søkt ekspertise fra Mosjøen i saker etter barneloven. Det har alltid vært viktig for meg å vise at ekspertise på et fagfelt ikke er betinget av adresse i en stor by.

Å se tilbake på 20 år med advokatfullmektiger, kontorpersonell, og kollegaer som har kommet og gått, er en påminnelse om reisen jeg har vært på. Det har vært to tiår med utskiftninger av sorenskrivere, dommere, og utallige dommerfullmektiger. Men mer enn noe, har det vært 20 år med utfordringer, opplevelser, og uforglemmelige øyeblikk.

Når jeg nå markerer dette 20-årsjubileet, gjør jeg det med en følelse av takknemlighet for alle jeg har møtt på min vei, og med en fornyet forpliktelse til å fortsette å tjene og prøve å gjøre en positiv forskjell i menneskers liv.

Hva er formålet, virkeområdet og definisjonene i Matrikkelloven?

20. september 2023 av Advokaten

Matrikkellov, eiendomsregistrering, geodetisk grunnlag, fast eiendom, matrikkelen, eiendomsopplysninger, grenseavklaring, matrikkelnummer, matrikkelbrev, grunneiendom, geodetiske koordinater, oppmåling, sentral matrikkelstyresmakt, matrikkelføring, matrikulering, norske biland, Antarktis, Svalbard, Jan Mayen, nautisk mil, sjøområder, juridisk rammeverk, eiendomsforvaltning, offisiell register, bygninger, boliger, adresser, definisjoner, fastmerke, signal, grunnlagsmåling, eiendomstransaksjoner.

Matrikkelloven, som trådte i kraft i 2009, utgjør en sentral lovgivning i Norge når det gjelder registrering og forvaltning av fast eiendom. Denne loven har som hensikt å etablere en enhetlig og pålitelig registrering av alle faste eiendommer i landet, samtidig som den bidrar til å avklare grenser og eiendomsforhold. Men hva er egentlig hensikten med denne loven, hvilket geografisk område omfatter den, og hvilke nøkkelbegreper benyttes i dens kontekst?

Formålet med Matrikkelloven (§ 1):

Formålet med Matrikkelloven er todelt. For det første skal den sikre allmenn tilgang til viktige opplysninger om eiendom. Dette oppnås ved å opprette og vedlikeholde en enhetlig og pålitelig database kjent som “matrikkelen,” som inneholder informasjon om fast eiendom, bygninger, boliger og adresser. For det andre har loven til hensikt å sikre et felles geodetisk grunnlag, som er nødvendig for nøyaktig geografisk plassering og koordinering.

Geografisk Verkeområde (§ 2):

Matrikkelloven gjelder for hele Norge, inkludert landarealene. Den har også en utvidet gyldighet til sjøområdene, som strekker seg en nautisk mil fra grunnlinjene. Kongen kan imidlertid bestemme at loven skal gjelde helt eller delvis for andre sjøområder, Svalbard, Jan Mayen eller norske biland i Antarktis, og kan i slike tilfeller fastsette spesifikke tilpasninger basert på lokale forhold.

Definisjoner (§ 3):

For å oppnå klarhet og enhetlig forståelse av lovens terminologi, er det viktig å merke seg de følgende definisjonene:

Matrikkelen: Dette er Norges offisielle register over fast eiendom, som også inkluderer bygninger, boliger og adresser. (jf. § 4)
Matrikkeleining: Dette begrepet refererer til ulike typer eiendom, inkludert grunneiendom, anleggseiendom, eierseksjoner, jordsameier og festegrunn. (jf. § 5)
Matrikkelnummer: Dette er den offisielle betegnelsen for hver enkelt matrikkeleining.
Matrikkelbrev: Dette er en bekreftet utskrift fra matrikkelen som viser alle registrerte opplysninger om en matrikkeleining på en angitt dato.
Matrikkelføring: Dette innebærer å registrere opplysninger i matrikkelen.
Matrikulering: Dette er prosessen med å inkludere en ny matrikkeleining i matrikkelen.
Sentral Matrikkelstyresmakt: Dette er det offentlige organet som administrerer matrikkelen.
Oppmålingsforretning: Dette refererer til prosessen med å avklare og beskrive grenser og rettigheter knyttet til fast eiendom, og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføring. (jf. § 33)
Geodetisk Grunnlag: Dette er en referanseramme som gjør det mulig å fastslå nøyaktige geodetiske koordinater.
Grunnlagsmåling: Dette innebærer etablering, kontroll og vedlikehold av det geodetiske grunnlaget.
Fastmerke: Dette er et varig merket punkt som brukes i grunnlagsmålinger eller for å gjøre det geodetiske grunnlaget tilgjengelig for kart- og oppmålingsarbeid.
Signal: Dette kan være et merke, et instrument eller en konstruksjon som brukes til å indikere eller kontrollere plasseringen av et fastmerke.

Matrikkelloven utgjør dermed en viktig juridisk ramme for å sikre strukturert forvaltning av fast eiendom i Norge, samtidig som den gir nødvendige definisjoner for å unngå tvetydighet i lovens anvendelse. Denne loven har stor relevans for både offentlige myndigheter og private aktører som er involvert i eiendomsforvaltning og -transaksjoner.

Kan leietaker holde tilbake husleie ved mangler?

14. september 2023 av Advokaten

husleieloven, leierens rettigheter, tilbakeholdelse av leie, kontraktsbrudd, utleierens forpliktelser, manglende vedlikehold, forsinkelser i leie, leieavtale, leieobjekt, leiebeskyttelse, leierens garanti, leiekrav, betalingsmislighold, rettslige skritt, leieavtalekonflikt, boligleie, romleie, forhandlinger i leieforhold, leiekontrakt, mangler ved leie, leiebetaling, dialog mellom leier og utleier, amikable løsninger, leieforhold, norske husleielover, boligrettigheter, leierens beskyttelse, leieavtalens vilkår, husleieproblemer, forsinket leiebetaling.

Husleieloven, som styrer forholdet mellom leier og utleier, gir leieren visse rettigheter som kan bli brukt som beskyttelsesmekanismer mot eventuelle mangler eller forsinkelser fra utleiers side. Et av de mest omtalte verktøyene i leierens arsenal er retten til å holde tilbake leie. Men hva betyr dette egentlig for leieren, og hva er de potensielle implikasjonene av å bruke denne rettigheten?

Først og fremst, er det nødvendig å forstå bakgrunnen for denne bestemmelsen. Lovgiverne ønsket å gi leieren en mekanisme for å beskytte sine rettigheter i tilfelle utleierens kontraktsbrudd. Dette gir leieren en form for “forsikring” mot potensielle skader eller mangler ved leieobjektet.

Når leieren velger å holde tilbake deler av leien, betyr det i praksis at leieren har valgt å sette av en viss sum som garanti for sine krav mot utleier. Dette kan være på grunn av manglende vedlikehold, forsinkelser eller andre kontraktsbrudd fra utleierens side.

Men, dette betyr ikke at leieren kan holde tilbake vilkårlige beløp uten grunnlag. Det er viktig at leieren kan legitimere sitt krav og har beregnet korrekt beløp som skal holdes tilbake. For eksempel, hvis et rom i boligen ikke kan brukes på grunn av en mangel, kan ikke leieren holde tilbake hele leien, men kun en sum som reflekterer verdien av det utilgjengelige rommet.

Risikoen i denne prosessen ligger hos leieren. Dersom det viser seg at leierens krav ikke er gyldig, og han eller hun har holdt tilbake for mye leie, kan det bli ansett som betalingsmislighold. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for leieren, inkludert mulige rettslige skritt fra utleierens side.

Til slutt er det viktig å påpeke at denne retten er ment som en beskyttelsesmekanisme for leieren, og ikke som et verktøy for unødvendige konflikter eller misbruk. Begge parter, både leier og utleier, bør alltid søke dialog og forståelse for å løse eventuelle uoverensstemmelser på en amikabel måte.

Betydningen av å få oppnevnt en verge

14. juli 2023 av Advokaten

Å få oppnevnt en verge innebærer at man får støtte og assistanse til å ta viktige beslutninger og at man har noen som kan ivareta ens interesser. Dette sikrer at man kan fungere på lik linje med andre individer i samfunnet. Vergemål er en frivillig ordning, der man selv bestemmer om man ønsker å ha en verge eller ikke.

Vergemål for personer som trenger bistand

Personer som av ulike grunner ikke kan ivareta sine egne interesser, enten på grunn av skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse, kan få hjelp av en verge. Vergemålet tilpasses individets ønsker og behov, og skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. En verge kan ha begrenset ansvar og bistå innenfor spesifikke områder som økonomi eller personlige behov knyttet til for eksempel hjemmesykepleie eller sykehjemsplass. Vergen skal alltid ta hensyn til den enkeltes ønsker og behov.

Frivillighet og samtykke

Vergemål er en frivillig ordning, noe som betyr at man må samtykke til å ha en verge. Man skal også være med på å bestemme hva vergemålet skal innebære og hvem som skal være verge. Det finnes imidlertid andre regler for personer som mangler samtykkekompetanse. I slike tilfeller er det legen til den som trenger verge som avgjør om personen har samtykkekompetanse.

Søknad om verge

Det er mulig å søke Statsforvalteren om å få en verge. Statsforvalteren vil vurdere om det er behov for verge og kan også opprette vergemål på eget initiativ. Det finnes et skjema som kan benyttes for å søke om verge til en voksen person, og samme skjema kan også brukes dersom det er behov for å endre et eksisterende vergemål. Søknaden behandles av Statsforvalteren i fylket der personen er folkeregistrert.

Fratakelse av rettslig handleevne

Vergemål med fratakelse av rettslig handleevne innebærer begrensninger i en persons rett til å bestemme over sin egen økonomi og rettigheter. Reglene rundt dette er strenge, og det er retten som avgjør om en person skal fratas sin rettslige handleevne. Det er mulig å bli fratatt rettslig handleevne selv om man ikke ønsker det, men det er også mulig å be om å bli fratatt denne evnen dersom man for eksempel lider av alvorlig spillavhengighet eller frykter å bli utnyttet av andre. Mer informasjon om fratakelse av rettslig handleevne kan fås hos Sivilrettsforvaltningen.

Melde fra om behov for verge

Dersom man er ektefelle, samboer, forelder, barn eller søsken til en person som trenger verge, kan man sende inn en begjæring om opprettelse av vergemål. I begjæringen må man begrunne hvorfor familiemedlemmet har behov for verge. Det er også mulig å melde fra til Statsforvalteren om man kjenner noen som trenger en verge, selv om man ikke er en av de slektningene som kan begjære vergemål. Statsforvalteren vil da innhente nødvendig informasjon for å vurdere om personen har behov for en verge.

Retten til fri tilkomst til strandeiendom

12. juli 2023 av Advokaten

tilflottsrett, strandrett, tilkomst til strandeiendom, tilflottsrett med båt, tilflottsrett ulovfestet rett, rettspraksis tilflottsrett, hindringer tilkomst strandeiendom, tilflottsrett og utfyllingsrett, laksefiske med faststående redskap, NOU 1988:16, lovregulering tilflottsrett, Sivillovbokutvalget, rett til tilkomst, strandeiendom, vesentlig vanskeliggjort tilkomst, tilflottsrett og domstolspraksis, Oksval båthavn, Rugsund, krenkelse av tilflottsrett, utliggere for fortøyning, eierløs sjøgrunn, hindringer fra grunneiere, utbyggingsinteresser, anlegg for allmenheten, tålegrense for tilflottsrett, vern av tilflottsrett, ekspropriasjon og tilflottsrett, motpartens bruk, sterkt vern av tilflottsrett, tilkomst til strandeiendom med båt, tilflottsrett ulovfestet rett, tilflottsrett og hindringer, tilflottsrett og strandrett.

Når man eier en eiendom ved sjøen, har man visse rettigheter som går utover selve eiendomsgrensen. Disse rettighetene er kjent som strandrett, og en viktig del av dette er tilflottsretten. Tilflottsrett handler om retten til å komme seg til og fra en strandeiendom med båt uten hindringer.

Tilflottsretten innebærer at andre ikke har lov til å blokkere grunneierens adkomst til eiendommen fra sjøsiden. Dette kan gjøres ved å plassere fiskegarn, fortøye båter, anlegge bøyer, brygger eller på andre måter som hindrer eller vanskeliggjør tilkomsten. Selv om tilflottsretten ikke er lovfestet, følger den av ulovfestet rett, på samme måte som mange andre regler om eiendomsrett.

I 1988 foreslo Sivillovbokutvalget å lovregulere tilflottsretten i NOU 1988:16. Utredningen beskrev tilflottsretten som følger: “Det er sikker rett at den som eier til sjøen ikke kan avskjæres fra å komme til og fra sin eiendom med båt, man sier gjerne at han har tilflottsrett. Det er en krenkelse av strandeierens rett hvis noen plasserer hindringer i sjøen som hindrer han i å komme til eller fra sin eiendom. Dette gjelder også hvis hindringen er plassert på grunn som vedkommende selv eier.” Forslaget om lovregulering ble imidlertid ikke gjennomført.

For å fastlegge innholdet i tilflottsretten, er domstolspraksis en viktig kilde. Rettspraksis har fastslått at adkomsten til eiendommen må være vesentlig vanskeliggjort for at det skal regnes som brudd på tilflottsretten. Her er noen eksempler:

Høyesterett-dommen fra 1987 (Oksval båthavn): Et småbåtanlegg som lå 38 meter fra naboenes strand og hadde utliggere for fortøyning, ble ansett som en krenkelse av tilflottsretten til strandeieren.
Høyesterett-dommen fra 1985 (Rugsund): Et oppdrettsanlegg som lå 100-150 meter utenfor strandeiendommene, ble ikke ansett som en krenkelse av tilflottsretten til grunneierne.

Tilflottsretten gjelder både innenfor den generelle eiendomsgrensen i sjøen og på eierløs sjøgrunn utenfor denne grensen. Det betyr at dersom det er tiltak utenfor den generelle eiendomsgrensen som hindrer tilkomsten til og fra en strandeiendom, er det ifølge rettspraksis og juridisk teori fastslått at det ikke er lovlig å stenge strandeieren ute fra samhandling med sjøen.

Tilflottsretten har et sterkt vern, og den beskytter strandeieren mot hindringer fra andre grunneiere, utbyggingsinteresser og anlegg som er opprettet for allmenheten. Hvis det oppstår konflikter mellom strandeiere, er det ikke alltid begrepet “vesentlig krenking” brukt. Dette kan skyldes at andre strandrettigheter også kan være krenket, og at grensen for tilflottsretten ikke er testet i slike tilfeller. Retten til tilkomst er en tydelig rettighet med et klart innhold, og den har historisk sett blitt anerkjent av alle involverte parter innenfor sjøområdet.

Ved vurderingen av om tiltak i sjøen utgjør en vesentlig krenking av tilflottsretten, må man ta hensyn til styrken til de motstående interessene. Domstolen har tidligere vektlagt motpartens bruk i vurderingen. Det er ingen klare forskjeller i vern av tilflottsretten i saker som omhandler ekspropriasjon eller ikke.

Konklusjonen er at tilflottsretten er retten til fri tilkomst til og fra en strandeiendom med båt. Den er en del av strandretten og er ikke lovfestet, men følger av ulovfestet rett. Domstolspraksis har fastslått at tilkomsten må være vesentlig vanskeliggjort for at det skal være brudd på tilflottsretten. Tilflottsretten har et sterkt vern og beskytter strandeieren mot hindringer fra andre grunneiere, utbyggingsinteresser og allmenne anlegg.

Eiendomsmeglingstjenester: En gjennomgang av faser og oppdrag

26. april 2023 av Advokaten

Eiendomsmeglingstjenester kan variere avhengig av hva megleren skal formidle. En vanlig eiendomsmeglingsoppdrag omfatter tilrettelegging og markedsføring av eiendommen, salgsforhandlinger (budrunden), opprettelse av kjøpekontrakt og gjennomføring av det økonomiske oppgjøret mellom kjøper og selger.

Megleren har også ansvar for å sørge for at kjøper får tinglyst hjemmel (skjøte) til eiendommen, at selgers heftelser blir slettet og kjøpers eventuelle lån blir tinglyst på eiendommen. Oppgjørsprosessen gjennom megler skal sikre at kjøper og selger ikke utsettes for økonomisk risiko i denne fasen.

Men det er verdt å merke seg at dersom eiendommen blir solgt uten bruk av megler, kan likevel eiendomsmeglerforetak og advokater (på oppdrag fra kjøper eller selger eller begge parter) påta seg å gjennomføre det økonomiske oppgjøret (såkalt oppgjørsoppdrag). Ved slike oppdrag oppretter eiendomsmegleren gjerne også skriftlig kjøpekontrakt, dersom kjøper og selger ikke har ordnet dette selv.

Det er verdt å merke seg at et slikt begrenset eiendomsmeglingsoppdrag reguleres også av eiendomsmeglingsloven, men megler har da ikke ansvar for prosessen forut for avtaleinngåelsen, dvs. markedsføringen og opplysningene om eiendommen, og heller ikke budrunden.

Når du velger å selge en eiendom, er det viktig å vurdere nøye hvilken type eiendomsmeglingsoppdrag som passer best for din situasjon. Hvis du vil ha hjelp fra en megler, kan du velge mellom et fullt salgsoppdrag eller et begrenset oppgjørsoppdrag, avhengig av hva som passer best for dine behov.

Uansett hvilken type oppdrag du velger, er det viktig å huske på at eiendomsmeglingsbransjen er regulert av eiendomsmeglingsloven for å beskytte både kjøper og selger. Det er derfor viktig å velge en megler som er lisensiert og har god kjennskap til lovgivningen for å sikre at salget av eiendommen din går så smidig som mulig.

Advokat Marita Pedersen tar oppgjørsmegler-oppdrag.

Oppsigelsesfrister i arbeidsmiljøloven – en oversikt

19. april 2023 av Advokaten

Arbeidsmiljøloven § 15-3 gir oppsigelsesfrister for arbeidstakere og arbeidsgivere. Hvis ikke annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i en tariffavtale, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på én måned. For arbeidstakere som har vært ansatt i minst fem år sammenhengende i samme virksomhet når oppsigelsen gis, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på minst to måneder. Hvis arbeidstakeren har vært ansatt i minst 10 år sammenhengende i samme virksomhet, er den gjensidige oppsigelsesfristen minst tre måneder.

Blir arbeidstaker sagt opp etter minst 10 års sammenhengende ansettelse i samme virksomhet, skal oppsigelsesfristen være minst fire måneder dersom den finner sted etter at arbeidstakeren er fylt 50 år, minst fem måneder etter fylte 55 år og minst seks måneder etter fylte 60 år. Arbeidstakeren kan si opp arbeidsavtalen med en oppsigelsesfrist på minst tre måneder. Det finnes også regler for permitteringer og for arbeidsavtaler som inkluderer en bestemt prøvetid. Det er ikke lov å fravike oppsigelsesfristene i tariffavtaler eller annen avtale før oppsigelse har funnet sted.

Krav til tilstand ved leie av husrom: Husleieloven § 2-2

15. april 2023 av Advokaten

Når du leier et husrom, er det viktig å være klar over at utleieren har plikt til å stille husrommet med tilbehør til leierens disposisjon til avtalt tid, i samsvar med kravene som følger av leieavtalen. Dette er regulert i Husleieloven § 2-1. Men hva med tilstanden til husrommet ved overlevering? Dette er der Husleieloven § 2-2 kommer inn i bildet.

I utgangspunktet skal husrommet ved overlevering være ryddet, rengjort og i vanlig god stand, med mindre annet er avtalt i leieavtalen. Det betyr at utleieren har plikt til å sørge for at husrommet er i en tilstand som er tilfredsstillende for leieren.

Men hva om det viser seg at husrommet ikke oppfyller kravene som er nevnt i leieavtalen? Da kan husrommet anses for å ha en mangel. Dette er regulert i Husleieloven § 2-2 bokstav a og b. Det vil si at husrommet har en mangel dersom det ikke passer til de formål tilsvarende husrom vanligvis blir brukt til eller til de særlige formål som leieren etter avtalen skulle bruke husrommet til, med mindre forholdene viser at leieren for så vidt ikke bygde på utleierens sakkunnskap eller vurdering eller ikke hadde rimelig grunn til å gjøre det.

Dersom husrommet har en mangel, har leieren rett til å kreve at mangelen blir utbedret eller kreve prisavslag. Hvis mangelen er vesentlig, kan leieren også ha rett til å heve avtalen. Det er derfor viktig å undersøke husrommet nøye ved overlevering, og eventuelle mangler bør meldes fra til utleieren så snart som mulig.

I sum kan vi si at Husleieloven § 2-2 gir leieren en god beskyttelse mot dårlig tilstand på husrommet ved overlevering. Utleieren har en plikt til å stille husrommet i vanlig god stand og til å oppfylle kravene i leieavtalen. Dersom dette ikke er tilfelle, har leieren rettigheter som kan sikre en god og trygg leieavtale.

Husleieloven § 2-1: Tidspunkt for overlevering

14. april 2023 av Advokaten

Forståelse av Norsk Ferielov § 8: En Guide til Ferieavvikling i Oppsigelsestid

Når du skal leie bolig, er det viktig å kjenne til reglene som gjelder for tidspunktet for overlevering av boligen. I henhold til husleieloven § 2-1 skal utleieren stille husrommet med tilbehør til leierens disposisjon til avtalt tid. Hvis det ikke er avtalt noen spesifikk tid for overlevering, skal leieren få nøklene og ha uhindret tilgang til husrommet for at overleveringen skal regnes som skjedd.

Det er også viktig å være klar over at leieren har rett til å nekte å overta husrommet hvis det er i vesentlig dårligere stand enn det som var avtalt eller det som er tillatt i henhold til husleieloven. I så fall skal overlevering ikke regnes som skjedd, og leieren har rett til å kreve at utleieren utbedrer eventuelle mangler eller feil før overlevering kan finne sted.

Dersom det ikke er avtalt et spesifikt tidspunkt for overlevering, kan leieren kreve å overta bruken av husrommet ved tredje månedsskifte etter at avtalen ble bindende. Dette betyr at hvis du har signert en leieavtale med en utleier, men det ikke er angitt noen overleveringsdato, kan du kreve å få overlevert boligen innen tredje månedsskifte etter at avtalen ble signert.

Husleieloven er til for å beskytte både utleier og leier, og det er viktig å kjenne til reglene som gjelder for tidspunktet for overlevering av boligen. Hvis du har spørsmål om leie av bolig eller andre forhold knyttet til husleieloven, bør du kontakte en advokat eller leieboerforeningen for å få råd og veiledning.

Drøfting før oppsigelse: Arbeidsmiljølovens §15-1

12. april 2023 av Advokaten

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv., også kjent som arbeidsmiljøloven, regulerer forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i Norge. En av bestemmelsene i loven som er svært viktig for arbeidstakerne, er § 15-1 om drøfting før beslutning om oppsigelse.

Ifølge denne bestemmelsen, må arbeidsgiver først drøfte spørsmålet om oppsigelse med arbeidstakeren og eventuelt arbeidstakerens tillitsvalgte, før en beslutning om oppsigelse tas. Dette gjelder så lenge det er praktisk mulig å gjennomføre drøftingene, med mindre arbeidstakeren selv ikke ønsker det.

Det er viktig å merke seg at både grunnlaget for oppsigelsen og eventuell utvelgelse mellom flere ansatte av hvem som skal sies opp, skal drøftes. Dette betyr at arbeidsgiver må gi en grundig begrunnelse for oppsigelsen, og at arbeidstakerne må ha mulighet til å uttale seg om dette.

Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre en rettferdig og balansert prosess ved oppsigelser. Ved å drøfte oppsigelsen med arbeidstakeren og eventuelt tillitsvalgte, kan arbeidsgiver få en bedre forståelse av situasjonen og ta hensyn til arbeidstakerens synspunkter og bekymringer. Dette kan også gi arbeidstakeren en mulighet til å påvirke beslutningen eller å presentere alternative løsninger.

I tillegg til å sikre en rettferdig prosess, kan drøfting før beslutning om oppsigelse også bidra til å forebygge konflikter og forhindre unødvendige rettstvister. Ved å kommunisere åpent og ærlig, kan arbeidsgiver og arbeidstakeren komme frem til en løsning som er tilfredsstillende for begge parter.

For å oppsummere, er § 15-1 i arbeidsmiljøloven en viktig bestemmelse som gir arbeidstakerne en mulighet til å bli hørt og å påvirke beslutninger som kan ha store konsekvenser for deres arbeidssituasjon. Drøfting før beslutning om oppsigelse bidrar til å sikre en rettferdig og balansert prosess, og kan bidra til å forebygge konflikter og unødvendige rettstvister. Det er derfor viktig at arbeidsgivere tar denne bestemmelsen på alvor og gjennomfører drøftinger på en grundig og åpen måte.

Lovdata: Arbeidsmiljøloven § 15-1 – https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/%C2%A715-1
Arbeidstilsynet: Oppsigelse og avskjed – https://www.arbeidstilsynet.no/tema/arbeidsmiljoet-kan-forbedres/oppsigelse-og-avskjed/