Midlertidig lov om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19

Midlertidig lov om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19

Den 26.05.2020 ble det vedtatt en midlertidig lov for å avhjelpe konsekvensene av covid-19, herunder for å lettere kunne overholde smittevernreglene og samtidig ha en forsvarlig saksbehandling.

Loven gav blant annet mulighet til å beslutte fjernmøter og fjernavhør av vitner, og til en mer omfattende bruk av skriftlig behandling.

Loven skulle oppheves 22.10.2020. I lys av smittesituasjonen og utsiktene til å sikre immunitet i befolkningen, mener departementet det er nødvendig å forlenge loven og har foreslått en forlenging på 6 måneder.

Du kan lese høringsnotatet her.

Referatforbud

I medhold av domstolloven § 129 annet ledd kan retten ved kjennelse helt eller delvis forby offentlig gjengivelse av forhandlingene i rettsmøter.

Dette er vanligvis brukt for å legge bånd på journalisters omtale av saken. Borgarting lagmannsrett har i en nylig kjennelse besluttet å nedlegge et referatforbud som er rettet mot partene i en barnevernsak. Dette for å forhindre morens omtale av saken på Facebook, av hensyn til barnet.

Du kan lese artikkel på Rett24 her.

Forsvarlighetskravet i barnevernloven

Etter barnevernloven § 1-4 skal “tjenester og tiltak etter denne loven skal være forsvarlige.” Kravet til forsvarlige tjenester er en rettslig standard og må ses opp mot gjeldende praksis og retningslinjer. Hvis barneverntjenesten har handlet i strid med retningslinjer i rundskriv vil dette være et sterkt argument for at de har handlet uforsvarlig.

I forarbeidene til bestemmelsen skrives det følgende merknad til bestemmelsen:

“Bestemmelsen lovfester barnevernets plikt til å yte forsvarlige tjenester og tiltak og omfatter både det kommunale og det statlige barnevernet.

Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Dette innebærer at det nærmere innholdet i kravet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven. Forsvarlighetskravet har en dobbelfunksjon. På den ene siden handler kravet om vurderinger og normer om hva som kan betegnes som god barnevernfaglig praksis. Samtidig er disse normene et utgangspunkt for å vurdere grensen mot det uforsvarlige. Forsvarlighetskravet gir dermed rom for skjønn, men innebærer samtidig at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige både når det gjelder innhold, omfang og når tjenestene ytes.

Bestemmelsen innebærer at tilsynsmyndigheten kan konstantere avvik med hjemmel i forsvarlighetskravet, enten alene eller i kombinasjon med andre bestemmelser i barnevernloven.

Det å sørge for forsvarlige tjenester er en kontinuerlig prosess som krever systematisk arbeid med kvalitetsforbedring. Det kan for eksempel komme nye faglige retningslinjer eller ny fagkunnskap som må vurderes og implementeres. Det vil også regelmessig oppstå endringer i brukernes behov som barnevernet må ta høyde for i arbeidet med å sikre forsvarlige tjenester.

Barneverntjenesten må til enhver tid ha en bemanning som er tilstrekkelig for å ivareta de oppgavene de er pålagt etter barnevernloven på en forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at ansatte og andre som utfører oppgaver på vegne av barneverntjenesten må ha tilstrekkelig kompetanse og nødvendige faglige kvalifikasjoner til å utføre de oppgavene de blir tildelt.”


Trenger du hjelp i din barnevernsak? Ring oss på 751 75 800

Tilsynsklage

Det er flere tilsynsorganer i Norge som fører tilsyn med forvaltningen i stat og kommune. En tilsynsklage er en oppfordring til tilsynsmyndigheten om å se nærmere på en sak. Det er lite å vinne økonomisk på en tilsynsklage, men for mange er det viktigste å bli hørt, og at organet som har utsatt dem for urett skal bli refset for dette slik at andre ikke blir utsatt for det samme. Videre kan tilsynsmyndigheten hjelpe med å løse opp i en fastlåst situasjon slik at man får det man har krav på. Det kan være at man har et barn som blir mobbet eller ikke får spesialundervisningen han har krav på, eller en pasient som ikke får den behandlingen han har krav på. En tilsynsak kan i noen tilfeller også danne grunnlag for en senere erstatningssak.

Det trengs ikke en advokat for å skrive en tilsynsklage. Tilsynsmyndighetene kan også selv hjelpe med utforming av en klage. Det en advokat kan hjelpe deg med er å utforme en klage på en måte som gjør det mer sannsynlig at tilsynsmyndighetene prioriterer å se på din sak. Advokaten kan hjelpe deg å fokusere på de forhold som er i strid med loven eller som ellers er kritikkverdige slik at det viktigste får den mest sentrale plassen i klagen. Advokaten kan også hjelpe med å argumentere for hvorfor akkurat din sak skal prioriteres.

 

Under følger enkelte sentral hjemler for tilsyn.

Opplæringsloven:

§ 14-1. Statleg tilsyn

Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunane og fylkeskommunane oppfyller dei pliktene dei er pålagde i eller i medhald av opplæringslova kapittel 1-16 (kommunepliktene). Reglane i kommunelova kapittel 10 A gjeld for denne tilsynsverksemda.

Departementet fører tilsyn med at andre plikter i eller i medhald av opplæringslova enn kommunepliktene blir oppfylte. Reglane i kommunelova §§ 60 c og 60 d gjeld tilsvarande for tilsynsverksemd etter dette leddet

Helse- og omsosorgstjenesteloven:

§ 12-3.Statlig tilsyn

Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i kapitlene 3 til 10 og §§ 11-2, 11-3 og 11-4. Ved tiltak etter § 9-5 tredje ledd bokstavene b og c skal det også føres stedlig tilsyn. I forbindelse med tiltak etter kapittel 9 kan tilsynet gjennomføre tilsynsbesøk uten beboerens samtykke.

Kommuneloven kapittel 10 A gjelder tilsvarende for tilsynsvirksomheten etter første ledd, med unntak av § 60 d. Statenshelsetilsyn kan gi pålegg etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten​3 § 5

Spesialisthelsetjenesteloven:

§ 7-1. Pålegg

Dersom helsetjenester som omfattes av denne loven drives på en måte som er i strid med loven eller bestemmelser gitt i medhold av den, og driften antas å kunne ha skadelige følger for pasienter, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene. Dersom Statens helsetilsyn finner det nødvendig, kan det gis pålegg om stenging av helseinstitusjonen.

Pålegg som nevnt i første ledd skal inneholde en frist for når retting skal være utført.

Pålegg som nevnt i første ledd kan påklages til eller omgjøres uten klage etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI av det departementet Kongen bestemmer. Klagen skal gis oppsettende virkning, hvis ikke Statens helsetilsyn bestemmer at vedtaket straks skal iverksettes

§ 7-2.Tvangsmulkt

I pålegg etter loven her kan Statens helsetilsyn fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt. Statens helsetilsyn kan frafalle påløpt tvangsmulkt

Barnevernloven

§ 5-7.Tilsyn

Fylkesmannen skal føre tilsyn med at institusjoner som er omfattet av § 5-1, statlige sentre for foreldre og barn og private og kommunale institusjoner og sentre for foreldre og barn som er godkjent etter § 5-8, drives i samsvar med denne loven og forskrifter til loven

Vurderer du å bli fosterhjem?

Dersom man blir fosterforeldre finnes det en rekke rettigheter og muligheter man kan benytte seg av. Vi opplever til tider at fosterforeldre ikke har fått nok oppfølging av barneverntjenestene. Da er det viktig å vite at man kan finne informasjon og be om den støtten man føler man har behov for.

Fosterhjem skal godkjennes av Bufetat. Du kan lese om prosessen her.

Alle som skal bli fosterforeldre må bli invitert til og gjennomføre PRIDE-kurs.

Det finnes ulike former for fosterhjem. Du kan se de ulike formene her.

Som fosterforelder utfører du et oppdrag på vegne av barneverntjenesten og får fosterhjemsgodtgjørelse.

Fosterhjemsgodtgjørelsen består av

  • en arbeidsgodtgjørelse som du betaler skatt av
  • en utgiftsdekning som er skattefri, skal dekke kost, klær og fritidsaktiviteter

Fosterhjemsgodtgjørelsens størrelse avhenger av barnet eller ungdommens behov og hvilken avtale du gjør med barneverntjenesten i kommunen din. Du/dere og barneverntjenesten skriver kontrakt på fosterhjemsgodtgjørelsen.

Dersom fosterbarnet trenger særlig oppfølging eller tilsyn, kan barneverntjenesten sette inn tiltak som for eksempel ekstra veiledning, avlastning og støttekontakt. Omfanget avtales i forkant av hver plassering.

Noen ganger er det behov for at en av fosterforeldrene er hjemme med fosterbarnet i en periode. I denne perioden blir du helt eller delvis frikjøpt fra din ordinære jobb og barneverntjenesten gir deg en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, innenfor den veiledende grensen i folketrygden.

Er du fosterhjem for et barn i familien eller nettverket ditt har du de samme rettighetene som andre fosterhjem.

Fosterhjemsforeningen tilbyr hjelp og støtte og er en aktiv bidragsyter i fosterhjemsdebatten. Nettsidene finner du her. Du kan finne relevant informasjon, få rådgivning og tips om kurs samt møte andre fosterhjemsforeldre og utveksle erfaringer.

I dag er advokatfullmektig Susanne Danielsen i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Nordland.

 

Tirsdag til fredag denne uken er Susanne i Fylkesnemnda i Nordland i sak etter barnevernloven. Fylkesnemndene er domstolsliknende og uavhengige statlige organ, som avgjør nærmere bestemte saker etter barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven. Det finnes 12 fylkesnemnder i Norge. Fylkesnemnda i Nordland er i Bodø.

Fylkesnemnda har som oppgave først og fremst å fatte vedtak etter barnevernloven. Vedtakene dreier seg bl.a. om barneverntjenesten skal overta omsorgen for et barn, samværsspørsmål og fratakelse av foreldreansvar. Fylkesnemnda fatter også vedtak om tiltak for barn med atferdsvansker. Fylkesnemnda fatter videre vedtak om tvangsinnleggelse av rusmiddelavhengige eller gravide rusmiddelavhengige etter lov om helse og omsorgstjenester m.m.

Arbeidsmåten i fylkesnemnda er langt på vei lik domstolenes. Partene i saker for fylkesnemnda er på den ene siden den kommunen som ønsker å sette inn et barneverntiltak, og på den andre siden den private part som forslaget direkte gjelder. Det er lagt opp til at både kommunen og den private part benytter advokat når saken presenteres for fylkesnemnda.

Saker for fylkesnemnda starter vanligvis  ved at kommunen fremmer forslag om tiltak.

Når et forslag om tiltak er mottatt fra kommunen, skal fylkesnemndslederen snarest beramme et forhandlingsmøte. I dette møtet skal partene, som regel ved advokat, presentere saken for fylkesnemnda. For øvrig skal saken opplyses gjennom forklaringer fra parter og vitner. Under forhandlingsmøter møter i tillegg til nemndsleder som hovedregel også et fagkyndig medlem og et alminnelig medlem. Etter møtet skal alle fylkesnemndas medlemmer rådslå om saken. Fylkesnemndslederen, det alminnelige og fagkyndige medlemmet er alle likeverdige medlemmer og saken avgjøres ved flertallsvedtak. Uenighet mellom nemndsmedlemmene skal framgå av vedtaket. Vedtaket skal underskrives av fylkesnemndas samtlige medlemmer.

Kilde: https://www.regjeringen.no/no/dep/bld/org/etater-og-virksomheter-under-barne-og-likestillingsdepartementet/fylkesnemndene-for-sosiale-saker/id418110/

 

 

 

 

 

 

Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse – tidsperspektivet

Et vedtak om omsorgsovertakelse skal oppheves av fylkesnemnda dersom det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Unntaket er dersom det ikke vil være til barnets beste å flytte det fordi det har fått tilknytning til mennesker og miljø der det har vært plassert i fosterhjem.

Vi opplever ofte at tiden arbeider mot foreldrene her., siden det er større sannsynlighet for at en tilknytning skal oppstå jo lenger tid som går fra barnet plasseres. Såkalte tilbakeføringssaker etter barnevernloven § 4-21 kan nemlig ikke kreves før det har gått tolv måneder fra saken sist ble behandlet av fylkesnemnda eller domstolene.

Barneverntjenesten har så tre måneder på seg å forberede og sende saken til fylkesnemnda fra de mottar varsel om at en tilbakeføringssak ønskes. Denne fristen kan i særlige tilfeller økes til seks måneder.

Etter at fylkesnemnda mottar begjæringen fra kommnen, skal den snarest og hvis mulig innen fire uker beramme forhandlingsmøte.

På denne måten kan det gå opptil ett år og syv måneder fra vedtak om plassering skjer og til foreldre får prøvd sin tilbakeføringssak. Dette er svært frustrerende for både foreldrene og oss som jobber i dette systemet. Man opplever at ting skjer veldig raskt når det er på initiativ fra kommunen, mens systemet kan være svært sendrektig når det er en sak på foreldrenes initiativ.

Må foreldre betale noe for barnet etter en omsorgsovertakelse?

Det er i barnevernloven § 9-2 en bestemmelse om hvilken forsørgerplikt foreldre har for barn som er plassert i offentlig omsorg.

Barnevernloven § 9-2.Foreldres underholdsplikt.

Når et barn er plassert utenfor hjemmet som følge av et vedtak etter loven, kan kommunen kreve at foreldrene skal betale oppfostringsbidrag fra måneden etter at plasseringen ble iverksatt og til den måneden plasseringen opphører. Oppfostringsbidrag kan bare kreves dersom dette anses rimelig ut fra foreldrenes økonomiske situasjon.

Krav om bidrag eller endring av fastsatt bidrag etter første ledd, sendes til bidragsfogden. Bidragsfogd etter denne bestemmelsen er det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer, og dette organ avgjør kravet og fastsetter beløpet. Den bidragspliktige kan sette fram krav overfor bidragsfogden om å få endret bidraget eller ettergitt bidragsgjeld. Bidraget kan fastsettes eller endres med virkning fra inntil tre måneder før kravet ble mottatt. Bidrag som er fastsatt etter barneloven faller bort fra det tidspunkt bidrag kan fastsettes etter denne bestemmelsen. Barneverntjenesten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi bidragsfogden de opplysninger som er nødvendige i den enkelte sak.

Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

Bidrag etter denne bestemmelsen innkreves av Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral etter bidragsinnkrevingsloven. Bidraget skal innbetales til kommunen.

Departementet kan gi forskrifter om bidrag etter denne bestemmelsen.

EMD – Dom avsagt i sak mot Norge

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) avsa 7. september 2017 dom i saken M.L. v. Norway (no. 43701/14).

Klageren er en kvinnelig norsk statsborger født i 1987. Saken gjaldt akutt fosterhjemsplassering av hennes yngste sønn i 2012. Hennes eldste sønn ble i 2010 plassert hos klagerens mor og stefar, og hun ønsket at hennes yngste sønn også skulle bo hos dem. Barnevernet plasserte hennes yngste sønn i et annet fosterhjem av hensyn til barnets beste. Dette var imot morens ønske om å holde guttene samlet i familiens omsorg.

Etter å ha prøvd sin sak i det norske rettsvesenet forela klageren saken for EMD i 2014. Hun anførte at barnevernets plassering av hennes yngste sønn krenket hennes rettigheter etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Domstolen konkluderte med at det ikke forelå krenkelse av EMK artikkel 8.

Dommen kan leses i sin helhet her.

Vedtak om omsorgsovertakelse når barnet bor utenfor hjemmet

De vanligste begrepene det snakkes om i relasjon til omsorgsovertakelse er 4-12 eller 4-6. Barnevernloven § 4-12 regulerer omsorgsovertakelse når det aktuelle barnet enda bor hjemme og § 4-6 regulerer akuttvedtak. Dersom barnet frivillig er plassert utenfor hjemmet og barneverntjenesten mener det er nødvendig å plassere barnet utenfor hjemmet uten at det er basert på frivillighet vil saken måtte fremmes og avgjøres etter barnevernloven § 4-8. I realiteten vil man da gå inn for å ta ifra foreldrene kompetansen til å samtykke eller ikke samtykke. Dette kan være praktisk i situasjoner hvor man ikke er sikker på videre samtykke eller samarbeidet med forelderen med samtykkekompetanse er problematisk. Det er også praktisk i saker hvor man anser at plasseringen vil være langsiktig og man ønsker å gi barna en trygghet og stabilitet i fosterhjemmet.

 

§ 4-8.Forbud mot flytting av barn, eller vedtak om omsorgsovertakelse, når barnet bor utenfor hjemmet.

Er et barn plassert utenfor hjemmet av foreldrene eller med deres samtykke etter § 4-4, kan fylkesnemnda vedta at barnet for en tid av opptil tre måneder ikke skal flyttes. Et slikt vedtak kan bare treffes dersom det ikke er rimelig grunn for flyttingen, eller dersom den kan være til skade for barnet. I løpet av den tid som er fastsatt, skal barneverntjenesten legge forholdene til rette for at flyttingen kan skje med minst mulig ulempe for barnet.

Dersom det er overveiende sannsynlig at flyttingen vil føre til en situasjon eller risiko for barnet som nevnt i § 4-12 første ledd, kan det treffes vedtak om omsorgsovertakelse for barnet. Et slikt vedtak kan treffes også før et nyfødt barn er flyttet til foreldrene. § 4-12 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Selv om vilkårene etter § 4-12 ikke er tilstede, kan det treffes vedtak om omsorgsovertakelse dersom plasseringen har vart i mer enn to år, og barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering må antas at flyttingen kan føre til alvorlige problemer for barnet.

Ring oss