Oppreisningserstatning

Ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte

av
Ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte

Departementet foreslår en ny lov som skal erstatte lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) og forskrift 23. januar 1981 nr. 8983 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling (voldsoffererstatningsforskriften).

Bakgrunnen for dette er at reglene om voldsoffererstatning oppleves som vanskelig tilgjengelige. I høringsnotatets punkt 1.3 heter: “Departementet mener det er viktig å ha et regelverk som er enkelt og tydelig slik at de voldsutsatte lett kan sette seg inn i hvilke rettigheter de har. Et enkelt regelverk er også nødvendig for å få en effektiv saksbehandling slik at de voldsutsatte raskt kan få utbetalt erstatningen fra staten. Det er dessuten viktig for at avgjørelsene skal få høy kvalitet og for at staten skal bruke minst mulig ressurser på saksbehandlingen.”

Du kan lese høringsnotatet i sin helhet; her.

Oppreisning

av

I henhold til skadeserstatningsloven § 3-5 kan det gis erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art.

Dette gjelder den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt skade på person, eller som har krenket eller utvist mislig atferd som nevnt i skadeserstatningsloven § 3-3,

Retten kan pålegge tiltalte å betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art.

For enkelte typer lovbrudd har man gjennom rettspraksis klarlagt standardiserte erstatningssummer. Det er imidlertid viktig å vite at disse er veiledende, og at forholdene i den enkelte sak vil kunne påvirke erstatningens størrelse.

Hvem er klageinstansen for vedtak fattet av Kontoret for Voldsoffererstatning?

av
klageinstansen for vedtak fattet av Kontoret for Voldsoffererstatning

Det følger av Lov om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) § 13 , 2. ledd at det er Erstatningsnemnda for voldsofre som er klageinstansen for vedtak fattet av kontoret for voldsoffererstatning.

Voldsoffererstatningsloven § 13. Avgjørelsesmyndighet

Søknader om voldsoffererstatning avgjøres av Kontoret for voldsoffererstatning.

Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans for vedtak fattet av Kontoret for voldsoffererstatning etter loven her. Nemnda har en leder og en varaleder og to medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av departementet for 4 år av gangen. Lederen og varalederen skal ha juridisk embetseksamen.

Saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av nemndas leder alene. I slike saker kan nemnda også delegere vedtaksmyndighet til nemndas sekretariat.

Har du behov for bistand etter å ha blitt utsatt for vold eller andre straffbare handlinger kan du kontakte oss på 751 75 800 eller på vårt kontaktskjema for en vurdering av din sak.

Alstahaug tingrett – Sak etter straffeloven

av

11. september og 12. september er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett (i Mosjøen) i sak etter straffeloven. Oppdraget er som bistandsadvokat.

Bistandsadvokatens oppgave er å fremme erstatningskrav på vegne av fornærmede i saken.

Advokat Christian Wulff Hansen er fast bistandsadvokat for Alstahaug tingrett og Hålogaland Lagmannsrett, men har også lang erfaring som forsvarer.

Fri rettshjelp for voldsoffer

av

Det er ulike måter et voldsoffer kan få dekket advokatbistand på. Hvis saken blir en straffesak vil det i mange saker bli oppnevnt bistandsadvokat for fornærmede. Bistandsadvokaten vil da fremme erstatningskravet i forbindelse med straffesaken. Det er imidlertid ikke alltid at voldssaker blir straffesaker. Det kan være at det strafferettslige beviskrav ikke er oppfylt og at politiet derfor henlegger saken. Sakene kan dreie seg om voldtektssaker med ord mot ord og ingen andre til stede, eller slåsskamper på byen der det er uklart hva som skjedde fordi alle vitnene var beruset. Selv om man kan sannsynliggjøre at man er blitt utsatt for vold av en gjerningsperson, vil politiet henlegge saken hvis det er rimelig tvil som kan komme gjerningspersonen til gode.

Hvis politiet henlegger saken kan man fremme et sivilrettslig erstatningssøksmål mot gjerningspersonen. Voldsoffer har etter rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 4 krav på fritt rettsråd i forbindelse med erstatningssak mot gjerningspersonen. Voldsofferet må sannsynliggjøre at det har fått en personskade. Personskade inkluderer både fysiske og psykiske skader. En legeerklæring eller utskrift av legejournal vil normalt være tilstrekkelig dokumentasjon for å sannsynliggjøre dette. Fritt rettsråd i en slik sak innebærer grovt sett at et voldsoffer kan få en gratis vurdering av advokat for å finne ut om han eller hun har en mulig erstatningssak, selv om politiet har henlagt saken. Bistanden fra advokaten kan også inkludere å innhente bevis i saken og å sette i gang prosessen mot et søksmål.

For selve erstatningssøksmålet mot gjerningspersonen har voldsofferet krav på fri saksførsel etter § 16. Dette innebærer i korte trekk at voldsofferet kan få dekket kostnadene til advokat i erstatningssaken. Det er ikke et vilkår at man vinner erstatningssaken. Dette kommer klart frem av Borgarting lagmannsretts kjennelse  LB-2009-182426.

Rettshjelp for erstatningssak mot gjerningsperson er ikke behovsprøvd. Dette innebærer at voldsofferet har krav på rettshjelp uavhengig av inntekt. Det er ingen egenandeler ved denne rettshjelpen.

Rettshjelp ved søknad om voldsoffererstatning er behovsprøvd og gis bare personer som er under inntektsgrensen fastsatt i rettshjelpsforskriften.

 

 

Voldsoffererstatningsloven

av

voldsoffererstatningenVoldsoffererstatningsloven er fra 2001 og den “som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i loven her.” (Voldsoffererstatningsloven § 1)

Hvordan fremsettes søknad om voldsoffererstatning?

“Voldsoffererstatning tilkjennes etter søknad. Søknaden fremsettes for Kontoret for voldsoffererstatning på skjema fastsatt av departementet. Departementet kan fastsette nærmere regler om søknadens innhold.” (Voldsoffererstatningsloven § 3)

Nettsiden til voldsoffererstatningskontoret finner du her: Kontoret for voldsoffererstatning

 

Advokat Christian Wulff Hansen er fast bistandsadvokat for Alstahaug tingrett og Hålogaland lagmannsrett og har lang erfaring som bistandsadvokat.

Oppreisningserstatning – Hjemmel og fremming av krav

av

bistandsadvokat

Det følger av straffeprosessloven § 428 at fornærmede kan fremme sitt oppreisningskrav i forbindelse med en offentlig straffesak.

Straffeprosessloven § 428

Den som har et sivilt krav som nevnt i § 3, kan selv fremme dette i forbindelse med offentlig sak, såfremt hovedforhandling blir holdt. Er det oppnevnt bistandsadvokat, skal kravet alltid fremmes etter bestemmelsen her. Fornærmede med bistandsadvokat kan fremme kravet etter denne bestemmelsen også i saker som pådømmes etter § 248.

Når fornærmede selv fremmer sitt krav får reglene i § 404 tilsvarende anvendelse.

Om kravets forberedelse gjelder § 264 b annet ledd og § 265 tredje ledd.

Retten kan nekte kravet forfulgt dersom det åpenbart er mest hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens former.

Oppreisningerstatning er hjemlet i skadeerstatningsloven § 3-5.

§ 3-5.(erstatning (oppreisning) for skade av ikke økonomisk art.)

Den som forsettlig eller grovt aktløst har

a) voldt skade på person eller
b) tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3,

kan – uansett om det ytes menerstatning etter § 3-2 eller standardisert erstatning etter § 3-2a – pålegges å betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Ved krenking eller mislig atferd som nevnt i straffeloven §§ 299 eller 302, skal det ved utmålingen av oppreisning særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

Den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt en annens død, kan pålegges å betale avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre slik oppreisning som nevnt i første ledd.

Skadeerstatningsloven § 3-5 sier at enten må det bevises “skade” eller så holder det å vise til at en av bestemmelsene som er oppramset i skadeerstatningsloven § 3-3 er oppfylt.

§ 3-3.(erstatning for visse personlige krenkelser m.m.)

Bestemmelsene i §§ 3-1 og 3-2 gjelder tilsvarende ved erstatning for krenking eller mislig atferd som nevnt i straffeloven §§ 222, 251, 253, 254, 257, 259, 262, 263, 266, 268 første ledd, 271, 282, 291, 294, 295, 296, 299, 302, 304, 312, 313, 314, 327 eller 330. § 3-2a anvendes ikke.

I praksis sender bistandsadvokaten kravet til tingretten med kopi til påtalemyndigheten (som regel politiet eller statsadvokaten) og forsvarer.

Advokatfirmaet Wulff har solid erfaring som bistandsadvokater. Ta kontakt gjerne kontakt dersom du har blitt utsatt for vold eller overgrep og trenger bistand til å fremme erstatningskrav i straffesak eller for kontoret for Voldsoffererstatning. Vi kan kontaktes på telefon 751 75 800

Ring oss