Skilsmisse – skifte av felleseie – Advokatfirmaet Wulff

Hva kreves for separasjon i henhold til Ekteskapsloven?

13. oktober 2023 av Advokaten

separasjon, ekteskapsloven, rettsvirkning, atskillelse, kortvarige forsøk, norsk skilsmisse, utenlandsk separasjon, separasjonstid, samlivsbrudd, ekteskapsprosess, separasjonsguide, separasjonsregler, ektefelle, separasjonstiden, separasjonsbevilling, rettslig skritt, separasjon og skilsmisse, juridisk betydning, separasjonsprosessen, anerkjennelse av separasjon, statsforvalter, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, rettspraksis, administrativ praksis, adskilt liv, skilsmissekrav, ubetinget krav på skilsmisse, overgangsperiode, separasjonsmyker, samlivsutfordringer

Ekteskap er en institusjon som kan bringe glede, men det kan også oppstå situasjoner der samlivet blir uutholdelig for en ektefelle. I slike tilfeller gir Ekteskapsloven en mulighet for separasjon, som kan være første skritt på vei til en skilsmisse. Men hva kreves egentlig for å oppnå separasjon i henhold til loven?

Separasjon som en mulighet

Ifølge Ekteskapsloven § 20 har en ektefelle rett til å kreve separasjon hvis de ikke lenger ønsker å fortsette samlivet. Dette er et viktig rettslig skritt som gir hver av ektefellene en mulighet til å leve adskilt fra hverandre uten å avslutte ekteskapet helt.

Viktig betingelse: Opphør av samliv

Det er en viktig betingelse som må oppfylles for at separasjonen skal være gyldig. Separasjonen vil miste sin rettsvirkning hvis ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Dette betyr at det må være en reell atskillelse mellom ektefellene for at separasjonen skal ha juridisk betydning. Kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet eller midlertidige samboerskap i overgangsperioden vil ikke påvirke separasjonens gyldighet.

Endringer fra tidligere lover

Denne bestemmelsen i Ekteskapsloven erstatter tidligere lover som §§ 41 og 42. Det er viktig å merke seg at hver av ektefellene nå har rett til å kreve separasjon, og det er ikke lenger nødvendig å bevise skyld eller feil i ekteskapet.

Krav til atskillelse i separasjonstiden

Separasjonstiden, som varer ett år, er en viktig periode i prosessen. Det er en forutsetning at ektefellene bor adskilt i løpet av denne tiden. Departementet har ikke ment å gjøre kravet til atskillelse mer restriktivt enn tidligere. Rettspraksis og administrativ praksis vil fortsatt være relevant, spesielt når det gjelder situasjoner der foreldre bor i forskjellige områder for å sikre samvær med barna.

Mykere praksis for overgangsperioden

Når det gjelder samliv i en overgangsperiode eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har loven gjort noen endringer for å gjøre praksisen mer fleksibel. Det er tilstrekkelig med «kortvarige forsøk» på å gjenoppta samlivet for at separasjonen skal forbli gyldig. Dette er en justering som tar hensyn til virkeligheten for mange par.

Skilsmisse etter separasjon

Etter separasjonstiden på ett år, uavhengig av om ektefellene er enige om skilsmisse eller ikke, kan en skilsmisse søkes. Det er viktig å merke seg at separasjonstiden begynner når separasjonsbevillingen blir gitt, og dette tidspunktet kan ikke utsettes. Dette betyr at selv om ektefellene fortsetter å bo sammen etter at de har fått separasjonsbevillingen, kan de ikke forlenge separasjonstiden ved å vente med å søke om skilsmisse.

Utenlandsk separasjon og norsk skilsmisse

Hvis en separasjon har funnet sted i utlandet, kan den legges til grunn for en norsk skilsmisse. Imidlertid er det et krav at den utenlandske separasjonen må anerkjennes. Dette gjelder spesielt når separasjonen gir rett til skilsmisse etter en viss tid, på samme måte som norsk separasjon. Myndigheten til å anerkjenne utenlandske separasjoner og skilsmisser ligger hos statsforvalterne, med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som klageorgan.

Oppsummering

Separasjon er et viktig rettslig skritt som gir ektefeller muligheten til å leve adskilt uten å avslutte ekteskapet helt. For å oppnå separasjon, må ektefellene bo adskilt i separasjonstiden på ett år, og kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet vil ikke påvirke separasjonens gyldighet. Utenlandske separasjoner kan også legges til grunn for norsk skilsmisse, forutsatt at de oppfyller visse krav. Disse bestemmelsene gir ektefeller muligheten til å håndtere utfordrende ekteskapssituasjoner på en rettslig måte.

Skifte: Delingen som skaper orden etter ekteskapets slutt eller ved fordeling av arv etter død

25. juni 2023 av Advokaten

Allemannsrett og plukking av blomster, Lov om plukking av blomster, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Tyveri av naturprodukter, Straff for å plukke blomster, Straff for å ta en stein, Kan jeg plukke blomster uten tillatelse, Hva sier loven om å ta en stein, Er det lov å plukke blomster i naturen, Er det lov å ta en stein fra naturen, Advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokatfirmaer i Mosjøen, Lovbrudd og straff, Juridisk rådgivning om tyveri, Tyveri lover i Norge, Advokater som spesialiserer seg på tyveri, Tyveri av blomster, Tyveri av steiner, Er plukking av blomster tyveri, Er det å ta en stein betraktet som tyveri, Allemannsrett og tyveri, Tyveri i henhold til straffeloven, Hva er straffen for tyveri, Strafferett advokater i Mosjøen, Når er plukking av blomster lovlig, Når er det lovlig å ta en stein, Naturvern lover i Norge, Allemannsrett i Norge, Hva er straffen for å bryte allemannsretten

Når ekteskapet ender i skilsmisse, må felleseiet skiftes. Felleseie inkluderer alt ektefellene eier som ikke er særeie. Særeie omfatter eiendeler bestemt som særeie i ektepakt eller fra giver/arvelater. Felleseiet kan skiftes privat eller offentlig. Vanligvis er privat skifte det mest hensiktsmessige ved ektefelleskifte, men begge parter kan kreve offentlig skifte hvis det er nødvendig.

Ved dødsfall kan den gjenlevende under visse betingelser velge å sitte i uskifte eller å gjennomføre skifte. Når et skifte omfatter både ektefelleskifte og fordeling av dødsboet, kalles det et sammensatt skifte. Prosessen begynner med fordeling mellom gjenlevende og dødsboet i henhold til ekteskapsloven før dødsboet avvikles etter arvelovens regler.

Skifte er også betegnelsen på prosessen med å gjøre opp et dødsbo. Ved skifte av dødsbo kan arvingene velge mellom privat skifte eller offentlig skifte. Valget avhenger av eventuelle tvister, deres art og gjelds- og formuesforholdene i boet. Privat skifte er generelt sett den mest økonomiske løsningen og foretrekkes som hovedregel.

Deler og eierskap i felles bolig: Hvem har rettighetene?

22. juni 2023 av Advokaten

felles bolig eierskap, rettigheter i skiftesaker, hvem eier felles bolig, grunnbokregistrering og eierskap, avtale om eierskap i bolig, uskifte og eierskap, gaver i ekteskap og eierskap, tinglysning som utgangspunkt, bevisbyrde i eierskapssaker, finansiering av boligkjøp og eierskap, ansvar for boliggjeld og eierskap, delt ansvar for lånet og eierskap, dokumentasjon av anskaffelse og eierskap, opparbeidelse av eiendomsrett, betydning av arbeid og restaurering, indirekte bidrag til eiendommens verdi, medeierskap i felles prosjekt, rett til medeierskap i bolig, implisitte avtaler om eierskap, juridiske vurderinger av eierskap.

Når det kommer til skiftesaker, er spørsmålet om hvem som eier den felles boligen et vanlig tema. Til tross for hva mange tror, er det ikke avgjørende hvem som står som eier i grunnboken. Det er fullt mulig for begge parter å eie en bolig sammen, selv om den bare er registrert på den ene. Det som er avgjørende, er hva ektefellene eksplisitt eller implisitt har avtalt om eierskapet. For ektefeller blir dette enda mer komplisert, da gaver bare kan gis i ekteskaps form. En avtale om å gi halvparten av huset som gave, uten at dette gjøres i en ektepakt, vil derfor være ugyldig.

Tinglysningen gir imidlertid et utgangspunkt. Det kreves betydelig bevisbyrde for å anse en av partene som eneeier når begge parter er tinglyst som eiere. En ektepakt med gave kan være et slikt bevis. Det kreves mindre bevis for å anse begge som eiere, selv om bare den ene er tinglyst som eier, men tinglysningen danner likevel et utgangspunkt.

Det sentrale vurderingstemaet er hvem som anskaffet eiendommen. Ble dette gjort sammen eller av en av ektefellene alene. Hvordan kjøpet ble finansiert, spiller en stor rolle i denne sammenhengen.

Det er derfor viktig å vurdere hvem som er eller har vært ansvarlig for boliggjelden. Hvis begge parter er ansvarlige for lånet og har vært det siden kjøpet, tyder det på at begge kan være eiere, selv om bare den ene er tinglyst som eier.

Hvis det kan dokumenteres at den ene ektefellen anskaffet eiendommen alene, kreves det mye for at den andre skal anses som medeier. Eiendomsretten må enten ha blitt opparbeidet gjennom en gave (som for ektefeller må gjøres i en ektepakt), eller det må ha vært et betydelig direkte eller indirekte bidrag til eiendommens verdi. Betydelig arbeid i forbindelse med ombygging eller restaurering kan være et slikt bidrag. Videre kan arbeid i hjemmet og med felles barn, som frigjør tid til arbeid med boligen, eller arbeid som genererer inntekt som brukes på boligen, være faktorer som kan føre til medeierskap. I tillegg til bidrag må boligen også ha vært et felles prosjekt som involverer begge parter.

Navigering av Likedelings- og Skjevdelingsmidler i Ekteskap

19. juni 2023 av Advokaten

Innenfor rammen av ekteskapet kommer økonomiske beslutninger ofte med komplekse juridiske implikasjoner. En slik situasjon oppstår når likedelingsmidler blir brukt for å øke verdien på skjevdelingsgjenstander og særeie. I dette blogginnlegget vil vi dykke dypere inn i dette emnet for å gi en forståelse av hvordan dette fungerer i praksis.

Likedeing og Skjevdeling: En Innføring

I henhold til Ekteskapsloven § 58, er likedelingsmidler midlene som vanligvis skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse. På den annen side refererer Skjevdelingsmidler, som definert i Ekteskapsloven § 59, til eiendeler som en ektefelle kan trekke fra denne delingen på grunn av spesifikke forutsetninger.

Når Likedelingsmidler Brukes til å Øke Verdi på Skjevdelingsgjenstander

Hvis en ektefelle bruker likedelingsmidler til å øke verdien på skjevdelingsgjenstander, blir denne verdiøkningen gjenstand for likedeling. Dette ble understreket i NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov, som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.

Et illustrerende eksempel kan være hvis en ektefelle tar med seg en bolig inn i ekteskapet, som ikke er belånt ved inngåelsen av ekteskapet. Dette er en skjevdelingsgjenstand. Hvis ektefellen deretter bruker sin lønn, som er likedelingsmidler, til å øke boligens verdi, vil denne verdiøkningen være underlagt likedeling ved skilsmisse.

Likdedelingsmidler og Særeie

Når det gjelder særeie, er det ikke automatisk at verdiøkningen blir likedelingsmidler hvis likedelingsmidler brukes til å øke verdien på særeie. Imidlertid, under Ekteskapsloven § 63, kan det kreves vederlag for midlene som er brukt. Høyesterett har i Rt 2000 s. 988 forstått den tilsvarende bestemmelsen i ektefelleloven § 19 slik at vederlaget som utgangspunkt skal settes til det beløpet som er brukt.

Hvordan Barnas Eiendeler Behandles ved Skilsmisse

12. juni 2023 av Advokaten

Barnas eiendeler, Skilsmisse, Komplisert, Emosjonell prosess, Barnas interesser, Forståelse, Ekteskapsloven, Deling, Forloddskrav, Daglig omsorg, Økonomisk oppgjør, Historisk kontekst, Skifteloven, Åpenbart urimelig, Behandling, Bankkontoer, Penger, Skifteoppgjør, Likedeling, Fornuftig løsning, Opprette konto, Navigere, Prosess, Vanskelig tid, Foreldre, Beslutninger, Barnas velferd, Juridisk veiledning, Familieprosess, Ektefeller, Arv, Gave, Oppgjør, Rettigheter, Skilsmisseavtale, Barnefordeling, Familierett, Barnefordelingsavtale, Skilsmissebarn, Samværsrett, Barnepass, Foreldremyndighet

Skilsmisse kan være en komplisert og emosjonell prosess, og det er mange elementer å ta hensyn til – spesielt når det gjelder barn og deres eiendeler. Forståelse av hvordan barnas eiendeler behandles ved skilsmisse er avgjørende for å sikre at barnas interesser ivaretas.

Regulering av Barnas Eiendeler

Ekteskapsloven § 61 bokstav e) bestemmer at eiendeler som er kjøpt for spesiell bruk for barna, kan holdes utenfor delingen som forloddskrav av den forelderen som har den daglige omsorgen for barna. Dette betyr at det ikke skal foretas et økonomisk oppgjør knyttet til barnas eiendeler.

Historisk Kontekst

Før innføringen av ekteskapsloven i 1991 var det en lignende regel i skifteloven § 48 andre ledd. I denne regelen var det et forbehold om at regelen bare gjaldt så lenge det ikke medførte et «åpenbart urimelig» resultat. Ved utarbeidelsen av ekteskapsloven fant verken utvalget eller departementet grunn til å videreføre forbeholdet om åpenbart urimelig resultat. Regelen må derfor anses å gjelde selv om det fører til et resultat som kan virke urimelig.

Behandling av Barnas Bankkontoer

Hva skjer med penger som er satt på barnas konto? Dette er ikke en del av skifteoppgjøret. Hvis kontoen derimot står i en av ektefellenes navn, skal dette likedeles hvis midlene ikke stammer fra før ekteskapet eller fra arv eller gave fra andre enn ektefellen. En fornuftig løsning kan være å opprette en egen konto for barnet der midlene settes inn, og at dette holdes utenfor det videre oppgjøret.

Konklusjon

Å navigere i prosessen med skilsmisse kan være utfordrende, men å forstå hvordan barnas eiendeler blir behandlet kan bidra til å lette prosessen. Husk at barnas interesser alltid bør være i sentrum for alle beslutninger som tas. Ved å ha denne kunnskapen, kan foreldrene bedre sikre barnas velferd i en slik vanskelig tid.

Oppgjør etter ekteskapsloven: Hvem er partene og hvordan skjer det?

11. juni 2023 av Advokaten

skifte etter ekteskap, økonomisk oppgjør, partskonstellasjoner, skilsmisseoppgjør, dødsbooppgjør, ektefelleskifte, arverett, uskifte etter død, sammensatt skifte, testamentariske arvinger, særeie, arvelov, oppgjørsregler, økonomisk rettferdighet, arvefordeling, rettigheter ved skilsmisse, formuesdeling, arveoppgjør, skifteprosess, arveprosess, arv etter død, arvekrav, arv og skifte, rettigheter som gjenlevende, avdødes gjeldsansvar, arverettigheter, booppgjør etter død, rettigheter ved ekteskapsoppløsning, arvskifte, arvefordelingsregler, arv og testament

Oppgjør etter ekteskapsloven: Hvem er partene og hvordan skjer det?

Et ekteskap kan avsluttes enten ved skilsmisse eller ved død, og i begge tilfeller må det økonomiske oppgjøret gjennomføres. Dette oppgjøret involverer ulike partskonstellasjoner avhengig av situasjonen.

Først og fremst har vi oppgjøret mellom to ektefeller ved skilsmisse. Når begge parter lever og ekteskapet oppløses, må det gjennomføres et ektefelleskifte mellom dem. Dette oppgjøret reguleres av ekteskapsloven.

Den neste partskonstellasjonen oppstår når en ektefelle står igjen med et dødsbo etter at den andre ektefellen er gått bort. Hvis den gjenlevende ektefellen ikke har rett til å sitte i uskifte eller velger å skifte, må det gjennomføres et oppgjør mellom den gjenlevende ektefellen og dødsboet til avdøde. Dette oppgjøret følger de samme reglene som ved oppgjør mellom ektefeller, men etter at oppgjøret er gjennomført, må dødsboet også skiftes. Dette kalles et sammensatt skifte.

Den tredje partskonstellasjonen involverer to dødsbo. Hvis den siste av de to ektefellene satt i uskifte frem til sin død, må det skiftes mellom de to dødsboene før arven kan gjøres opp. Dette er en enklere prosess hvis ektefellene kun hadde felles barn som arvinger og ikke hadde skrevet testament, da arvingene i begge dødsboene vil være de samme, og det er dermed ikke nødvendig å skille mellom boene.

Hvis det derimot er skrevet testament eller arvingene er ektefellens foreldre, eller hvis en av ektefellene hadde særkullsbarn, vil arvingene til de to dødsboene være forskjellige personer. I slike tilfeller må det skiftes mellom boene før dødsboene kan gjøres opp. Som hovedregel deles formuen i uskifteboet i to like deler, men det finnes unntak fra dette når det gjelder særeie i henhold til arveloven.

Oppgjør etter ekteskapsloven kan dermed involvere ulike partskonstellasjoner og skifteregler, avhengig av om det er skilsmisse eller død som er årsaken til oppgjøret. Det er viktig å være klar over disse forskjellene og følge de relevante reglene for å sikre et rettferdig og korrekt oppgjør mellom partene.

Betydningen av eierforhold ved skilsmisse etter en av ektefellenes død

8. juni 2023 av Advokaten

skifteadvokater Helgeland, eierforhold ved skilsmisse, deling av verdier, eiendelsfordeling, skifte etter dødsfall, skilsmisse etter dødsfall, eierskap og skilsmisse, skjevdelingskrav, forloddskrav, særeie og skilsmisse, gjeldsfradrag, verdideling, arveoppgjør, rettigheter ved skilsmisse, skifteprosess, rettferdig fordeling, juridisk rådgivning, eiendelsverdier, skifteavtale, boligskifte, innbofordeling, rettslige avgjørelser, arverettigheter, ektepakt og eierforhold, likedeling av verdier, skiftebehandling, eiendomsrett og skilsmisse, deling av felles eiendeler, arv etter ektefelles død, boligfordeling ved dødsfall, skilsmisseadvokater Helgeland.

Når et ekteskap tar slutt, står man overfor en rekke utfordringer knyttet til fordeling av verdier og eiendeler mellom ektefellene. I denne sammenhengen spiller eierforhold en viktig rolle, da de kan ha betydning for hvordan skiftet blir gjennomført etter en av ektefellenes bortgang.

La oss utforske betydningen av eierforhold nærmere. Som hovedregel skal verdiene deles likt mellom ektefellene etter ekteskapsloven. Imidlertid kan det være flere grunner til at eierforhold blir viktig i skiftet etter et avsluttet ekteskap.

For det første gir eierskap rett til å beholde selve eiendelen i henhold til ekteskapsloven § 66. Det finnes visse unntak fra denne regelen, spesielt når det gjelder felles bolig og innbo i henhold til ekteskapsloven § 67. Her kreves det imidlertid «særlige grunner» for at en ektefelle skal kunne overta den andre ektefellens eiendel. Når verdien av en eiendel ofte er lav i forhold til bruksverdien, kan det være av stor betydning å kunne beholde eiendelen selv, selv om man må betale halvparten av verdien til den andre ektefellen.

For det andre er skjevdelingskrav og de fleste forloddskrav etter ekteskapsloven § 59 og § 63 knyttet til eiendeler som man selv eier. Det samme gjelder for særeie, som kun kan etableres for de eiendelene man selv eier.

For det tredje vil eierforholdene være av betydning når det gjelder fradrag for annen gjeld i henhold til ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav c.

Og til slutt, eierskap vil spille en rolle når en eller begge ektefellene har mer gjeld enn verdier. Ektefellene har ikke ansvar for den andres gjeld, men det er mulig å gjøre fradrag i gjelden før likedeling. Hvis den andre ektefellen har mer gjeld enn verdier, vil det ikke bli noen utbetaling fra likedelingen, og den andre ektefellen vil derfor ikke betale deg noe for de eiendelene vedkommende beholder.

Eierforhold er altså av avgjørende betydning ved skilsmisse etter en av ektefellenes død. Det er viktig å ha god kunnskap om hvilke rettigheter og begrensninger som gjelder i henhold til loven, samt å søke profesjonell juridisk rådgivning for å sikre en rettferdig og korrekt fordeling av verdier og eiendeler.

Proklama ved skifte: Viktigheten av kunngjøring og fristsettelser

4. juni 2023 av Advokaten

Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, odelsrett, åsetesrett, odelsloven, lovparagraf, odelshevdstid, odlingsjord, odlar, odelsjord, fast eiendom, landbruksdrift, naturlige vilkår, bruksmåte, utnyttelsesmåte, grønnsakdyrking, gartneridrift, produksjonsgrunnlag, vurderingsmomenter, endringer, lovmessigheter, eierskap, landbruksjord, rettigheter, forpliktelser, reguleringer, definisjoner, norske lover, odelsretten, odelslov, jordbruk, norsk lov.

Når et dødsbo skal skiftes, er proklama en viktig del av prosessen. Proklama reguleres av skiftelovens kapittel 12, og dens hensikt er å kunngjøre dødsboets eksistens og gi kreditorene en mulighet til å melde krav. La oss se nærmere på hvordan proklama fungerer og hvilke frister som gjelder.

For det første må proklama kunngjøres på en måte som gir allmennheten tilstrekkelig informasjon. Ifølge loven skal proklamaet kunngjøres to ganger, med minst en ukes mellomrom, i Norsk Lysingsblad og i en avis som er alminnelig lest på stedet. Det er ikke nødvendig at kunngjøringen skjer i samme avis begge gangene.

I selve kunngjøringen blir kreditorene gitt en frist på 6 uker til å melde krav mot avdødes bo. Denne fristen regnes fra siste innrykk i proklama. Det er viktig å merke seg at krav som ikke meldes innen fristen, vil falle bort. Det er imidlertid viktig å merke seg at proklamaet ikke gjelder for pantekrav eller skatte- og avgiftskrav.

I tilfeller der et dødsbo skal skiftes privat, er det nødvendig for arvingene å påta seg ansvaret for avdødes gjeld samt formue. Men før man tar på seg dette gjeldsansvaret, kan det være hensiktsmessig å få en avklaring på gjeldens omfang. For å oppnå dette kan arvingene be retten om å utstede et preklusivt proklama. Alternativt kan proklama også utstedes etter at arvingene har påtatt seg gjeldsansvaret, men da må arvingene selv ta initiativet.

Dersom en arving ønsker at retten skal utstede proklama før boet overtas til privat skifte, må dette gjøres skriftlig ved å henvende seg til retten og samtidig betale gebyret for proklama.

Proklama er dermed en viktig mekanisme som sikrer at kreditorene får anledning til å melde sine krav og at skiftet av dødsboet kan foregå på en ryddig og rettferdig måte. Det er derfor avgjørende å forstå prosessen rundt proklama og følge de fastsatte fristene for å sikre at skiftet blir gjennomført på riktig måte.

Økonomisk navigasjon gjennom skilsmisse: forståelsen av eierskap og dets innvirkning på verdifordeling

30. mai 2023 av Advokaten

Formuesfordeling etter § 76, Skifte av formuen ved manglende arvinger, Departementets rolle ved arveløse dødsfall, Gravferdsutgifter ved formuesfordeling, Arverett og formuesfordeling, Lov om formuesfordeling etter dødsfall, Skifteprosessen når det ikke er arvinger, Departementets oppgaver ved arveløse bo, Eiendomssalg i skiftesaker, Lovlige arvinger og formuesfordeling, Departementets myndighet i skiftesaker, Forskrifter for formuesfordeling, Ansvarlig for gravpleie, Fremtidige gravstellsutgifter, Arvelovens § 76 i praksis, Skiftesaker uten lovlige arvinger, Departementets administrative rolle, Formuesfordeling til frivillig virksomhet, Bestilling av gravstell, Arv til samfunnsnyttige formål, Skift av formue ved testamentmangel, Departementets beslutningsmyndighet, Arveoppgjør uten testament, Forskrifter om gravferdsutgifter, Formuesfordeling og velgjørende formål, Departementets rolle i arvesaker, Skiftesakens utfordringer, Arv og donasjon til frivillige organisasjoner, Skifteprosessen for arveløse dødsfall, Gravstell og formuesfordeling.

Å navigere i økonomiske farvann når et ekteskap opphører kan være både krevende og forvirrende. Ekteskapslovens bestemmelser styrer hvordan verdiene skal fordeles, og utgangspunktet er enkel: en lik fordeling av verdier, uavhengig av hvem som eier hva. Men som alltid, er det visse nyanser i regelverket.

Situasjonen kan bli mer kompleks når det kommer til eierforhold. La oss bryte ned hvordan eierskap påvirker verdideling i fire hovedpunkter:

Fullt ut særeie: Dersom ektefellene har avtalt fullt ut særeie, betyr det at hver enkelt ektefelle beholder sine eiendeler og verdien av disse. Her spiller eierskapet en nøkkelrolle, ettersom det bestemmer hvem som beholder hva.
Skjevdelingskrav: Her blir eierskapet igjen viktig. Skjevdelingskrav kan ikke tas ut i noe den andre ektefellen eier fullt ut, da rådigheten over disse midlene tilhører den som eier dem.
Fradrag for gjeld: Hvem eier hva kan påvirke hvor mye midler man kan trekke fra for gjeld. Det er viktig å merke seg at disse fradragene kun kan tas på det man selv eier.
Mer passiva enn aktiva: I situasjoner hvor en ektefelle har mer gjeld enn eiendeler, vil eierskapet igjen komme i spill. Ektefellen kan overta eiendelen og gjøre fullt ut fradrag for verdien, noe som kan bidra til å unngå betalinger til den andre ektefellen for eiendelen.

Så selv om ekteskapslovens regler om lik fordeling av verdier virker rett frem, er det mange variabler å ta hensyn til. Eierskapet kan ofte være en avgjørende faktor i hvordan verdier fordeles, og det er viktig å være oppmerksom på dette når man navigerer i skilsmisseprosessen.

Hvilken gjeld er begge ektefellene ansvarlige for?

20. mars 2023 av Advokaten

Ektefeller kan ha felles ansvar for gjeld som er pådratt i løpet av ekteskapet. I slike tilfeller kan det bli et spørsmål om hvordan denne gjelden skal fordeles når ekteskapet oppløses. Dette er temaet for ekteskapsloven § 64.

Hvis begge ektefellene er ansvarlige for gjelden, kan hver av dem kreve at den delen av gjelden som faller på den andre ektefellen, blir betalt før delingen. Det kan også kreves at midler av egen formue settes av til dekning av gjelden, eller at sikkerhet blir stilt. Hvis det ikke er satt av tilstrekkelige midler eller stilt sikkerhet, kan det kreves at det overskytende blir sikret av det som tilfaller den andre ektefellen ved oppgjøret.

Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre at begge ektefellene blir ansvarlig for den gjelden de selv har pådratt seg, og at ingen blir tvunget til å bære mer av gjelden enn det de er ansvarlige for. Dette gir også en økonomisk trygghet for begge parter, da det vil begrense risikoen for at en ektefelle sitter igjen med en større gjeldsbyrde enn det som er rimelig.

Det er viktig å merke seg at denne bestemmelsen gjelder kun for gjeld som er pådratt i løpet av ekteskapet, og ikke for gjeld som en av ektefellene hadde før ekteskapet ble inngått. Slike tilfeller reguleres av andre bestemmelser i ekteskapsloven.

I sum er § 64 en bestemmelse som gir begge ektefellene trygghet når det kommer til ansvar for gjeld som begge er ansvarlige for. Det er en viktig bestemmelse som sikrer at begge ektefellene får dekket sine deler av gjelden, og at ingen blir tvunget til å bære mer enn det de selv er ansvarlige for.