Erstatningsrett

Kan jeg holdes ansvarlig for skade kjæredyret mitt gjør?

av
erstatningsansvar for dyr

Skadeerstatningsloven § 1-5 regulerer erstatningsansvar for skade voldt av dyr:

§ 1-5.(ansvar for dyr)

1. Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side å erstatte skade som dyret volder på person eller på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg.
2. Eier og innehaver av hund eller ville dyr som holdes i fangenskap, plikter uansett skyld fra sin side å erstatte også tingskade som dyret volder.
3. Ansvar uten skyld for skade på person, klær eller bruksting som nevnt i nr. 1, gjelder ikke så langt skaden er dekket av en motorvogns trafikkforsikring.​ Ansvar uten skyld etter nr. 2 gjelder ikke skade som hund volder på annen hund eller motorvogn.
4. Skade som voldes av dyr og som ikke går inn under bestemmelsene om ansvar uten skyld i nr. 1 til 3 ovenfor, plikter eier og innehaver å erstatte dersom han har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade.
5. Bestemmelsene i paragrafen gjør ikke noen endring i de særlige regler om ansvar for dyr som er gitt i annen lov​ eller det ansvar uten skyld som følger av alminnelige erstatningsregler

Hvem er ansvarlig? Eier eller innehaver. Med innehaver menes den som har dyret i sin besittelse når skade oppstår. Hvis en venn av deg passer hunden mens du er på ferie vil han være ansvarlig for skaden hunden gjør på dette tidspunktet. Dette fordi han vil være den nærmeste til å avverge skade.

Hva erstattes? For det første erstattes skader på person eller på klær og andre vanlig bruksting mens noen har det på seg. For disse tilfellene gjelder et objektivt ansvar. Det vil si ansvar uansett skyld.

Tingskader utover dette erstattes bare hvis eier/innehaver har utvist feil eller forsømmelse. Fra dette er det imidlertid et unntak og det gjelder hvis det skadevoldende dyret er en hund eller ville dyr som holdes i fangenskap. I disse tilfellene gjelder det igjen et objektivt ansvar.

Hvor mye kan man få erstattet? Erstatningen fastsettes etter alminnelige erstatningsregler. Det vil si:

Tingskade: Dekke skadelidtes økonomiske tap. Hverken mer eller mindre

Personskade: Erstatning for lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden. Også menerstatning kan kreves.

Erstatning etter frifinnelse

av

Oslo tingrett har tilkjent frifunnet mann den høyeste erstatningen som så langt er tilkjent noen etter en norsk frifinnelse. Mannen var tiltalt i Yara-saken og ble tilkjent kr 35 millioner i erstatning fra staten, blant annet for tapt lønn, bonus og pensjon. Mannen fikk ikke fullt medhold for sitt krav, men er tilkjent en betydelig sum. Du kan lese mer om denne saken på Rett24 sine nettsider.

Erstatning ved henleggelse og frifinnelse

av

Den som har vært siktet i en straffesak som er blitt henlagt, og den som er blitt frifunnet i en rettskraftig dom, kan kreve oppreisningerstatning for den påkjenningen som etterforskningen har medført. I slike saker har man krav på fri rettshjelp for å skrive erstatningssøknaden. Etter straffeprosessloven § 446 andre ledd kan en slik søknad ikke avslås på grunn av at politiet tror vedkommende har utvist straffeskyld.

Har man vært pågrepet eller varetektsfengslet i mer enn 4 timer har man krav på erstatning etter fastsatte satser etter § 447 første ledd.

Hvis det er rimelig har man også krav på erstatning uten å ha vært varetekstfengslet etter § 447 andre ledd. Som regel vil det være rimelig med erstatning hvis man er blitt beskyldt for noe alvorlig.

Kan barn bli erstatningsansvarlig?

av

 

I skadeerstatningsloven er det inntatt en lovbestemmelse om barns ansvar.

§ 1-1.(barns ansvar.)

Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.

Barn og ungdom under 18 år pålegges som utgangspunkt et ansvar for de skader de volder med forsett eller uaktsomhet. Bestemmelsen gir imidlertid anvisning på en rimelighetsvurdering. Erstatning skal kun betales dersom det er rimelig under hensyn til

  • alder
  • utvikling
  • utvist atferd
  • økonomisk evne og
  • forholdene ellers

Når det gjelder barnets alder er det ingen nedre aldersgrense i loven. Det er imidlertid sagt i forarbeidene til bestemmelsen at det bare i klart ekstraordinære tilfeller vil bli tale om å pålegge barn under skolepliktig alder ansvar.

Rimelighetskriteriet går både på om erstatning skal ilegges og på selve erstatningsutmålingen. Hovedregel i norsk erstatningsrett er «full erstatning». Dette er ikke målsetningen der barn er skadevolder. Det skal her legges vekt på hva som er en rimelig løsning. Det er ikke lovgivers mening at barnet skal bli 18 år med en betydelig gjeldsbyrde.

Når barn volder skade oppstår også spørsmålet om foreldrenes ansvar. Det er inntatt en egen bestemmelse om foreldrenes ansvar i § 1-2:

§ 1-2.(foreldres ansvar m.v.)

1. Foreldre​ plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hindre skadeforvoldelse.

2. Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5.000 kroner for hver enkelt skadevolding.

Bestemmelsens nr. 1 gir uttrykk for et tilsynsansvar. Foreldrene blir ansvarlige der de har latt det mangle på «tilbørlig tilsyn».

Bestemmelsens nr. 2 er en særregel om et objektiv foreldreansvar. Det vil si at foreldrene blir ansvarlig uansett om de kan klandres for manglende tilsyn eller andre forhold. Dette ansvaret er begrenset oppad til kr 5000 og skal som hovedregel deles mellom foreldrene.

Ring oss