Mangler ved fast eiendom – hva utgjør en mangel – bustadoppføringsloven

Hva som utgjør en mangel kan i noen tilfeller være vanskelig å vurdere. Bustadoppføringsloven § 25 angir at «Det ligg føre mangel dersom resultatet ikkje er i samsvar med dei krava som følgjer av avtalen​ eller av føresegnene i §§ 7, 9 og 13. Mangel ligg likevel ikkje føre dersom avviket kjem av forhold på forbrukarens side. Mangel ligg òg føre dersom resultatet ikkje er i samsvar med offentlegrettslege krav som er stilt i lov eller i medhald av lov. Dette gjeld likevel ikkje dersom tilhøva viser at forbrukaren for…

Continue reading »

Mangler ved fast eiendom – reklamasjonsfrister

gravferd

Bustadoppføringsloven § 30 angir at man mister retten til å gjøre en mangel gjeldende dersom man ikke reklamerer innen rimelig tid. Hva som er rimelig tid vil variere noe ut fra omstendighetene i den enkelte sak, men rettspraksis fra Høyesterett har satt grensen på rundt to måneder. Den samme fristen går igjen i avhendingsloven § 4-19, slik at fristen er den samme om du har kjøpt ny brukt bolig eller en helt nyoppført bolig. For nyoppførte boliger kan kontrakten operere med en kortere frist, noen…

Continue reading »

Mangler ved fast eiendom

skilsmisseadvokat

Dersom du har kjøpt fast eiendom og oppdager feil eller mangler kan du ha en reklamasjonsmulighet ovenfor selger eller den som har oppført boligen. Disse to ulike situasjonene reguleres gjennom to lovsett, avhendingsloven hva gjelder kjøp av brukt bolig og bustadoppføringsloven hva gjelder kjøp av nyoppført bolig. Lovene angir noe forskjellige fremgangsmåter og det kan være lurt å sette seg inn i hva som gjelder for din situasjon dersom du skulle oppleve at noe er galt med en bolig du har kjøpt. Du kan lese…

Continue reading »

Eiendomssalg uten bruk av megler

I disse digitale tider blir det stadig mer vanlig å selge boligen selv. Mange banker krever at oppgjøret foretas gjennom såkalr oppgjørsmegler, dette kan da være enten en eiendomsmegler eller en advokat som oppfyller vilkårene. Bruk av megler- eller advokattjenester en sikkerhet ved transaksjoner som innebærer store formuesverdier. Både kjøper og selger får da en sikkerhet for at avtalen oppfylles, og banken er sikker på at deres panteobligasjoner tinglyses som forutsatt. Vi i Advokatfirmaet Wulff AS har lang erfaring med eiendomsoppgjør.  Vi utformer da dokumentene for…

Continue reading »

Når kan man sette opp en vindmølle uten å måtte søke tillatelse til det?

Tenker du å sette opp en vindmølle til bruk på hytta? Er du usikker på om du må be om tillatelse til å gjennomføre prosjektet ditt. Dette er de reglene du skal være klar over: Energiloven konstaterer at for vindkraftverk på land setter energilovforskriften § 3-1 grensen for når anlegget må ha konsesjon til 1 MW installert effekt eller mer enn fem vindturbiner.  Altså en del høyere enn hva som vil være naturlig på en hytte eller til privat bruk.Hvis du ikke eier tomten må…

Continue reading »

Gjerdeplikt

Gjerdelovens hovedregel er at man har rett til å sette opp gjerde på grenselinjen, og kostnadene til dette dekkes selv. Gjerdeloven § 7 hjemler imidlertid gjerdeplikt for naboen. Etter gjerdeloven § 8 skal utgiftene ved gjerdeplikt deles mellom naboene: § 7.Der grannegjerde er til nytte for eigedomane kvar for seg, kan granne krevje gjerdehald av granne,​ så framt det er klårt at samanlagt for båe eigedomane er nytta av gjerdehaldet større enn kostnaden.Gjerde som er der frå før, må ikkje leggjast ned utan vedlikehaldskostnaden er større…

Continue reading »

Nabovarsel

Nabovarsel er varsel til naboene om at det planlegges og iverksette tiltak. Naboene blir da gitt anledning til å gjøre innvendinger hvis de mener tiltaket vil være til skade eller ulempe for deres eiendom. Bestemmelser om nabovarsel finnes i naboloven og plan- og bygningsloven. Naboloven § 6: Når nokon vil gå i gang med planting, graving, bygging, industriverksemd eller anna tiltak som kan verta til skade eller ulempe på granneeigedom, skal han varsla grannen i rimeleg tid føreåt.​1Er det ikkje råd å finna den som…

Continue reading »

Tinglysing av veirett

Lov om tinglysing regulerer hva som kan tinglyses. Kapittel 3 i loven gjelder tinglysing til fast eiendom: § 12.Såfremt ikke annet er bestemt ved lov,​ kan et dokument bare registreres i grunnboken​ når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom En veirett kan tinglyses. Når veiretten tinglyses blir det ført i grunnboken til eiendommen. Rettigheten følger eiendommen ikke eieren. Det vil si at hvis eiendommen blir solgt utgjør veiretten en heftelse på…

Continue reading »

Hva er matrikkelen?

Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygning, boliger og adresser. Bestemmelser om matrikkelen er inntatt i lov om eiendomsregistrering (matrikkellova). Formålet med loven er å sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelig register over alle faste eiendommer i langet og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagte, jf. § 1. Matrikkelen skal inneholde opplysninger om den eiendom som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eiendom jf. § 4. Registeret viser også grensene…

Continue reading »

Gjerdeplikt og gjerderett

Uenigheter om gjerdehold er en kilde til konflikt mellom naboer. Mange spørsmål kan i de store linjer løses gjennom lov om grannegjerde (grannegjerdeloven eller bare gjerdeloven). Denne loven gjelder bare der hvor det ikke er avtalt noe eller hvor noe annet følger av særlige rettsforhold. Dette kan være ekempelvis forskrifter, reguleringplaner, jordskiftedommer etc. Lovens § 3 sier at gjerdet skal være laget og vedlikeholdt slik at det ikke er til skade for folk eller husdyr. Gjerdet skal i utgangspunktet stå i delelinjen mellom to eiendommer,…

Continue reading »