Navigasjon gjennom Ferieloven § 10 – Utforsking av Beregning av Feriepenger

testamentariske formkrav, gyldighet av testament, testamentarisk signatur, vitnebekreftelser, testatoren og vitnene, arvelovens § 42, testamentariske krav, skriftlig bekreftelse, testamentsgyldighet, formelle krav for testament, vitner i testament, testatorbekreftelse, testamentarisk signaturbekreftelse, testamentets legitimitet, testamentarisk ugyldighet, rettslig krav for testament, testamentarisk signaturregel, testamentariske vitner, testatordokument, arvelovens formkrav, testamentet og vitnebekreftelser, digitalt testament, digitale testamenter, Kongens forskrift om digitale testamenter, digitale testamentkrav, formkrav for digitale testamenter, testamentsdokumentasjon, vitnebekreftelse i digitale testamenter, testamenter og juridiske retningslinjer, testamentets bindende karakter, testamentssikkerhet.

Feriepenger er en essensiell del av arbeidsretten i Norge, og det kan være vanskelig å forstå hvordan de beregnes. I dette innlegget vil vi dykke dypere inn i Ferieloven § 10, som gir oss reglene for beregning av feriepenger.

Feriepengegrunnlaget (§ 10.1)

Ifølge ferieloven § 10.1, beregnes feriepenger på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Det er viktig å merke seg at feriepengegrunnlaget ikke inkluderer visse typer inntekt, som dekning av utgifter til bilhold, kost, losji, og noen andre ytelser. Det er også verdt å merke seg at visse typer ytelser, som feriepenger utbetalt i opptjeningsåret, andel av nettoutbytte, fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie, og verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser, ikke er inkludert i feriepengegrunnlaget.

Den alminnelige prosentsats (§ 10.2)

Ferieloven § 10.2 fastsetter at arbeidstaker har rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget.

Forhøyet prosentsats for arbeidstakere over 60 år (§ 10.3)

For arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie, øker prosentsatsen for beregning av feriepenger med 2,3 prosentpoeng, ifølge ferieloven § 10.3.

Opptjening av feriepenger under sykdom, foreldrepermisjon m.v. (§ 10.4)

Ferieloven § 10.4 utvider definisjonen av arbeidsvederlag til å inkludere visse typer utbetalinger fra folketrygden, slik som sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger. Dette betyr at arbeidstakere fortsatt kan opptjene feriepenger under slike forhold.

Opptjening av feriepenger under militær og sivil plikttjeneste (§ 10.5)

Ferieloven § 10.5 gir arbeidstakere som utfører pliktig militærtjeneste eller tjeneste i Sivilforsvaret eller Heimevernet, rett til å opptjene feriepenger hos sin arbeidsgiver for opptil 3 måneder hvert opptjeningsår.

Fravikelighet (§ 10.6)

Til slutt, ferieloven § 10.6 gir rom for fleksibilitet, ved å tillate at reglene om beregning av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale.

Som vi har sett, gir ferieloven § 10 en omfattende guide til hvordan feriepenger beregnes i Norge. Den dekker et bredt spekter av situasjoner, fra den alminnelige prosentsats for de fleste arbeidstakere til spesielle bestemmelser for de over 60 år, og for de som er syke, på foreldrepermisjon, eller utfører pliktig tjeneste.

Hver arbeidstaker har sin unike situasjon, og det er viktig å forstå hvordan din spesifikke situasjon påvirker dine rettigheter og forpliktelser i henhold til ferieloven. Ikke glem at selv om denne loven gir en generell ramme, kan det være variasjoner og justeringer basert på individuelle arbeidsavtaler og tariffavtaler.

Å forstå hvordan feriepenger beregnes kan virke som en krevende oppgave, men med litt tid og innsats kan du bli kjent med reglene og hvordan de gjelder for deg. Husk at det alltid er lurt å søke juridisk rådgivning hvis du er usikker på dine rettigheter eller plikter.

Forståelse av Norsk Ferielov § 9: Analyse av Ferieavvikling under Sykdom, Permisjon, Arbeidskamp m.m.

Forståelse av Norsk Ferielov § 9: Analyse av Ferieavvikling under Sykdom, Permisjon, Arbeidskamp m.m.

Navigering i kompleksiteten av norsk arbeidsrett kan være en utfordring, spesielt når det gjelder feriebestemmelser i spesielle situasjoner som sykdom, permisjon, og arbeidskonflikter. Ferieloven § 9 tar for seg disse omstendighetene.

Ferieavvikling under sykdomsfravær

Ifølge § 9, har en arbeidstaker som blir helt arbeidsufør før ferien rett til å kreve ferien utsatt til senere i ferieåret. For å gjøre dette, må kravet dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag før ferien skulle ha startet. Hvis en arbeidstaker blir helt arbeidsufør i løpet av ferien, kan de også kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret.

Ferieavvikling under foreldrepermisjon

Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger. Dette gjelder også under permisjon som fedre og andre omsorgspersoner har i tilknytning til fødsel. Arbeidstaker kan kreve å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger.

Ferieavvikling under militærtjeneste og annen plikttjeneste

En arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til tid hvor arbeidstaker utfører pliktig tjeneste, som militærtjeneste, Heimevernet, Sivilforsvaret, eller repetisjonsøvelse i Forsvaret. Hvis plikttjeneste faller sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av de virkedager ferie hvor plikttjeneste er blitt utført.

Ferieavvikling under arbeidskamp

Under lovlig arbeidskamp (streik eller lockout) kan ferie fastsettes og kreves avviklet i samsvar med reglene i §§ 6 og 7. Arbeidsgiver kan ikke endre tiden for fastsatt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp. Hvis arbeidsgiver unnlater å utbetale feriepenger, kan fastsatt ferie ikke anses som avviklet under fraværet.

Ferieloven § 9 sikrer rettferdig behandling av arbeidstakere i ulike situasjoner. Den understreker viktigheten av å respektere arbeidstakers rettigheter i situasjoner der de kan være særlig sårbare, som under sykdom, permisjon, plikttjeneste, eller arbeidskonflikter. Å forstå og respektere disse rettighetene er essensielt for å opprettholde et sunt og rettferdig arbeidsmiljø.

Arbeidsgiverne har en plikt til å gi arbeidstakere rom for å ta vare på deres fysiske og mentale helse, samt oppfylle deres personlige forpliktelser, som foreldrepermisjon eller obligatorisk militærtjeneste. På samme måte, i tilfelle av lovlig arbeidskamp, er det avgjørende å respektere arbeidstakerens rett til å engasjere seg i kollektive handlinger for å fremme deres interesser, uten å bli straffet med ulempelige endringer i deres ferieplaner.

Til slutt, det er verdt å merke seg at disse reglene er utformet for å beskytte arbeidstakeren og kan ikke fravikes til arbeidstakerens ulempe. Det er derfor avgjørende at arbeidsgivere forstår disse reglene og implementerer dem i sin organisasjonspolitikk og praksis. Dette vil sikre at organisasjonen opererer innenfor lovens grenser, og fremmer en kultur av respekt og støtte til arbeidstakerens rettigheter.

Forståelse av Norsk Ferielov § 8: En Guide til Ferieavvikling i Oppsigelsestid

Forståelse av Norsk Ferielov § 8: En Guide til Ferieavvikling i Oppsigelsestid

Å navigere i norsk arbeidslov kan være utfordrende, spesielt når det gjelder feriebestemmelser i forbindelse med oppsigelse. Ferieloven § 8, som handler om ferieavvikling i oppsigelsestid, er en slik kritisk bestemmelse. I dette innlegget skal vi nøye gå gjennom denne bestemmelsen for å gjøre den lettere å forstå.

Oppsigelse fra arbeidsgiver

Når en arbeidsgiver gir en oppsigelse, kan de ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til tid hvor oppsigelsesfristen løper. Dette gjelder med mindre oppsigelsesfristen er 3 måneder eller lengre. Arbeidstakeren har også rett til å motsette seg at allerede fastsatt ferie avvikles i slike tidsrom før fratreden.

Oppsigelse fra arbeidstaker

I tilfelle av oppsigelse fra arbeidstakerens side, kan ferie fastsettes og avvikles i henhold til §§ 6 og 7 i ferieloven. Dette betyr at arbeidstakeren kan avvikle ferien i løpet av oppsigelsestiden, forutsatt at de vilkårene som er satt i de nevnte paragrafene, er oppfylt.

Endring av tiden for fastsatt ferie

Tiden for fastsatt ferie kan ikke endres uten arbeidstakers samtykke på grunn av oppsigelse, med mindre vilkårene i § 6 nr. 3 er oppfylt. Dette sikrer at arbeidstakerens rettigheter blir ivaretatt, selv i tilfelle oppsigelse.

Rett til å kreve ferie lagt til oppsigelsestid

Arbeidstakeren har rett til å kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret, jf § 7 nr. 1 og 2. Imidlertid kan ikke en arbeidstaker som selv sier opp sin stilling etter 15. august, kreve at ferie legges til tiden før 30. september.

Fravikelighet

Reglene i denne paragrafen kan ikke ved avtale fravikes til skade for arbeidstaker før oppsigelse har funnet sted. Dette betyr at ingen avtale kan endre eller omgå disse reglene på en måte som er skadelig for arbeidstakeren.

Å forstå disse bestemmelsene er avgjørende for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Det sikrer at alle parter er klar over sine rettigheter og forpliktelser i forbindelse med ferieavvikling i oppsigelsestid. Dette kan bidra til å minimere konflikter og misforståelser, og sikre en jevn overgang i tilfelle oppsigelse.

Forståelse av Norsk Ferielov § 7: Veiledning i Tiden for Ferie

ekteskapslov, § 4, ekteskapsforbud, nytt ekteskap, tidligere ekteskap, registrert partnerskap, ekteskapelig status, opphør av ekteskap, skilsmisse, ektefelles død, lovverk, juridisk integritet, ekteskapelige rettigheter, rettighetsbeskyttelse, rettighetsavslutning, formell prosess, rettslig oppløsning, rettskraftig dom, bevilling, ekteskapsbevis, beviskrav, ekteskapsprosedyrer, rettmessig oppløsning, juridisk bindende forhold, lovbeskyttelse, rettferdig håndtering.

Det kan være en utfordring å navigere gjennom de mange bestemmelsene i norsk arbeidslov, særlig når det gjelder feriebestemmelser. En av de mest sentrale delene av loven er Ferieloven § 7, som dreier seg om tiden for ferie. I dette innlegget vil vi gå grundig gjennom denne bestemmelsen og prøve å forklare den i enklere termer.

Hovedferien
Hovedferien er en viktig del av ferieloven. Ifølge § 7 kan en arbeidstaker kreve at hovedferie, som omfatter 18 virkedager, blir gitt i hovedferieperioden mellom 1. juni og 30. september. Dette gjelder dog ikke for arbeidstakere som tiltrer etter 15. august i ferieåret.

Det er også viktig å merke seg at dersom ferien er fastsatt i perioden mellom 1. juni og 30. september, og utsettes i henhold til § 9, kan den ikke kreves avviklet på et senere tidspunkt i denne perioden. Arbeidstakere som har hatt permisjon med foreldrepenger i hele hovedferieperioden, kan motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp.

Restferien
Restferien er en annen viktig del av ferien. I henhold til ferieloven § 7 kan arbeidstaker kreve at restferien, som omfatter 7 virkedager, blir gitt samlet innenfor ferieåret.

Forskuddsferie og overføring av feriedager
Det er også mulig å inngå skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieåret. Det er imidlertid ikke mulig å avtale forskuddsferie og overføring av ferie ut over dette.

Dersom ferie ikke er avviklet i henhold til lovens bestemmelser, eller på grunn av forhold som nevnt i § 9 nr. 1 og 2, skal den overføres til det påfølgende ferieåret. Hvis manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver, kan arbeidstakeren i tillegg til overføring kreve erstatning etter § 14.

Fravikelighet
Reglene i Ferieloven § 7 om tiden for ferie innen ferieåret kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale. Dette betyr at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå individuelle avtaler som avviker fra standardbestemmelsene, så lenge de er i samsvar med tariffavtaler og ikke bryter med andre lover.

Å forstå disse reglene er viktig for både arbeidsgivere og arbeidstakere, for å sikre at alle rettigheter og forpliktelser rundt

ferieavvikling blir ivaretatt på en rettferdig og lovlig måte.

Oppsummering

Ferieloven § 7 legger grunnlaget for hvordan og når ferie skal avvikles i Norge. Det er viktig at både arbeidsgivere og arbeidstakere har en dyp forståelse av denne bestemmelsen for å sikre at ferieavviklingen skjer i henhold til loven.

Hovedferien, som utgjør 18 virkedager, bør vanligvis tas i perioden mellom 1. juni og 30. september, mens restferien (7 virkedager) kan kreves tatt samlet innenfor ferieåret. Arbeidstakere og arbeidsgivere kan også inngå skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie og overføring av feriedager til det påfølgende ferieåret, men det er begrensninger på dette.

Dersom ferie ikke avvikles i henhold til loven, skal den overføres til det påfølgende ferieåret. I noen tilfeller kan arbeidstaker også kreve erstatning.

Endelig er det mulig å fravike noen av reglene i Ferieloven § 7 gjennom tariffavtaler eller andre avtaler. Dette gir en viss grad av fleksibilitet, men det er viktig at slike avtaler ikke bryter med lovens intensjoner eller andre relevante lover.

Vi håper at dette innlegget har gitt deg en bedre forståelse av Ferieloven § 7 og hvordan den styrer tiden for ferie i Norge. Husk at det alltid er en god idé å konsultere med en juridisk ekspert eller fagforening hvis du har spørsmål om dine rettigheter og forpliktelser i henhold til ferieloven.

Forstå Norsk Ferielov § 6: Veiledning i Feriefastsetting, Endring og Erstatning

testamentets vitnenes påtegning, vitnebekreftelse på testament, arveloven § 43, betydningen av vitnenes påtegning, påtegning i testament, vitners rolle i testament, dokumentasjon av testament, beviskraft av vitnebekreftelse, påtegningskrav for testament, testamentets legitimitet, vitners bekreftelse, formkrav i arvelov, testamentets gyldighet, vitnebekreftelse og testament, påtegningsinnhold, datering av påtegning, vitners identifisering, bevis for testament, vitneerklæring, testamentarisk vilje, påtegningens funksjon, juridisk dokumentasjon, arveplanlegging, vitnebekreftelse i arv, testamentariske forhold, arveprosessen, testament og formkrav, vitners vitnesbyrd, påtegningsbekreftelse, testamentarisk dokumentasjon.
Navigere gjennom lovens komplekse detaljer kan være en utfordring, spesielt når det kommer til ferielovgivning. En av de mest sentrale bestemmelsene er Ferieloven § 6, som handler om feriefastsetting, endring og erstatning. La oss dykke inn i denne bestemmelsen og belyse dens betydning i enklere termer.

Hvem som bestemmer tiden for ferie

Ifølge Ferieloven § 6, har arbeidsgiveren ansvaret for å diskutere fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med arbeidstakerne eller deres tillitsvalgte i god tid før ferien. Dersom enighet ikke oppnås, har arbeidsgiveren rett til å fastsette tiden for ferien innenfor grensene som er angitt i §§ 7-9.

For arbeidstakere over 60 år er det spesielle bestemmelser. De kan selv bestemme tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre noe annet er avtalt. Denne ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen.

Underretning

Arbeidstakere har rett til å bli informert om feriefastsettingen så tidlig som mulig, og senest 2 måneder før ferien begynner, med mindre det er særlige grunner til at dette ikke er mulig. Arbeidstakere over 60 år skal gi arbeidsgiveren minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferie.

Endring av fastsatt feriefritid, erstatning mv.

Noen ganger kan uforutsette hendelser føre til at arbeidsgiveren må endre tiden for en allerede fastsatt ferieperiode. Dette kan bare skje når avvikling av den opprinnelig fastsatte ferien vil føre til betydelige driftsproblemer, og det ikke er mulig å finne en stedfortreder.

Arbeidsgiveren skal drøfte en slik endring med arbeidstakeren på forhånd, og arbeidstakeren har rett til å ha en tillitsvalgt til stede under denne drøftingen. Arbeidstakeren har også rett til å kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien.

Fravikelighet

Reglene i Ferieloven § 6 kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale. Dette betyr at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå individuelle avtaler som avviker fra standardbestemmelsene, så lenge de er i samsvar med tariffavtaler og ikke bryter med andre lover.

Å forstå disse reglene er avgjørende for både arbeidsgivere og arbeidstakere, for å sikre at rettighetene og forpliktelsene som gjelder ferie blir fulgt. Ved å ha en grundig forståelse av Ferieloven § 6, kan du være trygg på at dine rettigheter og plikter blir ivaretatt, og at eventuelle uenigheter eller misforståelser kan løses på en rettferdig og lovlig måte.

Det er viktig å merke seg at selv om arbeidsgiver har rett til å fastsette ferietidspunktet, skal dette gjøres i samråd med arbeidstakeren. Åpen kommunikasjon og forståelse for hverandres behov kan bidra til en smidig og problemfri ferieplanlegging.

For arbeidstakere over 60 år gir Ferieloven § 6 en unik mulighet til selv å bestemme når ekstraferien skal avvikles. Dette gir en større grad av fleksibilitet og anerkjenner behovet for hvile og avslapning i denne aldersgruppen.

Når det gjelder endringer i ferieplanen, er det avgjørende å forstå at disse bare kan gjøres under visse forutsetninger, og at arbeidstaker har rett til erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en slik endring. Dette sikrer at arbeidstaker ikke lider økonomisk tap på grunn av uforutsette hendelser som kan påvirke virksomhetens drift.

Fravikeligheten i Ferieloven § 6 gir også rom for skreddersydde løsninger gjennom tariffavtaler eller individuelle avtaler. Dette gir arbeidsgivere og arbeidstakere frihet til å tilpasse feriebestemmelsene til deres spesifikke behov og forhold, uten å bryte loven.

Å navigere gjennom Norsk Ferielov kan være en utfordring, men en dyptgående forståelse av Ferieloven § 6 kan være en verdifull ressurs. Enten du er arbeidsgiver eller arbeidstaker, vil denne kunnskapen hjelpe deg å forstå dine rettigheter og plikter, sikre en rettferdig og lovlig avvikling av ferien, og bidra til et positivt og produktivt arbeidsmiljø.

Navigering av Norsk Ferielov § 5: En dyptgående forståelse av feriefritidens lengde

Navigering av Norsk Ferielov § 5: En dyptgående forståelse av feriefritidens lengde
Å forstå innsiktene i norsk arbeidslov kan være utfordrende, spesielt når det kommer til feriebestemmelser. En av de mest kritiske delene av loven er Ferieloven § 5, som handler om feriefritidens lengde. La oss gå gjennom denne bestemmelsen sammen, og forsøke å forklare den i enklere termer.

Alminnelig feriefritid

Først og fremst, etter loven, skal arbeidsgivere gi sine arbeidstakere 25 virkedager med feriefritid hvert år. Med “virkedager” menes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Dette betyr at arbeidstakere i Norge har rett til et minimum av fire ukers og en dags ferie hvert år, som kan tas sammenhengende eller deles opp etter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år

Ferieloven tar også hensyn til eldre arbeidstakere. De som fyller 60 år i løpet av ferieåret har rett til seks ekstra virkedager med ferie. Dette er en rettighet som anerkjenner behovet for mer hvile for de som har oppnådd denne aldersmilepælen.

Feriens lengde ved ansettelse i ferieåret

Det er også bestemmelser for dem som begynner i en ny jobb i løpet av ferieåret. Hvis arbeidstakeren starter jobben senest 30. september, har de rett til full feriefritid. Starter de etter denne datoen, har de rett til seks virkedager ferie. Det er imidlertid viktig å merke seg at arbeidstakeren bare kan kreve denne ferien hvis det ikke allerede er tatt full ferie hos en tidligere arbeidsgiver i det samme ferieåret.

Tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv

Ferieloven tar hensyn til de unike forholdene for søndags- og skiftarbeidere. De har rett til en ekstra fridag enten umiddelbart før eller etter ferien hvis ferieperioden omfatter minst seks virkedager. Det er også bestemmelser for arbeidstakere som krever en pause på minst 16 timer før og etter ferien, men dette gjelder bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 18 virkedager.

Arbeidstaker uten full opptjening

Arbeidstakere kan kreve feriefritid uavhengig av hvor mye feriepenger de har opptjent. Men hvis feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet, kan arbeidstakeren motsette seg avvikling av ferie. Dersom en virksomhet helt eller delvis stenger ned på grunn av ferie

Hvem er omfattet av den norske ferieloven?

matloven, næringsmiddeltrygghet, etterlevelse av matloven, matproduksjon, mattrygghet, lov om matproduksjon, kontrolltiltak, matvaresikkerhet, hygienisk drift, matkvalitet, matvareproduksjon, lovkrav for matindustrien, matproduksjonsregulering, mattrygghetsforskrifter, næringsmiddelindustri, matvaresikkerhetsstandarder, matsikkerhet, matindustriens ansvar, matlovgivning, mattrygghetskontroll, etterlevelsesplikt, matproduksjonskjeden, matvarekontroll, matindustrielle retningslinjer, matvareetikettering, lovkrav for næringsmidler, matlovgivning i Norge, mattrygghetsforvaltning, matindustrielle standarder, næringsmiddelproduksjon, advokat

Den norske ferieloven er en viktig del av arbeidslivet i Norge. Den sørger for at alle arbeidstakere har rett til en viss mengde ferie hvert år, og at de får feriepenger for å dekke utgiftene sine i ferien. Men hvem er det egentlig loven omfatter? La oss se nærmere på dette.

Arbeidstakere

Først og fremst omfatter ferieloven alle som utfører arbeid i annens tjeneste, eller med andre ord, alle arbeidstakere. Dette betyr at uansett hva slags arbeid du gjør, og uavhengig av om du jobber fulltid eller deltid, har du rett til ferie etter denne loven.

Arbeidstakere på skip

For arbeidstakere på skip har Kongen rett til å fastsette de nærmere regler som er nødvendige på grunn av forholdene i sjøfarten. Dette betyr at loven kan fravike noe for disse arbeidstakerne, men noen viktige bestemmelser kan ikke fravikes. Disse inkluderer lengden på feriefritiden og prosentsatsene for feriepenger.

Svalbard

Når det gjelder Svalbard, kan Kongen ved forskrift bestemme at loven eller deler av den skal få anvendelse på øygruppen. Dette betyr at det kan være noen forskjeller i hvordan loven anvendes der sammenlignet med fastlandet.

Likeverdige ordninger

Det er også viktig å merke seg at Departementet kan bestemme at loven eller enkelte av dens bestemmelser ikke skal gjelde for grupper av arbeidstakere som ved regulativ, tariffavtale eller på annen måte er sikret en ferieordning som etter en helhetsvurdering er minst like fordelaktig som ordningen etter denne lov. Dette betyr at noen grupper av arbeidstakere kan ha en annen type ferieordning, så lenge den samlede ordningen er like god som den loven foreskriver.

Utsendte arbeidstakere

Til slutt, gjelder loven også for utsendte arbeidstakere. Dette er arbeidstakere som er sendt til Norge for å jobbe, og som er omfattet av arbeidsmiljøloven § 1-7. Departementet gir forskrift om lovens anvendelse for disse arbeidstakerne.

Et dypdykk i Ferieloven § 11 – Utforsking av Utbetaling av Feriepenger

Et dypdykk i Ferieloven § 11 - Utforsking av Utbetaling av Feriepenger

Å forstå hvordan feriepenger utbetales er en viktig del av å navigere i arbeidslivet i Norge. I denne artikkelen tar vi for oss Ferieloven § 11, som gir oss reglene for utbetaling av feriepenger.

Alminnelige regler (§ 11.1)
Ferieloven § 11.1 fastslår at feriepenger som er opptjent det foregående året, skal utbetales på siste vanlige lønningsdag før ferien. Dersom ferien deles, skal også feriepengene fordeles tilsvarende. Men det er verdt å merke seg at arbeidstaker kan kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tar til.

Feriepenger for ikke avviklet ferie (§ 11.2)
Hvis feriefritid overføres til neste ferieår, vil feriepengene for den overførte delen bli utbetalt når ferien tas, som bestemt i § 11.1.

Utbetaling ved opphør av arbeidsforhold (§ 11.3)
Når et arbeidsforhold avsluttes, skal alle opptjente feriepenger utbetales på siste vanlige lønningsdag før fratreden. Det kan dog være en del av feriepengene som ikke lar seg beregne innen dette tidspunktet, og disse kan utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret.

Utbetaling ved arbeidskamp (§ 11.4)
I tilfelle arbeidstakeren fratrer i forbindelse med lovlig arbeidskamp (streik eller lockout), utløser dette ikke betalingsplikt i henhold til § 11.3. Derimot vil feriepenger for ferie som allerede er fastsatt, eller som senere fastsettes, bli utbetalt i samsvar med bestemmelsene i § 11.1.

Utbetaling ved dødsfall (§ 11.5)
Hvis en arbeidstaker dør, skal alle opptjente feriepenger utbetales til boet sammen med det avsluttende lønnsoppgjøret.

Utbetaling fra solidaransvarlig (§ 11.6)
I tilfeller der en solidaransvarlig oppdragsgiver utbetaler arbeidsvederlag til en arbeidstaker, skal feriepenger av arbeidsvederlaget utbetales samtidig.

Utbetalingsmåte, trekk i feriepenger mv (§ 11.7)
Utbetalingsmåten, retten til å foreta trekk i feriepenger, og plikten til å gi opplysninger om hvordan feriepengene er regnet ut, reguleres av arbeidsmiljøloven § 14-15.

Utbetaling fra trygden (§ 11.8)
Feriepenger fra trygden etter § 10 nr. 4 annet ledd utbetales i annen halvdel av mai måned året etter opptjeningsåret, i samsvar med folketrygdloven § 22-10 femte ledd. Dette er en viktig detalj for de som mottar feriepenger fra trygden, da disse pengene utbetales på et annet tidspunkt enn det som er vanlig i arbeidslivet.

Fravikelighet (§ 11.9)
Et viktig punkt å merke seg er at reglene i § 11.1 til § 11.5 kan fravikes ved tariffavtale. Dette betyr at arbeidsgivere og arbeidstakere har en viss fleksibilitet til å tilpasse reglene til deres spesifikke forhold, så lenge det er avtalt i en tariffavtale.

Oppsummering
Ferieloven § 11 gir en grundig oversikt over hvordan feriepenger skal utbetales i forskjellige situasjoner. Fra de generelle reglene til mer spesifikke situasjoner som opphør av arbeidsforhold, arbeidskamp, dødsfall, og til og med situasjoner der det er en solidaransvarlig oppdragsgiver.

Det er viktig å merke seg at disse reglene er satt for å beskytte arbeidstakerens rettigheter, og sørge for at de mottar det de har krav på. Men husk, det er også viktig å forstå de spesifikke reglene i din egen arbeidskontrakt eller tariffavtale, da disse kan avvike fra den generelle loven.

Å forstå Ferieloven § 11 kan virke overveldende, men med litt tid og oppmerksomhet kan du sørge for at du får mest mulig ut av dine feriepenger. Ta deg tid til å forstå disse reglene, det vil definitivt være verdt innsatsen.

Hvor mye ferie har jeg rett på?

ferieloven og ferietid

Hvis du er under 60 år har du krav på 25 virkedager ferie i året. Hvis bedriften ikke har virke den aktuelle dagen (arbeidsstedet er stengt) så teller ikke denne dagen med. Søndager og lovbestemte helge- og helligdager teller ikke som virkedag. Altså ender vi opp med en hovedregel om at ferieuker er 5 dager. Altså at retten til 25 dager summeres opp til 5 uker. Hvis bedriften likevel har stengt en virkedag teller dette ikke med som feriedag.

Noen tenker at 25 dager gjelder om sommeren og har det som krav til sommerferie. Det er ikke riktig. Du har krav på 25 virkedager ferie i løpet av ett kalenderår.

Har bedriften f.eks åpent i mellomjulen (når ikke helligdag) og i den stille uke (påske) så tar du ut feriedager dersom du har avtalt dette. Noen tar også ut en dag nå og da, mens andre ønsker å ha høst og vinterferie slik skolene har for å kunne finne på noe med barna.

Bestemmelsen om ferietidens lengde finner du i ferieloven § 5;

Ferieloven § 5. Feriefritidens lengde

(1) (Den alminnelige feriefritid)

Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Arbeidstaker plikter å avvikle feriefritiden hvert år, jf. likevel denne paragraf nr. 5, § 7 nr. 3 første ledd og § 9 nr. 1 og 2. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter første punktum, samt nr. 2 og 3.

(2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år)

Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.

(3) (Feriens lengde ved ansettelse i ferieåret)

Arbeidstaker som tiltrer senest 30 september i ferieåret, har rett til full feriefritid, jfr likevel § 7 nr. 1. Arbeidstaker som tiltrer etter dette tidspunkt, har rett til feriefritid på 6 virkedager.

Arbeidstaker kan bare kreve feriefritid etter forrige ledd i den utstrekning det godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret.

(4) (Tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv)

Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 6 virkedager.

Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefritiden etter bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 18 virkedager.

(5) (Arbeidstaker uten full opptjening)

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter bestemmelsene ovenfor uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Hvis en virksomhet innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan likevel alle arbeidstakere som berøres av stansen pålegges å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid av samme lengde.

(6) (Fravikelighet)

Feriepenger og feriedager

Det nærmer seg tid for ferie og vi får mange henvendelser om rett til ferie og beregning av feriepenger på denne tiden av året.

Ferieloven fastslår hvor mange feriedager en arbeidstaker har rett på og hvordan feriepengene beregnes. Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av ferieloven §§ 7-9.

Den alminnelige ferietiden er 25 virkedager per ferieår. Ansatte over 60 år har krav på 6 ekstra feriedager, dvs 31 feriedager per ferieår. Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15 august i ferieåret.

Dersom du tiltrer en ny stilling før 30. september, har du rett til full ferie. Det er her viktig å skille mellom rett til ferie og rett til feriepenger. Feriepengene opparbeides normalt året før, jf. ferieloven § 10. Selv om du har rett til ferie hos din nye arbeidsgiver, kan denne trekke deg i lønn for disse feriedagene. Du har krav på å få utbetalt opptjente feriepenger ved opphør av arbeidsforholdet.

Den alminnelige feriepengesatsen er 10, 2 % av feriepengegrunnlaget i opptjeningsåret. For arbeidstakere over 60 år økes denne satsen med 2,3 %.

Vær oppmerksom på at enkelte av bestemmelsene i ferieloven kan fravikes ved tariffavtale.

Arbeidstilsynet kan gi vederlagsfri veiledning om ferieloven.

Ring oss