Hva dekkes av NPE ved pasientskade?

Av NPE dekkes det økonomiske tapet som følge av behandlingskaden. Det økonomiske tapet inkluderer tapt inntekt som er allerede lidt og tap i fremtidig inntekt. Videre inkluderer det utgifter man har hatt. I tillegg ytes ménerstatning ved medisinsk invaliditet over 15 %. Det ytes ikke oppreisning. Dette innebærer at det er viktig å dokumentere tap og utgifter man har i forbindelse med en behandlingskade eller en for sen behandling. Det innebærer at personer som allerede er ufør sjeldent vil få de store utbetalingene, da skaden ikke har nedsatt deres inntektsevne.

Advokatfirmaet Wulff kan hjelpe gjennom hele prosessen og kan også avklare om advokatbistand dekkes av NPE. Kontakt oss for en uforpliktende samtale.

Når har man krav på forhåndsvarsel fra forvaltningen

Hovedregelen er at en part har krav på forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 så lenge ikke parten ikke har fått uttalt seg i saken gjennom søknad eller på annen måte.

Forhåndsvarsel kan likevel unnlates hvis det ikke er praktisk mulig, parten har ukjent adresse og det vil være uforholdsmessig å finne adressen, eller varslet er åpenbart unødvendig.

Kommunens tilsynsplikt i byggesaker

Kommunen har ikke bare en rett til å føre tilsyn i byggesaker, men en plikt, det følger av § 25-1 i Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).

Kommunen skal da føre tilsyn med om tiltaket gjennomføres i henhold til de gitte tillatelser og bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

§ 25-1.Tilsynsplikt

Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, og at ansvarlig foretak er kvalifisert.

Kommunen skal føre tilsyn i slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd. Kommunen skal føre tilsyn ved allerede gitte pålegg og når den blir oppmerksom på ulovligheter utover bagatellmessige forhold. Kommunen skal føre tilsyn med særlige forhold etter nærmere forskrift fra departementet.

Kommunen kan samarbeide med andre kommuner eller instanser om tilsyn.

Dekking av advokatutgifter ved klage på vedtak.

Hovedregelen etter forvaltningsloven § 36 første ledd er at man får dekket utgiftene til advokat ved klage på enkeltvedtak hvis man får medhold i klagen.

Hvis du har fått et enkeltvedtak som du er uenig i og ønsker bistand til å klage på dette, kan vi kostnadsfritt gi en vurdering på hva som er sannsynligheten for at du vil vinne frem og dermed også få dekket advokatutgiftene før vi tar oppdraget. Kontakt oss på skjemaet under fanen «Kontakt oss».

Usaklig forskjellsbehandling

Når er en forskjellsbehandling usaklig?

Etter Grunnloven § 98 andre ledd må «Intet menneske… utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.» Grunnlovsbestemmelsen ble innført i forbindelse med 200-års feiringen av Grunnloven i 2014. Det hadde lenge før bestemmelsen eksistert et forbud mot usaklig forskjellsbehandling fra forvaltningen. Det nye med grunnlovsbestemmelsen er at den også setter skranker for usaklig forskjellsbehandling fra lovgiver. Om grunnlovsbestemmelsen grunnlovsfester alt som tidligere fulgte av det ulovfestede forbudet mot usaklig forskjellsbehandling er omdiskutert.

Hva som er usaklig grunn til å forskjells må avgjøres konkret i den enkelte sak. Det vil være saklig å vektlegge allergier ved forskjellsbehandling av søknader om stønad ved fordyret kosthold fra NAV. Det vil imidlertid ikke være et saklig grunn til forskjellsbehandling ved spørsmål om ansettelse.

Enkelte hensyn vil som utgangspunkt være usaklige grunner for å forskjellsbehandle. Disse er nevnt i likestillings- og diskrimineringsloven § 6 og omfatter «kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder.» Etter § 9 i samme lov kan disse hensynene likevel vektlegges hvis forskjellsbehandlingen «har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.» Det vil f.eks derfor være greit hvis kvinner kvoteres inn i lederstillinger. Det samme gjelder samene særrettigheter knyttet til reindrift (HR-2018-872-A).

Hvis du har fått avslag mens andre har fått innvilget det sammen og det ikke er saklige forskjeller mellom dere så kan dette være på grunn av usaklig forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling som skyldes avvikende praksis mellom saksbehandlere vil også være usaklig, selv om det ikke foreligger direkte diskriminering.


Ønsker du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75800

Avvisning av klage

Klageinstansen skal etter forvaltningsloven § 34 avvise en klage hvis vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt. Avvisning innebærer at klageinstansen ikke realitetsbehandler klagen, det vil si at klageinstansen ikke tar stilling til om vedtaket er rett. Grunner til avvisning kan være at det er klaget for sent eller at den som klager ikke har klagerett.

Et avvisningsvedtak kan påklages. Klageinstansen skal i så fall ta stilling til om avvisningen var riktig.


Trenger du hjelp i din sak? Ring oss på 751 75 800

Klage på skolens håndtering av mobbesaker

Hvis en elev eller foreldrene til eleven ikke er fornøyd med rektors håndtering av en mobbesak kan de ta saken opp med fylkesmannen. Det er en forutsetning for å kontakte fylkesmannen at skolen har fått en uke på å behandle saken etter at mobbingen ble meldt til rektor. Fylkesmannen skal så ta stilling til om skolen har håndtert saken i samsvar med opplæringsloven.

Hvis fylkesmannen finner at skolen ikke har oppfylt sin aktivitetsplikt kan fylkesmannen bestemme hvilke tiltak skolen skal gjøre. etter opplæringsloven § 9 A-6. Fylkesmannen kan også vedta reaksjoner etter skolens ordensreglement og at mobberen skal bytte skole.

Fylkesmannens avgjørelse skal fattes som enkeltvedtak og kan påklages. Klagen sendes til fylkesmannen som vurderer klagen og sender den videre til Utdanningsdirektoratet hvis klager ikke får medhold.

 

Beregning av uføregrad og trygdens størrelse

Etter folketrygdloven §§ 12-7 og 12-8 er uføretidspunktet det tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten. Ved beregning av uføregrad tas det utgangspunkt i inntektsevnen før og etter uføretidspunktet. Det følger av § 12-7 siste ledd at hvis inntektsevnen reduseres gradvis som følge av sykdom eller skade kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen før sykdommen eller skaden oppstod.

Etter § 12-11 og 12-13 skal trygdens størrelse skal være 66 % av pensjonsgivende inntekt i de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet. Hvis 66 % av inntekt før uføretidspunktet var mindre enn minstepensjon har man krav på minstepensjon.

Læren om myndighetsmisbruk

Læren om myndighetsmisbruk er en samlebetegnelse på flere regler som forvaltningen må forholde seg til. Etter læren er det forbudt for forvaltningen å drive med usaklig forskjellsbehandling, vektlegge utenforliggende hensyn, utøve vilkårlig skjønn, eller fatte grovt urimelige vedtak.

 

Særlig farlig skolevei

Førsteklassinger har rett på skoleskyss hvis de bor mer enn to kilometer fra skolen. Andre elever i grunnskolen har rett til skoleskyss hvis de bor mer enn fire kilometer fra skolen. Dette følger av opplæringsloven § 7-1. For elever i videregående skole er grensen satt til seks kilometer.  Hvis elevene bor nærmere skolen, kan de likevel ha rett til skoleskyss hvis skoleveien er særlig farlig eller vanskelig. Enkelte skoleveier er bare farlige om vinteren.

Skoleskyssen skal være organisert på en trygg måte. Manglende bussholdeplass på begge sidene av tungt trafikkert vei kan utgjøre en særlig risiko for små barn. Kommunen og fylkeskommunen skal fatte enkeltvedtak i saker om skoleskyss. Ansvarsfordelingen mellom kommunen og fylkeskommunen er regulert i opplæringsloven § 13-4. Enkeltvedtakene kan påklages til fylkesmannen.

 

Ring oss