Trenger man en ektepakt?

Trenger man en ektepakt?

Det er en stor beslutning å inngå ekteskap, og det er naturlig at man ønsker å ta forhåndsregler for å sikre en trygg og rettferdig fremtid. En av disse forhåndsreglene er å vurdere om man trenger en ektepakt. Men er det virkelig nødvendig?

  1. Uten ektepakt – Felleseie og muligheten for skjevdeling Uten en ektepakt gjelder hovedregelen om felleseie, som innebærer at formuen skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse eller død, etter at gjeld er trukket fra. Det finnes likevel noen unntak, som muligheten til å kreve skjevdeling. Dette betyr at man kan holde verdier man hadde før ekteskapet, samt verdier man har mottatt i arv eller gave utenfor delingen.
  2. Rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie Ved dødsfall har den gjenlevende ektefellen rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler. Dette betyr at man overtar alt man eide sammen, og at arveoppgjøret utsettes. Det krever imidlertid samtykke fra eventuelle barn avdøde har med andre enn den gjenlevende ektefellen.
  3. Pålagt særeie Noen ganger kan arv eller gaver bestemmes å være særeie av giveren eller testator. Dette betyr at verdiene holdes utenfor deling ved ekteskapets opphør.
  4. Ektepaktens muligheter Ved å opprette en ektepakt kan ektefellene avtale forskjellige former for særeie, som for eksempel fullt særeie, delvis særeie, eller særeie i live og felleseie ved død. Man kan også avtale rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, samt gi hverandre gaver som ektefeller.
  5. Bindende avtale, men med avtalefrihet En ektepakt er en bindende avtale mellom ektefellene og deres arvinger, forutsatt at den er signert i samsvar med formkravene i ekteskapsloven. Men, selv om man har en ektepakt, har man fortsatt avtalefrihet ved skilsmisse. Det betyr at ektefellene kan fordele verdiene på en annen måte enn avtalt i ektepakten, dersom de er enige om det.

Særeie i ekteskap – Fleksibilitet og forutsigbarhet i et partnerskap

Særeie i ekteskap – Fleksibilitet og forutsigbarhet i et partnerskap

Når man inngår ekteskap, er det viktig å vurdere ulike økonomiske ordninger for å sikre en rettferdig og forutsigbar fremtid for begge parter. En av de mest populære og fleksible løsningene er å inngå en ektepakt med særeie. I dette blogginnlegget skal vi ta en nærmere titt på særeie og hvordan det kan skreddersys for å passe deres individuelle behov og ønsker.

Hoveddel:

  1. Særeie – En forutsigbar løsning Særeie gir større forutsigbarhet ved et eventuelt oppgjør, enten ved skilsmisse eller død. Med særeie holdes bestemte verdier utenfor deling, noe som kan være spesielt nyttig for par med ulik økonomisk bakgrunn eller med spesifikke verdier som de ønsker å beskytte.
  2. Fullt særeie – Ingen deling av verdier Fullt særeie innebærer at hver av partene beholder sine egne verdier, og ingenting blir felleseie. Dette kan være et godt alternativ for par som ønsker full økonomisk uavhengighet fra hverandre, både under ekteskapet og ved et eventuelt oppgjør.
  3. Delvis særeie – Skreddersydd løsning Delvis særeie gir muligheten til å bestemme hvilke spesifikke verdier eller deler av disse som skal være særeie og dermed holdes utenfor deling ved skilsmisse eller død. Dette gir en fleksibel og skreddersydd løsning som kan tilpasses deres individuelle ønsker og behov.
  4. Tilpassede betingelser og vilkår – Ektepakten gir rom for å avtale ulike betingelser, for eksempel å begrense særeiet til et bestemt antall år, eller til et bestemt tidspunkt. Dere kan også avtale at særeiet blir felleseie hvis dere får barn sammen eller ved død. Dette gir ekstra fleksibilitet og sikrer at avtalen tilfredsstiller deres unike behov.
  5. Håndtering av avkastning og bytte av særeie – Når en særeie-eiendel byttes ut eller selges, forblir den nye eiendelen eller salgsverdien særeie. Avkastning fra særeie vil også være særeie. Hvis dette ikke er ønskelig, kan dere avtale at avkastningen ikke skal være særeie.

Krav til tilstand ved leie av husrom: Husleieloven § 2-2

Krav til tilstand ved leie av husrom: Husleieloven § 2-2

Når du leier et husrom, er det viktig å være klar over at utleieren har plikt til å stille husrommet med tilbehør til leierens disposisjon til avtalt tid, i samsvar med kravene som følger av leieavtalen. Dette er regulert i Husleieloven § 2-1. Men hva med tilstanden til husrommet ved overlevering? Dette er der Husleieloven § 2-2 kommer inn i bildet.

I utgangspunktet skal husrommet ved overlevering være ryddet, rengjort og i vanlig god stand, med mindre annet er avtalt i leieavtalen. Det betyr at utleieren har plikt til å sørge for at husrommet er i en tilstand som er tilfredsstillende for leieren.

Men hva om det viser seg at husrommet ikke oppfyller kravene som er nevnt i leieavtalen? Da kan husrommet anses for å ha en mangel. Dette er regulert i Husleieloven § 2-2 bokstav a og b. Det vil si at husrommet har en mangel dersom det ikke passer til de formål tilsvarende husrom vanligvis blir brukt til eller til de særlige formål som leieren etter avtalen skulle bruke husrommet til, med mindre forholdene viser at leieren for så vidt ikke bygde på utleierens sakkunnskap eller vurdering eller ikke hadde rimelig grunn til å gjøre det.

Dersom husrommet har en mangel, har leieren rett til å kreve at mangelen blir utbedret eller kreve prisavslag. Hvis mangelen er vesentlig, kan leieren også ha rett til å heve avtalen. Det er derfor viktig å undersøke husrommet nøye ved overlevering, og eventuelle mangler bør meldes fra til utleieren så snart som mulig.

I sum kan vi si at Husleieloven § 2-2 gir leieren en god beskyttelse mot dårlig tilstand på husrommet ved overlevering. Utleieren har en plikt til å stille husrommet i vanlig god stand og til å oppfylle kravene i leieavtalen. Dersom dette ikke er tilfelle, har leieren rettigheter som kan sikre en god og trygg leieavtale.

Førstemann til mølla?

reservere advokat

Kan jeg ringe rundt til mange advokater for en kort prat om saken og dermed hindre at motparten kan ansette advokaten?

Reglene for god advokatskikk er tatt inn i domstolloven kapittel 11 og regulerer alle sider av advokatetiske spørsmål.

3.2.4(Oppdrag mot tidligere klient)

En advokat skal være varsom med å ta oppdrag mot en tidligere klient.

Advokaten skal avstå fra å påta seg oppdrag mot en tidligere klient dersom advokatens kjennskap til den tidligere klients forhold vil kunne brukes til urettmessig fordel for den nye klient eller medføre skade for den tidligere klient.

Som regel vil ikke det å motta en samtale og kort prate litt om saken bety at advokaten har hatt et oppdrag for klienten. Det må vurderes konkret om advokaten har påtatt seg et oppdrag eller ikke. Faktorer som om det er tatt betalt, om det er oppdragsbekreftelse, om rådgivningen er konkret eller generell osv bør være med i vurderingen. I tillegg bør også tidsforløpet være av betydning. Dersom en person ringer og 5 minutter senere ringer motparten så tilsier nærheten i tid forsiktighet. Har derimot den ene ringt ett år tidligere og fått noen generelle råd og så går det ett år og motparten ringer og vil etablere et betalt oppdrag, så tenker jeg at det ikke er noe i veien for å ta oppdraget for motparten. Man bør selvfølgelig gjøre en helhetsvurdering og da om man har lært noe i samtalen med den første man kan bruke imot han eller henne. Men samtidig er det vanskelig da å unngå at noen bare ringer rundt og slår av en prat til alle de advokatene som man ikke ønsker at motparten skal ansette.

Det er advokaten selv som først og fremst må gjøre denne vurderingen.

Første møte med advokat

første møtet med advokat

Hva skal jeg huske og hva skal jeg ta med meg i det første møtet med advokat. Som regel vet advokaten når du kommer i grove trekk hva saken handler om ettersom time som regel (hos oss) kommer som resultat av en epost eller en telefonsamtale. Dersom ikke annet er sagt eller avtalt så kan det være greit å huske:

  • Det bør avklares tidlig hvordan oppdraget betales (fri rettshjelp, forsikring eller selvbetalende)
  • Advokaten som har erfaring (forhåpentligvis) med rettsområdet vet ofte hvilken nøkkelinformasjon som er viktig å få på plass tidlig for å forstå saken. La advokaten først spørre om de viktige tingene.
  • Ta med det du har av relevant dokumentasjon. Det kan være avtaler, brev, skjøter, journaler osv.
  • Er det en komplisert sak med flere involverte personer vil mange sette pris på at du har tegnet opp et kart om hvordan ting henger sammen.
  • Møter du på vegne av noen (person eller selskap) er det viktig at du har de riktige fullmaktene. Advokater har streng taushetsplikt og vil ikke diskutere andres saker uten å være sikre på at klienten har akseptert det.

Er den økonomiske fordelingen ved skilsmisse etter ekteskapsloven rettferdig?

Ekteskapsloven inneholder regler for hvordan verdiene skal fordeles ved ekteskapets slutt med mindre ektefellene har avtalt noe annet ved ektepakt.

Det er stor variasjon når det gjelder de økonomiske forholdene i ekteskap. I noen ekteskap har begge mye midler. I andre ekteskap har begge lite midler. Det er også mange ekteskap der den ene tjener mye bedre enn den andre. Noen har med seg mye midler inn i ekteskapet. Andre starter ekteskapet på bar bakke.

I og med at variasjonen er stor, er det vanskelig for lovgiver å lage regler som passer alle. Hovedreglene i ekteskapsloven er at alt som er skapt i ekteskapet skal deles likt, mens det som er skapt forut for ekteskapet kan man ta med seg ut av ekteskapet uten å måtte dele med den andre. Arv og gave trenger man heller ikke å dele. Dette følger av ekteskapsloven §§ 58 og 59

Det første, at det som skapes i ekteskapet skal likedeles, skyldes at ektefeller ofte innretter seg slik at det gagner fellesskapet mellom dem og ikke den enkeltes økonomisk stilling. Hvis kona for eksempel er hjemme med barna, er det rimelig at hun får halvparten av verdien som mannen skaper, ved at han er på jobb, noe han ikke kunne vært i samme grad uten konas innsats.

Det andre, at midler ektefellene hadde forut for ekteskapet kan skjevdeles, skyldes at det ikke er rimelig at ekteskapet i seg selv skal endre det økonomiske forholdet mellom partene. Regelen hindrer folk fra å gifte seg til den andres penger.

Disse reglene passer for mange, men ikke for alle. Hvis begge er enige i at de ønsker en annen fordeling kan de skrive ektepakt.

Kontakt oss her hvis du har spørsmål knyttet oppgjør etter ekteskap eller ektepakt.

Gratis advokathjelp

Ordningen med gratis advokathjelp fortsetter.

Etter flere år med tusenvis av hendelser på flere rettsområder fortsetter nå ordningen hvor folk kan sende inn sine saker til oss for en gratis vurdering.

Vi ønsker å være der for de som er usikker på om de har en sak som er god nok til å prøve den for domstolene eller om det kan være andre midler, som f.eks. advokatbrev, som kunne løst saken. Ofte er det beste rådet vi kan gi å la saken ligge, men andre ganger vil det være naturlig å gi konkrete råd mht hvordan du bør forholde deg fremover i din sak.

Vi tar ikke betalt for denne tjenesten da vi får henvendelsene på epost gjennom skjema på våre sider og kan svare innimellom når vi har tid.

Ønsker du å få din sak gratis vurdert? Da tar du bare kontakt her: SKJEMA FOR GRATIS VURDERING

 

Rask, effektiv og gratis førstekontakt

Vi i Advokatfirmaet Wulff står klare til å hjelpe deg å vurdere din sak kort tid etter at du tar kontakt. Vi vil hjelpe deg først og fremst med hvem av våre ansatte som best kan bistå deg og dersom vi ikke har den kompetansen du trenger så hjelper vi deg gjerne med å finne en advokat som har nødvendig kunnskap.

Dersom du vet du har en sak så vil det beste oftest å være å ringe oss direkte på telefon 751 75800. Når du ringer oss får du følgende 5 valg:

  1. Advokat Christian Wulff Hansen
  2. Advokat Marita Pedersen
  3. Advokatfullmektig Susanne Danielsen
  4. Advokatfullmektig Petter Meldal Nilsskog
  5. Kø hvor den som er ledig tar telefonen

Dersom en av våre advokater er opptatt i møte, i retten eller i en annen telefon, vil du møte telefonsvarer. Det beste da er å forsøke et annet nummer. Som regel best å trykke på nr. 5.

Dersom du er usikker på om din sak er en sak som bør tas videre og at advokathjelp er noe som kan være til hjelp for deg, så er det beste at du bruker vår gratistjeneste som er kontaktskjemaet her: GRATIS KONTAKTSKJEMA

Når du bruker kontaktskjemaet så er det vi internt som fordeler forespørslene etter ledig kapasitet. Her vil vi enten svare deg gratis på den eposten du oppgir eller ringe deg opp for en gratis samtale om din sak.

Vi hjelper også med å veilede deg på om du har krav på fri rettshjelp.

Gratis advokathjelp

Vi får stadig henvendelser fra folk over hele Norge med korte og lange spørsmål og vi har nå svart på tusenvis av henvendelser. Som utgangspunkt vil våre vurderinger gå ut på å gi en temperaturmåling tilbake til de som tar kontakt og fortelle dem om vi mener de har en god sak eller om dette er noe de bør slutte og holde på med. Likevel viser vår erfaring at vi svarer både utfyllende og med detaljert veiledning i mange saker. I andre saker er den beste hjelpen vi kan gi å henvise til noen som kan hjelpe bedre.

Vi svarer fortløpende på henvendelsene og det er den på kontoret som tilfeldigvis er på rotasjon (mottaker av kontaktskjemaet) som får i oppgave å besvare.

Vil du ha gratis tilbakemelding fra en av våre jurister bruker du dette kontaktskjemaet: Skjema for gratis advokathjelp  

Har du en mer krevende sak hjelper vi deg også å undersøke om du har krav på fri rettshjelp eller har en forsikring som kan dekke vår hjelp videre.

Dekking av advokatutgifter ved klage på vedtak.

Hovedregelen etter forvaltningsloven § 36 første ledd er at man får dekket utgiftene til advokat ved klage på enkeltvedtak hvis man får medhold i klagen.

Hvis du har fått et enkeltvedtak som du er uenig i og ønsker bistand til å klage på dette, kan vi kostnadsfritt gi en vurdering på hva som er sannsynligheten for at du vil vinne frem og dermed også få dekket advokatutgiftene før vi tar oppdraget. Kontakt oss på skjemaet under fanen “Kontakt oss”.

Ring oss