Lønnsgarantiordningen er en viktig beskyttelsesmekanisme for arbeidstakere når arbeidsgiveren går konkurs. Denne ordningen er utformet for å sikre at ansatte får dekket noen av de økonomiske tapene de kan lide som følge av en konkurs. I dette blogginnlegget skal vi utforske nærmere hva som dekkes under lønnsgarantiordningen og hva som er unntatt fra den.
1. Generell dekning
Lønnsgarantiordningen dekker i utgangspunktet alle fortrinnsberettigede lønnskrav. Dette inkluderer:
- Lønn for arbeid utført før konkursen.
- Feriepenger opptjent før konkursen.
- Andre fortrinnsberettigede krav, som skatte- og avgiftskrav av visse typer.
2. Begrensninger i dekning
Selv om ordningen gir betydelig beskyttelse for ansatte, er det viktige begrensninger å være klar over:
- Lønnsgarantien dekker ikke krav som totalt overstiger 2 ganger folketrygdens grunnbeløp (2 G). Grunnbeløpet justeres årlig i mai.
- Ordningen dekker normalt ikke lønn i oppsigelsestiden i mer enn en måned etter konkursåpning. Dette gjelder for konkursbo som ble åpnet etter 1. januar 2014, som følge av en lovendring i desember 2013.
- Krav som ansatte har overdratt til andre før konkursåpningen, dekkes vanligvis ikke av lønnsgarantiordningen. Unntak gjelder hvis overdragelsen er utført til offentlig myndighet eller hvis den er åpenbar misbruk av ordningen.
- Dersom virksomheten blir overdratt før konkursåpningen, dekkes kun lønn og feriepenger frem til overdragelsen. Den nye eieren er i slike tilfeller solidarisk ansvarlig sammen med den tidligere arbeidsgiveren.
3. Andre krav
Det er viktig å merke seg at krav på oppgjør av reiseregninger og andre utlegg ikke er fortrinnsberettiget og dekkes heller ikke under lønnsgarantiordningen.
4. Ingen krav om arbeidssøkning
En viktig ting å huske på er at det ikke er nødvendig å melde seg som arbeidssøkende for å ha krav på dekning fra lønnsgarantiordningen. Denne ordningen er utformet for å hjelpe ansatte som blir rammet av en konkurs, uavhengig av deres arbeidsstatus etter konkursen.