Vigsel er en høytidelig handling og et øyeblikk fylt med glede og forventninger for de to som skal inngå ekteskap. Imidlertid kan det være situasjoner hvor en vigsler av ulike årsaker kan ønske å reservere seg mot å utføre vigselsseremonien. I denne bloggposten vil vi undersøke under hvilke omstendigheter en vigsler kan nekte å foreta vigsel.
Ifølge ekteskapsloven § 13 første ledd, har vigslerne som nevnt i § 12 bokstav a rett til å nekte å foreta vigsel hvis én av brudefolkene ikke tilhører deres tros- eller livssynssamfunn, eller hvis ingen av dem er medlemmer av vigslers menighet, lokallag eller tilsvarende enhet i tros- eller livssynssamfunnet.
Videre, i henhold til § 13 andre ledd, har en vigsler i Den norske kirke og i trossamfunn rett til å nekte å foreta vigsel dersom én av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen fortsatt er i live. Dette kan også være tilfellet dersom brudefolkene er av samme kjønn. Det er viktig å merke seg at denne reservasjonsretten gjelder den enkelte vigsler og ikke trossamfunnet som sådan.
En vigsler utfører en offentligrettslig handling når de foretar vigsler. Derfor anser lovgiveren det som rimelig å stille krav om likebehandling av kjønnene i § 13 tredje ledd.
Disse reglene er der for å balansere respekten for den enkelte vigsler og trossamfunnets overbevisning på den ene siden, og retten til å inngå ekteskap på den andre siden. Det er viktig å merke seg at selv om enkelte vigslere kan reservere seg, skal det alltid være tilgjengelige vigslere som er villige til å utføre vigsler for alle som har rett til å inngå ekteskap i Norge.
Dette sikrer en rettferdig og inkluderende praksis rundt inngåelsen av ekteskap. Det gjør det også mulig for alle par, uansett bakgrunn, å oppleve gleden og høytideligheten ved en vigselsseremoni.