I arbeidslivet er sykdom en uunngåelig realitet, og i slike situasjoner er det viktig for både arbeidstakere og arbeidsgivere å være klar over sine rettigheter og plikter i henhold til norsk lov. Folketrygdloven, spesielt § 8-23 om egenmelding, er en sentral del av dette regelverket. La oss dykke inn i hva denne loven innebærer og hva den krever av oss.
Definisjon av egenmelding
Først og fremst gir § 8-23 i Folketrygdloven oss en klar definisjon av begrepet “egenmelding”. Dette begrepet, som tidligere ikke var definert i loven, ble endret med virkning fra 1. juli 2004. Endringen innebærer at fravær dokumentert med sykmelding fra lege fra den fjerde fraværsdagen nå teller som brukte egenmeldingsdager.
Det er viktig å merke seg at loven fastsetter minimumskravene. Arbeidsgivere har frihet til å akseptere egenmelding for flere dager innenfor arbeidsgiverperioden.
Rett til sykepenger ved egenmelding
§ 8-23 andre ledd fastsetter når en arbeidstaker har rett til å bruke egenmelding i stedet for å fremlegge legeerklæring. Egenmelding kan kun brukes i arbeidsgiverperioden som er definert i loven.
En arbeidstaker har rett til sykepenger basert på egenmelding uten å måtte dokumentere sykdom ved legeerklæring. Imidlertid må meldingen gis så raskt som mulig. Sykepengene fra arbeidsgiveren blir utbetalt tidligst fra den dagen arbeidstakeren har varslet arbeidsgiveren om arbeidsuførheten, i henhold til § 8-18 tredje ledd.
Selv når sykefravær dokumenteres med egenmelding, må arbeidstakeren fortsatt oppfylle andre vilkår for å ha rett til sykepenger, som arbeidsuførhet og lignende.
Tidspunkt for melding
Egenmelding om sykdom må nå arbeidsgiveren senest den første dagen av fraværet. Det er arbeidstakerens ansvar å sørge for at meldingen når arbeidsgiveren, uavhengig av hvordan egenmeldingen blir levert. Postlegging den første fraværsdagen er ikke tilstrekkelig. Denne praksisen ble fastslått av Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden, og ansvaret for at egenmeldingen når riktig mottaker er også arbeidstakerens.
Egenmeldingen kan leveres skriftlig, muntlig, via telefon, bud eller på andre praktiske måter for den syke.
Dersom arbeidstakeren ikke melder fra i tide, vil retten til sykepenger ikke gjelde før melding er gitt, selv om arbeidsuførheten senere blir bekreftet av lege. For eventuelle unntak, se § 8-7 nr. 1 andre ledd med merknader.