Det er uten tvil at lovverk og forskrifter danner grunnlaget for hvordan samfunnet vårt fungerer. Et spesifikt område av lovgivning, som er avgjørende for både matindustrien og bærekraftig landbruk, er husdyravlsforskriften. Denne forskriften regulerer avl av renrasede storfe, svin, sau, geit og hest, avl av hybridavlssvin, samt handel med avlsdyr og avlsmateriale innen EØS og innførsel av samme fra land utenfor EØS.
Først og fremst er det viktig å forstå at avlsreglene som er nedfelt i EØS-avtalen er gjeldende som norske forskrifter. Dette inkluderer forordningene (EU) 2016/1012, (EU) 2017/716, (EU) 2017/717, (EU) 2021/761 og (EU) 2017/1940. Disse forordningene fastsetter vilkårene for avl, handel med og innførsel til Unionen av renrasede avlsdyr, og gir også retningslinjer for standardskjemaene for avlssertifikater og annen nødvendig dokumentasjon.
EU har etablert referansesenter på avlsområdet, som er ansvarlig for det vitenskapelige og tekniske bidraget til harmoniseringen og forbedringen av metodene for individgransking og avlsverdivurdering av renrasede avlsdyr. Disse senterne hjelper også med bevaring av genetisk mangfold innen truede raser.
For å sikre at forskriften blir fulgt, har Mattilsynet rollen som tilsynsorgan. De har myndighet til å fatte nødvendige enkeltvedtak for å sikre etterlevelse. Brudd på forskriften eller enkeltvedtak i henhold til forskriften er straffbart, i tråd med husdyravlsloven § 7.
Det er også viktig å merke seg at Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften. Imidlertid kan det ikke dispenseres i strid med EØS-avtalen eller Norges øvrige internasjonale forpliktelser.
Denne forskriften, som trådte i kraft 1. november 2018, erstattet en rekke tidligere forskrifter om avlsdyr og svin, storfe, hester, sau og geit.
Sammen, gir disse reglene en omfattende ramme for avl, handel og bevaring av avlsdyr i Norge. Mens de er komplekse, sikrer de rettferdighet og bærekraftighet i denne vitale sektoren av landbruket. Videre garanterer de at Norge oppfyller sine forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler, samtidig som det sikres at dyrevelferd og bærekraftige praksiser er i hjertet av avlsarbeidet.