Forståelse av nødvendighetsprinsippet i Motorferdselloven § 4

Når det kommer til forståelsen av motorferdselloven, spesielt med henvisning til § 4, er det avgjørende å dykke dypere inn i begrepet “nødvendighet”. Dette begrepet er kritisk for å avgjøre lovligheten av motorferdsel i utmark, og har vært gjenstand for omfattende juridisk analyse og tolkning.

Loven har som hovedregel et forbud mot motorferdsel i utmark, men unntak finnes, særlig i § 4, som omhandler nødvendig transport i forbindelse med visse næringstyper som jordbruk, skogbruk og reindrift. For å forstå rekkevidden av dette unntaket, må man se nærmere på hva som defineres som “nødvendig” i denne sammenhengen.

Nødvendighetsbegrepet, selv om det ikke er presist definert i loven, antyder at motorferdsel kun er tillatt når det ikke finnes realistiske alternativer. Denne tolkningen er støttet av lovens forarbeider, som understreker at kun bosteder uten tilknytning til kjørbar bilvei eller bane er unntatt fra forbudet. Videre, når det gjelder primærnæringenes behov for transport, understreker nødvendighetskravet at motorferdsel må være avgjørende for en rasjonell og effektiv drift.

Loven må tolkes i lys av dens formål, som er å verne naturmiljøet og fremme trivsel i samfunnet. Dette setter grenser for hva som kan regnes som nødvendig kjøring. Miljøhensynet er prioritert, men det skal også tas hensyn til behovet for motorferdsel i nødvendige tilfeller.

Domstolene har gjennom ulike avgjørelser tydeliggjort at § 4 i motorferdselloven skal tolkes og anvendes restriktivt. Det er ikke tilstrekkelig at kjøringen er nyttig eller hensiktsmessig; det må ikke finnes realistiske alternativer. Dette betyr at selv om en næringsutøver vurderer motorferdsel som nødvendig for sin virksomhet, kan denne vurderingen bli utfordret og overprøvet av domstolene.

I praksis har lagmannsretten lagt til grunn at domstolene skal vise tilbakeholdenhet med å overprøve næringsutøverens vurdering, såfremt denne vurderingen er forsvarlig. Dette gjelder spesielt i tilfeller hvor vurderingen beror på faglige beslutninger knyttet til virksomhetens drift.

Avslutningsvis er det viktig å påpeke at tolkningen av motorferdselloven, spesielt nødvendighetsprinsippet, ikke strider mot Grunnloven eller Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Tolkningen er forankret i selve lovteksten og dens formål, noe som er kritisk for å sikre en balansert og rettferdig anvendelse av loven.

Kilde: HR-2023-2402-A

Ring oss