De fleste foreldre som lager en avtale om samvær som regulerer samværsforelderens tid med barna, gjør dette uten hjelp fra andre. Bare et fåtall av foreldre innhenter hjelp fra advokat.
Mange lurer på hva som er lurt å ta med i slike avtaler. Det finnes ikke lovregler som sier hvordan slike avtaler skal være. Det finnes en lovregel i barneloven som sier hva et vanlig samvær er dersom foreldrene avtaler vanlig samvær. Avtales vanlig samvær sier loven pr i dag (dette kan endre seg) at samværet skal være “ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.” Svakheten med å bare avtale at det skal være “vanlig samvær” er at man ikke får regulert tidspunkt og andre vilkår. hvem kjører? Når starter påskeferien?
“Vanlig samvær” har likevel tatt med det som er vanlig å ta med av dager og ferier. Det fører som regel til færre konflikter om man tar med når et samvær starter og slutter og hvem som henter og bringer. Noen regulerer bursdager, 17. mai osv, men i de fleste tilfeller så får disse dagene falle tilfeldig inn også på saværsforelderen sin tid.
Er det reisesamvær så pleier det også å være med hvem som skal bestille billetter, om barnet skal reise alene og kostnadsdeling om partene ikke har ansvar for hver sin vei.
Foreldreansvar og bosted trenger man ikke ta med i en samværsavtale.
Det skal ikke være nødvendig, men jeg har opplevd at det har blitt konflikter hvis det ikke tas med at bostedsforelder også skal ha sommerferiesamvær. Det står ikke i loven og de mer rigide vil si at så lenge det ikke er regulert så skal det være vanlig samvær også denne perioden. Det er en selvfølge at begge skal kunne ha minst like lang ferie med barnet på bekostning av tiden til den andre. Også bostedsforelder. Er det en konfliktfylt situasjon kan man skrive at begge partene skal ha tre uker ferie med barnet.