Odelsretten er en viktig rettighet som regulerer arveretten til fast eiendom i Norge. Denne retten gir visse individer, kjent som odelsberettigede, førsterett til å overta en eiendom når eieren ønsker å selge eller overføre den. Men hva er det egentlig som kan hevdes odel til? La oss se nærmere på definisjonene og vilkårene som gjelder for odelsrett.
1. Odlingsjord og odelsjord
For å kunne hevde odelsrett, må fast eiendom oppfylle to hovedvilkår: Den må kunne benyttes til landbruksdrift, og den må ha en visst minimumsstørrelse. Den faste eiendommen som oppfyller disse kravene, kalles odlingsjord, og eieren av odlingsjord når odelshevdstiden utløper, blir kalt odlar. På den annen side kalles eiendommer det hviler odelsrett på, for odelsjord.
2. Krav til størrelse og bruksområde
Kravet til størrelse er nærmere regulert i § 2 av loven. Når det gjelder kravet om at eiendommen må kunne benyttes til landbruksdrift, er det viktig å merke seg at det er de naturlige forholdene for landbruksdrift på eiendommen som er avgjørende, ikke nødvendigvis den faktiske bruken av eiendommen på et gitt tidspunkt. Landbruksdrift trenger ikke være den eneste tenkelige måten å utnytte eiendommen på, men den må være en realistisk bruk. I grensetilfeller vil den faktiske bruken være av betydning for vurderingen.
3. Begrepet “Landbruksdrift”
Begrepet “landbruksdrift” omfatter bruk av areal til jordbruksproduksjon og/eller skogsdrift. Dette inkluderer også grønnsakdyrking og annen gartneridrift. Ved vurderingen av om en eiendom kan brukes til landbruksdrift, må man se på hele produksjonsgrunnlaget til eiendommen. De viktigste vurderingsmomentene er de som er nevnt i § 2 i loven.