Forelegg er et tilbud fra påtalemyndigheten til å gjøre opp overtredelser av mindre alvorlige straffebud utenfor rettssystemet.
Reglene om forelegg er inntatt i straffeprosessloven kapittel 20. Forutsetningen er inntatt i straffeprosessloven § 255:
§ 255.Finner påtalemyndigheten at en sak bør avgjøres med bot,inndragning eller rettighetstap, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som nevnt i § 2 nr. 3 kan også avgjøres ved forelegg og kan også ilegges sammen med reaksjoner som nevnt i første punktum.
Rettighetstap som avgjøres ved forelegg, kan bare gjelde for inntil 3 år og kan ikke gjelde tap av stilling, retten til å inneha stilling eller tap av retten til å utøve næringsvirksomhet, med unntak for binæring
Å gjøre opp saken ved forelegg er som nevnt et tilbud fra påtalemyndigheten og du står fritt til å velge om du vil vedta forelegget eller ikke. Påtalemyndigheten har ikke myndighet til å gi forelegg med bindende virkning.
Velger du å ikke vedta forelegget sendes saken normalt til retten for pådømmmelse. Forelegget brukes videre som tiltalebeslutning.
Du har normalt ikke krav på forsvarer når en sak fremmes på grunnlag av et ikke vedtatt forelegg. Ønsker du å bistås av forsvarer må du betale for dette selv.
Retten vil foreta en bevisvurdering og hvis det finner at påtalemyndighet har bevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte er skyldig kan forelegget opprettholdes eller det kan gis en annen straffereaksjon.
