Det følger av straffeloven kapittel 3 at visse grunnvilkår må være tilstede for at en person skal kunne straffes. Ett av disse er at vedkommende må være tilregnelig. Det følger av § 20 i straffeloven at en person ikke er tilregnelig dersom han/hun er;
a) | under 15 år, |
b) | psykotisk, |
c) | psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller |
d) | har en sterk bevissthetsforstyrrelse. |
Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.
Altså er en person ikke regnet som tilregnelig dersom han er under 15 år i straffelovens forstand. Det er tidspunktet for gjerningen som er avgjørende. Dersom en person på 14 år og 11 mnd gjør en kriminell handling er han ikke tilregnelig i straffelovens forstand selv om han har fylt 15 år mens etterforskningen pågår. Vær oppmerksom på at definisjonen på barn er en person under 18 år (FNs barnekonvensjon artikkel 1) og at straffeloven åpner for å straffe barn.
Selv om en person under 15 år ikke kan straffes kan det iverksettes tiltak som f.eks at barnevernet varsles og følger opp.