I dag skal vi se nærmere på utlendingslovens bestemmelser om familieetablering basert på ekteskap. Disse reglene er av stor betydning for de som søker oppholdstillatelse i Norge på grunnlag av ekteskap med en referanseperson som allerede har nødvendig tilknytning til landet. Vi vil gå gjennom de viktigste punktene for å forstå disse bestemmelsene og vilkårene som må oppfylles.
Retten til oppholdstillatelse
I henhold til utlendingsloven § 40 har ektefeller av en referanseperson med nødvendig tilknytning til Norge “rett til oppholdstillatelse” i landet. Referansepersonen refererer til den personen som søkeren ønsker å gjenforenes med eller etablere familieliv med. Første ledd i denne bestemmelsen fastsetter spesifikke krav til oppholdsstatusen til referansepersonen, som må oppfylles før ektefellen kan få rett til opphold.
Alderskrav
En viktig faktor som påvirker retten til oppholdstillatelse på grunnlag av ekteskap er alderen til partene. Ifølge utlendingsloven § 40 andre ledd må begge parter være over 18 år for å være kvalifisert. Imidlertid gjelder det et strengere alderskrav for saker om familieetablering sammenlignet med gjenforening av ektefeller som allerede har etablert samliv før den første kom til Norge. I henhold til utlendingsloven § 41 a første ledd, må begge parter være fylt 24 år for å få oppholdstillatelse. Det er imidlertid mulig å gjøre unntak fra dette kravet i henhold til andre ledd, hvor det står: “Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig.”
Unntak fra retten til familieinnvandring
I tillegg til alderskravene nevnt ovenfor, må vi også ta hensyn til utlendingsloven § 51 andre ledd, som gir adgang til å gjøre unntak fra retten til familieinnvandring. Dette gjelder spesielt hvis referansepersonen “ikke samtykker i at søkeren gis tillatelse,” eller hvis det er “sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje.” Denne bestemmelsen, som gjelder uavhengig av søkerens alder, er utformet for å motvirke tvingende ekteskap.