Ja, arvelateren har faktisk muligheten til å bestemme hvilken arverett som skal gjelde for fordelingen av deres eiendeler etter døden. Dette kan være spesielt viktig når arvelateren har tilknytning til flere land. I samsvar med § 79 i arveloven kan en arvelater i sitt testament uttrykke ønsket om at arveretten skal være i tråd med loven i det landet der de er eller har vært statsborgere. Dette må imidlertid gjøres tydelig og uttrykkelig i testamentet, og det kreves en bestemt form for uttrykk for dette ønsket.
Det er likevel en viktig begrensning her: Dersom arvelateren er norsk statsborger ved tidspunktet for sin død, vil et slikt lovvalg ikke være gyldig. Dette betyr at norske statsborgere ikke kan benytte denne muligheten til å velge en annen lands arverett for sin arv.
Videre, når det gjelder ektefellers eller samboeres arverett, kan den også begrenses gjennom et lovvalg i arvelaterens testament, men med en viktig forutsetning: Ektefellen eller samboeren må ha fått kunnskap om dette lovvalget før arvelaterens død. Dette kravet om forhåndsinformasjon er viktig for å sikre rettferdighet og klarhet i slike saker.
Det er også verdt å merke seg at en arvelater ikke kan velge forskjellige lands lover for ulike deler av arven. En stats lov vil være gjeldende for hele arven samlet.
Denne regelen om lovvalg i arvesaker er viktig for å gi personer muligheten til å tilpasse arveretten til sin spesifikke situasjon og tilknytning til ulike land. Det er likevel viktig å rådføre seg med juridiske eksperter for å forstå de nøyaktige implikasjonene av et slikt lovvalg og hvordan det kan påvirke arven og arvingene i hvert enkelt tilfelle.
Til slutt, det er verdt å merke seg at det er mulig å fravike hovedregelen om lovvalg dersom det eksisterer overenskomster med fremmede stater som regulerer lovvalget i arvesaker. Disse avtalene kan inneholde egne regler som må følges, og det er viktig å være klar over dem når man vurderer lovvalg i internasjonale arvesaker.