Utgangspunktet er at det å ta med seg en stein fra en annen persons grunn under en fjelltur kan virke som en straffbar handling i henhold til straffeloven § 321, eller i det minste som et såkalt “mindre tyveri”, som beskrevet i straffeloven § 323, 1. ledd.
For å avklare dette, er det lagt inn et annet ledd i § 323, som angir en ikke-uttømmende liste over naturprodukter man kan tilegne seg uten straff under utøvelsen av allemannsretten. Så, hvis du er på en fjelltur og finner en blomst, kan du trygt plukke den.
Her er en kort gjennomgang av de relevante lovavsnittene:
Straffeloven § 321. Tyveri
Dette avsnittet fastslår at en person som tar en gjenstand som tilhører en annen, med hensikt om å skaffe seg eller andre en urettmessig gevinst ved å selge, bruke eller på annen måte tilegne seg den, kan straffes for tyveri. Straffen for tyveri kan være bot eller fengsel i opptil 2 år.
Straffeloven § 323. Mindre tyveri
Dette avsnittet bestemmer at en person som begår tyveri kan straffes med bot når skylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene ellers tilsier det. Imidlertid er tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, ikke straffbart.
Høyesterett kom i HR-2018-1660-A frem til at grensen for hva som anses som “ubetydelig verdi” etter § 323 bør være den samme i de forskjellige politidistriktene i landet. Derfor er det rimelig å anta at for at et forhold skal klassifiseres under § 323 i stedet for § 321, må den borttatte gjenstandens verdi ikke overstige 2000 kroner i vesentlig grad per 2018.
Det andre kumulative kravet – “forholdene ellers” – i bestemmelsen er ikke oppfylt når mange tyverier er begått over en kort tidsperiode og viser en ensartethet i utførelsesmåten. Selv om disse tyveriene, vurdert isolert, oppfyller kravene for mindre tyveri, vil “forholdene ellers” ikke antyde at straffeskylden er liten etter § 323.
Lovbestemmelsen om mindre tyveri erstatter straffeloven 1902 § 391 a angående tyveri i form av naskeri og svarer innholdsmessig til Straffelovkommisjonens utkast til § 30-3 om naskeri. Et tyveri er mindre når straffeskylden er liten, noe som igjen beror på en helhetsvurdering hvor verdien av gjenstandene er sentral.
Straffeloven 1902 § 400 og delvis § 399 erstattes av § 323 andre ledd, som sammen med forslaget til ny § 10 a i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet, viderefører straffrihetsregelen i § 400 første ledd. Dette inkluderer straffrihet for bagatellmessige tilegnelser av naturprodukter som kan straffes som naskeri etter straffeloven 1902 § 399 jf. § 391 a, forutsatt at tilegnelsen skjer under lovlig utøving av allemannsrett.
Straffeloven § 321. Tyveri
For tyveri straffes den som tar en gjenstand som tilhører en annen, med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg den.
Straffen for tyveri er bot eller fengsel inntil 2 år.
Straffeloven § 323. Mindre tyveri
Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det.
Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke.