I noen tilfeller etterlater avdøde seg flere testamenter. Utgangspunktet er da at alle legges til grunn.
Men hva skjer dersom Per gis arverett til sommerhytten på Herøy i et testament og Pål gis samme arverett i et annet testament? Her oppstår det en direkte kollisjon mellom to testamenter. Spørsmålet blir da om arvelater har ment at sommerhytten skal være et sameie, eller om arvelater har endret mening underveis men glemt å tilbakekalle et av testamentene. Her må man prøve å finne frem til hva som var arvelaterens siste vilje. Dette imidlertid kan være svært vanskelig å avdekke.
I mangel på holdepunkter for hva som er arvelaterens siste vilje faller man tilbake på arvelovens bestemmelsen i § 66 nr. 5:
«Er det meir enn eitt testament etter testator, gjeld alle, med mindre eit yngre testament kallar tilbake eller står i strid med noko som er fastsett før. Rekk ikkje buet til, skal nyare disposisjonar gå føre eldre.»
Bestemmelsen fastsetter at nyere testament går foran eldre. Det nyere testamentet anses som et tilbakekall selv om dette ikke er uttrykkelig uttalt av arvelateren.
Et viktig unntak fra dette er dersom det eldste testamentet er gjort ugjenkallelig etter arveloven § 56. Da vil det eldste testamentet gå foran alle senere disposisjoner.