Det er mer og mer vanlig at politiavhør i retten tas opp på lyd eller video og at gjengivelsen i skriftlig form er oppgitt som resymè (sammendrag.) Formen har mange svakheter og betenkeligheter som gjør seg gjeldende i avviklingen av en straffesak:
- Når det er et sammendrag vil man ikke få vite hvordan den som er avhørt har ordlagt seg.
- Man vil ikke få vite hvordan etterforskeren har spurt. Om det har vært ledende spørsmål eller om svarene er lagt i munnen på den som bli avhørt.
- Videre vil man ikke få vite hvor aggressiv etterforskeren har vært i utspørringen og om det ligger lokkemiddel eller press i spørsmålene. Til eksempel har jeg klienter som sier at de ble lovet å slippe raskt ut dersom de bare innrømte det de var anklaget for, men at dette ikke var å spore i avhøret.
- Selv om avhøret er signert så vil det være for mye å forvente at vanlige folk fanger opp nyanser som kan medføre skyld, som kan føre til et strengere straffebud mm. Det er få som egentlig vet hva som skiller det å ha gjort noe og det å erkjenne straffeskyld og det er ikke vanlig at vanlige folk kjenner forskjellen på seksuell handling og seksuell omgang. Det er i mange slike tilfeller nødvendig at det er ett hundre prosent avskrift av avhøret og ikke en etterforskers egne ord. For ordens skyld er det ofte heller ikke etterforskeren kjenner nyansene godt nok til å ha et slikt ansvar.
- Saken kan være gammel. Det er ofte slik at saker som nå om dagen kommer for retten er både 2 og 3 år gamle og de involverte ikke husker særlig av det som har skjedd og i stor grad konfronteres med sammendragene produsert av politiet. Det er for lite fokus på at dette er bevis produsert av den sterke parten i saken, som har makt, som mange er redd og som ikke alltid har kompetansen. Det vil i mange saker være slik at tiltalte risikerer å bli dømt på en rekke gamle sammendrag. Her er rettssikkerheten rett og slett for dårlig.