Mekling er en viktig del av arbeidstvistloven, som har til formål å bidra til konfliktløsning mellom fagforeninger og arbeidsgivere. I denne bloggposten skal vi se nærmere på bestemmelsene i arbeidstvistloven som omhandler mekling, nærmere bestemt § 11, § 12 og § 13.
I henhold til § 11 i arbeidstvistloven oppnevner Kongen en fast mekler for hele riket, kjent som riksmekleren, samt faste meklere for de ulike meklingskretsene. Meklingskretsene blir fastsatt av Kongen. I tillegg har Kongen muligheten til å oppnevne særskilte meklere for begrensede tidsrom eller spesifikke tilfeller, samt en fast stedfortreder for riksmekleren. Det er viktig at meklerne oppfyller vilkårene i § 36 første ledd for å kunne utføre mekleroppgaver.
Meklingsinstitusjonens oppgaver og organisering er regulert i § 12 i arbeidstvistloven. Meklerne har ansvar for å mekle i interessetvister mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening i tråd med bestemmelsene i dette kapitlet. Hovedansvaret for meklingsinstitusjonen ligger hos riksmekleren, som også er overordnet de øvrige meklerne. Riksmekleren har myndighet til å delegere meklingen i en sak til en kretsmekler eller en særskilt mekler. Videre kan riksmekleren selv ta over meklingen i saker som hører under kretsmeklerne.
En viktig forutsetning for å fungere som mekler er avleggelsen av meklerløftet, som er regulert i § 13 i arbeidstvistloven. Ingen kan tjenestegjøre som mekler før de har avlagt skriftlig forsikring om at de vil oppfylle sine plikter på en samvittighetsfull måte. Forsikringen sendes til departementet, og Kongen fastsetter hvordan denne forsikringen skal formuleres i samsvar med bestemmelsene i domstolloven § 60.
Mekling spiller en viktig rolle i å løse arbeidskonflikter og oppnå enighet mellom fagforeninger og arbeidsgivere. Gjennom arbeidstvistlovens bestemmelser om mekling sikrer man en strukturert og rettferdig prosess for å håndtere interessetvister. Ved å oppnevne erfarne og kvalifiserte meklere, samt kreve avleggelse av meklerløftet, sikrer man integriteten og kvaliteten i meklingsprosessen.
Mekling er et viktig verktøy for å oppnå konfliktløsning og finne rimelige forlik i arbeidstvister. Gjennom arbeidstvistlovens bestemmel
ser om mekling legges det til rette for en profesjonell og nøytral instans som kan bistå partene i å finne felles grunnlag. Ved å sikre at meklerne oppfyller nødvendige kvalifikasjoner og forplikter seg til samvittighetsfullt arbeid, opprettholdes tilliten til meklingsprosessen.
Mekling er et viktig verktøy for å bevare arbeidsfreden og oppnå balanse mellom partene i arbeidslivet. Gjennom arbeidstvistlovens bestemmelser om mekling sikres det en strukturert og rettferdig prosess for å løse interessetvister. Ved å etablere klare retningslinjer for oppnevning av meklere, organisering av meklingsinstitusjonen og krav til meklerløftet, legges det til rette for en effektiv og tillitsvekkende meklingsprosess.
Mekling er en viktig del av arbeidstvistloven, og den bidrar til å løse arbeidskonflikter på en rettferdig og konstruktiv måte. Gjennom oppnevning av erfarne meklere og etablering av en meklingsinstitusjon med klare oppgaver og organisering, skapes det gode forutsetninger for å oppnå enighet mellom partene. Ved å avlegge meklerløftet viser meklerne sitt samvittighetsfulle engasjement for å oppfylle sine plikter. Mekling er en verdifull mekanisme for å oppnå fredelige og balanserte løsninger i arbeidstvister.