Mislighold av avtaler utgjør en vesentlig del av kontraktsretten og har betydelige implikasjoner for aksjonæravtaler innenfor selskapsretten. I dette innlegget skal vi utforske begrepet mislighold, håndheving av misligholdssanksjoner, og betydningen av vesentlig mislighold i aksjonæravtaler.
Definisjon av mislighold
Mislighold refererer til manglende oppfyllelse av forpliktelser som er nedfelt i en avtale eller kontrakt. Det kan inkludere unnlatelse av å oppfylle avtalte vilkår eller handlinger som strider mot avtalebestemmelsene.
Bruk av sanksjoner
Ved brudd på aksjonæravtaler, kan det være vanskelig å måle tap eller reversere handlingene som førte til misligholdet. Derfor er det behov for skreddersydde løsninger for å håndtere mislighold og tvister effektivt.
En vanlig tilnærming er å inkludere konvensjonelle sanksjoner, for eksempel konvensjonalbot. Dette kan fastsettes som en engangsbetaling eller som dagmulkt, avhengig av avtalen. Det er også viktig å regulere om ulike sanksjoner kan brukes samtidig for å sikre effektiv håndheving.
Vesentlig mislighold og dets virkninger
Ved vesentlig mislighold fra en aksjonær, kan det være nødvendig å vurdere alternative løsninger til heving av avtalen. En mulighet er å inkludere innløsningsrett for den skadelidte parten eller gi de øvrige aksjonærene rett til å utløse den misligholdende parten.
Det er avgjørende å regulere bruken av slike rettigheter for både majoritets- og minoritetsaksjonærene for å unngå uforutsette søksmål og uheldige konsekvenser.
Verdsettelse av aksjer ved uttreden
Ved krav om uttreden fra en aksjonær, oppstår behovet for å verdsette aksjene. Aksjonæravtalen bør inneholde bestemmelser om hvordan innløsning eller utløsning skal gjennomføres, da aksjelovens prinsipper kanskje ikke er tilstrekkelig.
Det kan avtales ulike metoder for verdsettelse, for eksempel kostpris, selskapets underliggende verdier, omsetningsverdi eller forholdsmessig andel av egenkapitalen.