Det er et alvorlig skritt å begjære konkurs mot ens egen arbeidsgiver, men det kan være nødvendig i visse situasjoner for å sikre det arbeidstakeren har krav på, spesielt når det gjelder lønn og feriepenger. Dette blogginnlegget vil belyse når det kan være hensiktsmessig for arbeidstakere å vurdere konkursbegjæring mot arbeidsgiver.
Når arbeidstakere opplever at de ikke mottar den lønnen de har krav på, eller at feriepengene forblir ubetalt, er det en påminnelse om hvor viktig det er å kjenne til sine rettigheter og mulighetene som er tilgjengelige for å beskytte dem. Å begjære arbeidsgiver konkurs er en juridisk handling som kan tas i betraktning når andre tiltak for å inndrive utestående beløp har feilet.
Det første viktige kriteriet å vurdere er arbeidsgiverens økonomiske situasjon. Konkursbegjæring er kun aktuelt hvis arbeidsgiveren er insolvent, det vil si at de ikke har midler til å oppfylle sine økonomiske forpliktelser, med mindre disse vanskelighetene er midlertidige. Imidlertid, dersom verdien av arbeidsgivers eiendeler og inntekter er tilstrekkelig til å dekke den totale gjelden, er konkursbegjæring vanligvis ikke nødvendig.
Ved å begjære konkurs vil arbeidstakeren kunne benytte seg av Lønnsgarantiordningen, som gir visse beskyttelser. Ordningen dekker utestående lønn og feriepengekrav, lønn for de første 30 dagene etter konkursåpning, samt krav relatert til pensjon og tapt arbeidsvederlag. Det er imidlertid viktig å merke seg at lønnsgarantien ikke inkluderer lønn som er forfalt til betaling tidligere enn 12 måneder før begjæringen om konkurs ble levert til retten. Lønn regnes som forfalt på datoen da lønn normalt skulle vært mottatt.
Når det gjelder feriepenger, dekkes de bare i den grad de er opptjent i samme år som året for fristdagen i konkursen og året før.
Det er også verdt å nevne at Lønnsgarantiordningen inkluderer lønnskrav for daglige ledere. Likevel kan arbeidstakere som velger å jobbe for en arbeidsgiver som de vet, eller burde vite, er ute av stand til å dekke løpende lønnsforpliktelser, nektes dekning. Det samme gjelder hvis arbeidstakerne er klar over eller burde være klar over at kravet helt eller delvis skal dekkes av statsgarantien. Dette gjelder også i tilfeller der arbeidstakeren har en relasjon til arbeidsgiveren som gjør det urimelig å dekke kravet over statsgarantien. I tillegg dekker ikke Lønnsgarantiordningen krav som overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G) på fristdagen.
Så når bør arbeidstakere vurdere å begjære arbeidsgiver konkurs? Svaret ligger i arbeidsgiverens økonomiske situasjon og evnen til å oppfylle økonomiske forpliktelser. Det er også viktig å være klar over de begrensningene som gjelder for Lønnsgarantiordningen. Hvis alle andre muligheter for å inndrive lønn og feriepenger har blitt uttømt, og arbeidsgiverens insolvens er bekreftet, kan konkursbegjæring være den nødvendige skritt for å sikre at arbeidstakeren får det de har krav på. Det er alltid tilrådelig å søke juridisk rådgivning for å forstå de spesifikke forholdene og konsekvensene som gjelder i hver enkelt sak.