Forbrukerkjøpsloven er en norsk lov som regulerer forholdet mellom selger og forbruker ved kjøp av varer. Loven er viktig for å beskytte forbrukeren og sikre at selgeren følger bestemte regler og standarder. Men når gjelder egentlig forbrukerkjøpsloven?
Ifølge § 1 i loven gjelder den for forbrukerkjøp, som betyr salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Dette betyr at loven gjelder når du kjøper noe fra en selger som driver med næringsvirksomhet, for eksempel en butikk eller en nettbutikk. Hvis du kjøper noe fra en privatperson, gjelder ikke forbrukerkjøpsloven.
En forbruker i denne sammenheng er definert som en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Det vil si at hvis du kjøper noe til privat bruk, er du en forbruker, og loven gjelder for deg. Hvis du derimot kjøper noe til bruk i din egen virksomhet, eller hvis du handler på vegne av en virksomhet, gjelder ikke forbrukerkjøpsloven.
Hvis selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet, er representanten solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser, med mindre forbrukeren blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig. Dette betyr at både selgeren og representanten kan holdes ansvarlige hvis noe går galt med kjøpet.
Forbrukerkjøpsloven gjelder også for bytte av ting, så lenge den passer. Dette betyr at hvis du bytter en vare som du har kjøpt fra en selger som driver med næringsvirksomhet, vil loven gjelde for bytteavtalen.
I tillegg til dette, gjelder forbrukerkjøpsloven også for noen spesielle situasjoner, som er beskrevet i § 2 i loven. Disse inkluderer blant annet bestilling av ting som skal tilvirkes (tilvirkningskjøp), levering av vann, kjøp av fordringer eller rettigheter og avtale med et nettselskap om overføring av elektrisk energi. Loven gjelder imidlertid ikke for kjøp av fast eiendom, avtale om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom, avtale med en kraftleverandør om levering av elektrisk energi eller avtale som pålegger den part som skal levere tingen, også å utføre et arbeid eller annen tjeneste, dersom dette utgjør den overveiende del av hans eller hennes forpliktelser.