I en situasjon der en skyldner har oppnådd en tvangsakkord og er underlagt nøye tilsyn for oppfyllelsen av denne akkorden, kan det oppstå alvorlige følger hvis skyldneren forsømmer sine plikter som fastsatt i §§ 51 eller 54. I henhold til konkurslovens § 65 er det et klart uttrykk for lovgiverens intensjon å håndtere slike tilfeller med alvor og konsekvens.
Dersom det viser seg at skyldneren grovt eller gjentatte ganger bryter sine forpliktelser etter de relevante paragrafene, og det ikke er umiddelbart åpenbart at skyldneren vil være i stand til å oppfylle tvangsakkorden til tross for disse bruddene, gir § 65 retten myndighet til å åpne konkurs i skyldnerens bo. Denne beslutningen kan bare tas etter begjæring fra tilsynet som overvåker oppfyllelsen av akkorden.
Det er viktig å merke seg at § 67 spesifiserer at reglene om sikkerhetsstillelse for kostnadene ved bobehandlingen kun gjelder for konkursbegjæringer som faller inn under §§ 60-63. Dette betyr at begjæringer etter § 65 ikke omfattes av kravet om å stille sikkerhet. Slik sikrer loven en klar og tydelig retning for håndtering av ulike konkursbegjæringer i henhold til deres spesifikke omstendigheter.
Gjennom disse bestemmelsene søker lovgiver å balansere nøye mellom hensynet til skyldnerens mulighet til å rette opp feil og mangler i akkorden og behovet for å beskytte kreditorenes interesser. Resultatet er en regulering som forsøker å holde den rettmessige balansen mellom rettferdighet og praktiske hensyn.
Det er i situasjoner som disse at loven virkelig viser sin rolle som veiviser i kompliserte økonomiske og juridiske situasjoner. Konkursloven er en klar retningslinje som styrer hvordan man skal forholde seg når plikter forsømmes og konsekvensene kan potensielt bli alvorlige.