Innenfor rammen av ekteskapet kommer økonomiske beslutninger ofte med komplekse juridiske implikasjoner. En slik situasjon oppstår når likedelingsmidler blir brukt for å øke verdien på skjevdelingsgjenstander og særeie. I dette blogginnlegget vil vi dykke dypere inn i dette emnet for å gi en forståelse av hvordan dette fungerer i praksis.
Likedeing og Skjevdeling: En Innføring
I henhold til Ekteskapsloven § 58, er likedelingsmidler midlene som vanligvis skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse. På den annen side refererer Skjevdelingsmidler, som definert i Ekteskapsloven § 59, til eiendeler som en ektefelle kan trekke fra denne delingen på grunn av spesifikke forutsetninger.
Når Likedelingsmidler Brukes til å Øke Verdi på Skjevdelingsgjenstander
Hvis en ektefelle bruker likedelingsmidler til å øke verdien på skjevdelingsgjenstander, blir denne verdiøkningen gjenstand for likedeling. Dette ble understreket i NOU 1987:30 Innstilling til ny ekteskapslov, som ble sitert av Høyesterett i Rt. 2001 s. 1434.
Et illustrerende eksempel kan være hvis en ektefelle tar med seg en bolig inn i ekteskapet, som ikke er belånt ved inngåelsen av ekteskapet. Dette er en skjevdelingsgjenstand. Hvis ektefellen deretter bruker sin lønn, som er likedelingsmidler, til å øke boligens verdi, vil denne verdiøkningen være underlagt likedeling ved skilsmisse.
Likdedelingsmidler og Særeie
Når det gjelder særeie, er det ikke automatisk at verdiøkningen blir likedelingsmidler hvis likedelingsmidler brukes til å øke verdien på særeie. Imidlertid, under Ekteskapsloven § 63, kan det kreves vederlag for midlene som er brukt. Høyesterett har i Rt 2000 s. 988 forstått den tilsvarende bestemmelsen i ektefelleloven § 19 slik at vederlaget som utgangspunkt skal settes til det beløpet som er brukt.