Odelsretten er et komplekst juridisk konsept som er knyttet til eiendomsoverføring innenfor familier i Norge. En viktig del av odelsretten er odelshevd, som er prosessen hvor en person sikrer sin rett til å overta en eiendom gjennom langvarig bruk og besittelse. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvordan odelshevd fungerer når det skjer eierskifte i løpet av hevdstiden.
Ifølge norsk lov kan odelshevd oppstå når en eiendom går over til en ny eier som er en direkte etterkommer av den forrige eieren. Dette betyr at hvis en person som tilhører den samme rette nedstigende linjen som den tidligere eieren, overtar eiendommen i hevdstiden, kan tidligere eierperioder regnes sammen med den nye eieren. Dette prinsippet sikrer kontinuiteten av odelshevdretten og tillater at familiens eiendom blir overført i henhold til loven.
I tillegg gjelder samme prinsipp når et adoptivbarn overtar odlingseiendom etter adoptivforeldrene. Odelsretten for adoptivbarn blir ikke avbrutt, og tidligere eierperioder kan også regnes med når adoptivbarnet overtar eiendommen.
Det er viktig å merke seg at odelshevd ikke blir avbrutt hvis en nåværende eier overfører eiendommen tilbake til en tidligere eier som de har en rettlinjet slektsforbindelse med. Dette betyr at selv om eiendommen midlertidig endrer eiere, vil odelshevdretten bestå så lenge den samme rette nedstigende linjen opprettholdes.
Samme prinsipp gjelder også for overføring av eiendom mellom søsken eller til barn av søsken, så lenge avhendelsen skjer fra en person som er en direkte etterkommer av den tidligere eieren. Dette gjelder også for tvangssalg og arvssituasjoner.