Odelsretten, en viktig arverett i norsk lov, er en tradisjonsrik juridisk praksis som går tilbake i tid. Denne rettigheten har blitt formet gjennom århundrer, og dens betydning har vært knyttet til bevaring av familiens eiendom.
Ifølge norsk odelslov har ikke bare den som opprinnelig ervervet eiendommen gjennom odelsrett denne rettigheten. Også hans eller hennes etterkommere har odelsrett, under visse betingelser. For at etterkommere av odleren skal ha odelsrett, må de være født før eiendommen blir overført til noen som ikke har odelsrett. Dette prinsippet er en sentral del av odelsretten, da det sikrer at familieeiendommen forblir innenfor familien.
I tillegg til direkte etterkommere av odleren, kan også etterkommere av andre som har hatt odelsrett, arve denne rettigheten. Dette skjer når noen av foreldrene har hatt hele eiendommen med odelsrett, eller når en av besteforeldrene har vært den siste eieren av hele eiendommen med odelsrett. Denne regelen utvider odelsretten til et bredere spekter av familiemedlemmer, og den er avgjørende for å bevare rettigheten innenfor familien.
Det er også verdt å merke seg at dersom eiendommen blir løst fra odelsretten, for eksempel ved salg til en utenforstående, vil både barn av den som kjøper eiendommen og barn av tidligere odelsrettshavere beholde sin odelsrett. Dette prinsippet er viktig for å forhindre at odelsretten blir permanent tapt når eiendommen skifter eier.
En interessant bestemmelse i odelsloven er unntaket for «etterkommere av sameieren med odelsrett». Dette betyr at det ikke er nødvendig for foreldrene eller besteforeldrene til disse etterkommerne å ha eid hele eiendommen med odelsrett. Dette prinsippet gjelder imidlertid kun for etterkommere av sameiere med odelsrett og ikke generelt for alle etterkommere. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre at felles barn av samboere eller ektefeller med odelsrett også får nedarvet odelsrett. Selv særkullsbarn av sameiere med odelsrett har rett til å arve odelsretten. Dette gjør det klart at både samboere og ektefeller kan eie eiendom hvor kun den ene har odelsrett, uten at dette medfører krav om løsning for de med odelsrett.