Granneloven § 10 regulerer retting av forhold eller tilstander som strider mot bestemmelsene i §§ 2-5. Dette innebærer at naboer har krav på at slike forhold blir rettet. Det finnes imidlertid noen unntak til denne regelen.
Først og fremst gjelder ikke retten til retting når tiltaket er fremmet i samsvar med en avgjørelse etter § 7, jf. § 8. Dette inkluderer situasjoner hvor det er gjort vedtak om, eller gitt samtykke til, ekspropriasjon av grunn til tiltaket, eller når slik ekspropriasjonsrett følger direkte av loven.
For det andre, gjelder ikke rett til retting i det omfang forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6 § 10 andre ledd gjør unntak fra plikten til retting. Dette gjelder også for unntak som følger av vannressursloven § 6 tredje ledd.
Videre er det viktig å merke seg at dersom rettingen ville medføre så store utgifter eller tap at det klart sto i misforhold til fordelen, kan det gjøres unntak fra plikten til retting. Dette forutsetter at det ikke er noe særlig å bebreide den som har satt i gang tiltaket. I slike tilfeller har naboen rett til kompensasjon som ikke skal settes lavere enn skaden eller ulempen.
Granneloven § 10 er et sentralt element i nabolovgivningen, og gir en viktig veiledning for hvordan konflikter i naboforhold kan håndteres på en lovlig og rettferdig måte.