Ektefellers rettigheter når det gjelder arv er underlagt en rekke bestemmelser som tar hensyn til ekteskapets status og situasjonen ved arvelaterens død. En av disse bestemmelsene er nedfelt i Arveloven § 11, som regulerer hvordan ektefellens arverett påvirkes av separasjon og skilsmisse.
Bakgrunn og intensjon
Hensikten med denne bestemmelsen er å klargjøre konsekvensene av separasjon og skilsmisse når det gjelder ektefellens arverettigheter. Dette er av stor betydning for å sikre at arvelaterens ønsker blir ivaretatt i tråd med den faktiske familiesituasjonen.
Ektefellens arverett før opphør
Før vi går nærmere inn på hvordan separasjon og skilsmisse påvirker arveretten, la oss se på ektefellens arverett i utgangspunktet. Ifølge §§ 8 og 9 i Arveloven har ektefellen rett til en viss del av arven, avhengig av om arvelateren etterlater seg livsarvinger eller nærmeste slektsarvinger. Dette utgjør normalt en andel som kan variere basert på familieforholdene.
Opphør av arverett ved separasjon og skilsmisse
Arveloven § 11 fastslår klart at dersom en av ektefellene har begjært separasjon eller fremsatt stevning med krav om skilsmisse før arvelateren døde, og denne begjæringen eller stevningen er mottatt av statsforvalteren eller retten før dødsfallet, opphører ektefellens arverett etter §§ 8 og 9. Dette betyr at ektefellen ikke lenger har rett til å arve i samsvar med disse bestemmelsene.
Formålet med opphøret
Opphøret av arveretten i slike tilfeller tjener til å sikre at ektefellens ønske om å avslutte ekteskapet blir respektert og at arvelateren ikke blir tvunget til å etterlate arv til en ektefelle som ikke lenger er ønsket som arving.
Unntak fra opphøret
Det er likevel viktig å merke seg at det finnes unntak fra opphøret av ektefellens arverett. Hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen om separasjon eller skilsmisse, gjelder ikke opphøret. Dette tar hensyn til situasjoner der det av praktiske eller følelsesmessige årsaker ikke har vært mulig å gi melding om slike juridiske prosesser.