Kan feilbehandling under svangerskapsoppfølgning, fødselshjelp og etterfølgende oppfølging føre til en hjerneskade som berettiger erstatning? Dette er kjernen i saken med referanse PSN-2021-9965, som har vært til behandling hos Pasientskadenemnda.
Saksgang og bakgrunn
Saken ble innklaget av pasientens advokat etter at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) avslo kravet om erstatning i august 2021. Pasienten, en to år gammel jente, påstår å ha pådratt seg en hjerneskade som følge av feilbehandling i forbindelse med svangerskapsoppfølgning, fødselshjelp, og oppfølging etter fødselen, som foregikk i vinteren 2019 og våren 2020.
I tillegg til NPEs avslag, hevder pasientens advokat at det forelå kritikkverdige forhold ved fødselshjelpen. Han påpeker blant annet at syre/base-prøver ikke ble ansett som patologiske, selv når CTG-avlesningene viste avvik. Han stiller også spørsmål ved hvorfor det ikke var en lege til stede da CTG-resultatene var unormale, og pasientens mor ble forløst med vakuum.
Videre argumenterer advokaten for at oppfølgingen etter fødselen var mangelfull. Han fremhever at pasienten ble overført til barselavdelingen uten tilsyn, og først senere overført til barneintensiven etter 20 timer. Advokaten mener også at behandlingen av pasientens hjerneskade, som ble påvist, var utilstrekkelig med forsinket medisinering av spasmer og forsinket diagnose av epilepsi. Han stiller spørsmål ved om disse forsinkelsene kan ha forverret pasientens helsetilstand.
Pasientskadenemndas vurdering
Pasientskadenemnda har vurdert saken grundig, og deres vedtak er basert på pasientskadeloven. For at pasienten skal ha krav på erstatning, må behandlingen anses som sviktende i forhold til gjeldende medisinsk praksis på tidspunktet for behandlingen. Det er også et krav at behandlingen mest sannsynlig var årsaken til pasientens påståtte skade.
I denne saken konkluderer Pasientskadenemnda med at det ikke foreligger behandlingssvikt i forbindelse med svangerskapsoppfølgningen og fødselshjelpen. Mor fikk oppfølgning og behandling i tråd med medisinsk praksis, selv om det var noen uvanlige funn ved ultralyd. De finner heller ingen feil i oppfølgingen under fødselen, og argumenterer for at operativ vaginal forløsning med vakuum ble utført i henhold til god medisinsk praksis.
Vurderingen er basert på grundige analyser av kliniske funn, CTG-avlesninger, og andre relevante faktorer. Pasientskadenemnda påpeker også at det ikke var tegn på alvorlig oksygenmangel hos barnet før eller under fødselen.
Pasientskadenemnda finner heller ingen feil ved pasientens overføring til barselavdelingen eller ved oppfølgingen og behandlingen av spasmer og epilepsi. De argumenterer for at behandlingen var i tråd med medisinsk praksis.
Basert på denne vurderingen konkluderer Pasientskadenemnda med at pasienten ikke har pådratt seg en skade som skyldes behandlingssvikt, og dermed er det ikke grunnlag for erstatning.
Konklusjon
Saken PSN-2021-9965 er et eksempel på en kompleks sak der en pasient påstår å ha fått en hjerneskade som følge av feilbehandling under svangerskap og fødselshjelp. Pasientskadenemnda har grundig vurdert saken og kommet til at det ikke foreligger behandlingssvikt, og dermed er det ikke grunnlag for erstatning.