Dersom retten idømmer sakskostnader må retten også ta stilling til sakskostnadenes størrelse.
Det følger av tvisteloven § 20-5 at full erstatning for sakskostnadene skal dekke alle partens nødvendige kostnader ved saken som ikke særlige regler gir grunnlag for å unnta. Ved vurderingen av om kostnadene har vært nødvendige, legges det vekt på om det ut fra betydningen av saken har vært rimelig å pådra dem. Parten kan kreve rimelig godtgjøring for eget arbeid med saken når det har vært særlig omfattende eller det ellers måtte ha vært utført av en prosessfullmektig eller annen fagkyndig hjelper. Dette omfatter også rettsgebyr, utgifter til vitner, reisekostnader m.v.
Krav på sakskostnader skal avgjøres for hver instans i den avgjørelsen som avslutter saken i instansen. Dersom retten glemmer å ta stilling til sakskostnadskravet kan retten vanligvis avsi en tilleggsavgjørelse om dette etter tvisteloven § 19-9.