Tapstid ved promillekjøring

Dersom man blir dømt for kjøring i påvirket tilstand, enten på grunn av alkohol eller andre bedøvende midler, fastsettes også en tapstid.

Tapstidens lengde reguleres i forskrift om tap av rett til å føre motorvogn kapittel 3.

Tapstiden avhenger av hvor høy promille man har hatt. Dersom proillen skyldes andre bedøvende midler, vil nivået av dette omregnes til promille jf. tapsforskirften § 3-2 nr 3. Hvordan omregningen skjer fremkommer i forskrift om faste grenser.

NOU 2020:14 Til barnets beste

NOU ny barnelov

Det er nå lagt frem en NOU hvor ny barnelov er utredet. Nou-en tar gjør en gjennomgang av barnerettslovgivningen (barneloven regulerer i hovedsak forholdet mellom to foreldre, men også sideliggende tema.) Noen av forslagene i går på å gjøre det vanskeligere å flytte barn da det er ønskelig å kreve samtykke fra den andre med foreldreansvar, mens det også er ønskelig å gjøre det lettere for domstolene å komme til delt fast bosted.

Advokat/Advokatfullmektig søkes

ledig stilling advokat advokatfullmektig

Vi ønsker å knytte til oss en jurist. Det kan være advokat eller advokatfullmektig. Både nyitdannede og erfarne kandidater oppfordres til å søke. Vårt firma jobber mye med familierett, barnerett og strafferett. Et ønske om å jobbe med skiftesaker er positivt men ikke et krav.

Søknader vil bli vurdert løpende. Tiltredelse kan være alt fra 1. januar 2021 til 1. april 2021. Her er vi fleksibel.

Søknader eller spørsmål kan rettes til: christian@advokatwulff.no

Betydningen av eierskap for verdifordelingen ved ekteskapets oppløsning

eierskap skilsmisse

Når et ekteskap tas slutt skal verdiene deles etter ekteskapslovens regler. Utgangspunktet for fordelingen etter disse reglene er at verdiene skal likedeles uavhengig av hvem som eier eiendelene.

Det oppstår likevel ofte situasjoner der eierskapet får betydning for verdifordeling.

For det første vil eierforholdene være avgjørende der ektefellene har avtalt fullt ut særeie. Der ektefellene har fullt ut særeie beholder ektefellene tingen og verdien av tingen de eier.

For det andre er eierskap av betydning for skjevdelingskrav. Det er ikke mulig å skjevdele midler på den andres rådighetsdel, så man kan ikke ha skjevdelingskrav i noe den andre ektefellen eier fullt ut.

For det tredje vil det ved fradrag for annen gjeld være av betydning hvor mye midler man har på sin rådighetsdel og dette får man ved eierskap til tingene.

Og for det fjerde vil det være av betydning der den ene ektefellen har mer passiva enn aktiva. I disse situasjonene vil ektefellen kunne overta eiendelen han og gjøre fullt ut fradrag for verdien slik at det ikke blir nødvendig å betale den andre ektefellen noe for eiendelen.

Ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte

Ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte

Departementet foreslår en ny lov som skal erstatte lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) og forskrift 23. januar 1981 nr. 8983 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling (voldsoffererstatningsforskriften).

Bakgrunnen for dette er at reglene om voldsoffererstatning oppleves som vanskelig tilgjengelige. I høringsnotatets punkt 1.3 heter: «Departementet mener det er viktig å ha et regelverk som er enkelt og tydelig slik at de voldsutsatte lett kan sette seg inn i hvilke rettigheter de har. Et enkelt regelverk er også nødvendig for å få en effektiv saksbehandling slik at de voldsutsatte raskt kan få utbetalt erstatningen fra staten. Det er dessuten viktig for at avgjørelsene skal få høy kvalitet og for at staten skal bruke minst mulig ressurser på saksbehandlingen.»

Du kan lese høringsnotatet i sin helhet; her.

Midlertidig lov om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19

Midlertidig lov om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19

Den 26.05.2020 ble det vedtatt en midlertidig lov for å avhjelpe konsekvensene av covid-19, herunder for å lettere kunne overholde smittevernreglene og samtidig ha en forsvarlig saksbehandling.

Loven gav blant annet mulighet til å beslutte fjernmøter og fjernavhør av vitner, og til en mer omfattende bruk av skriftlig behandling.

Loven skulle oppheves 22.10.2020. I lys av smittesituasjonen og utsiktene til å sikre immunitet i befolkningen, mener departementet det er nødvendig å forlenge loven og har foreslått en forlenging på 6 måneder.

Du kan lese høringsnotatet her.

Hva er oppfriskning?

Hva er oppfriskning?

Begrepet oppfriskning er brukt flere steder i tvisteloven og i kapittel 16 er det flere bestemmelser som gir informasjon om hva oppfriskning er og hvordan det brukes. Kanskje vil § 16-12 best forklare hva oppfriskning er. Her fremgår det at  «Oppfriskning skal gis en part som hadde gyldig fravær etter annet ledd og ikke kan bebreides for å ha unnlatt å søke fristen forlenget eller rettsmøtet omberammet i tide.» Altså er dette et middel mot uteblivelsesdom. Som regel fordi at man ikke sendte tilsvar i tide eller ved at man ikke møtte i rettsmøte.

§ 16-11.Rettsmidler mot avgjørelser etter § 16-9 og § 16-10
(1) En avvisningskjennelse eller fraværsdom kan angripes ved begjæring om oppfriskning.
(2) Har retten samtidig forkastet en begjæring om oppfriskning, kan avgjørelsen i stedet ankes med påstand om oppfriskning etter § 16-12. Anken behandles etter reglene for anke over kjennelser.
(3) Sakskostnadsavgjørelsen kan ankes særskilt etter § 20-9 tredje ledd.
§ 16-12.Vilkårene for oppfriskning
(1) Oppfriskning skal gis en part som hadde gyldig fravær etter annet ledd og ikke kan bebreides for å ha unnlatt å søke fristen forlenget eller rettsmøtet omberammet i tide. Er saken avgjort etter § 16-9 eller § 16-10, skal oppfriskning dessuten gis når avgjørelsen er avsagt med urette.
(2) Det er gyldig fristoversitting når hindringer utenfor partens kontroll gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å foreta prosesshandlingen i tide. Om gyldig møtefravær gjelder § 13-4.
(3) I andre tilfeller kan oppfriskning gis om det ville være urimelig å nekte parten videre behandling av saken på grunn av forsømmelsen. Ved avgjørelsen legges særlig vekt på forsømmelsens karakter, partens interesse i å foreta prosesshandlingen og hensynet til motparten.
§ 16-13.Fristen for å begjære oppfriskning
(1) Oppfriskning kan begjæres før retten har avsagt kjennelse om avvisning etter § 16-9 eller fraværsdom etter § 16-10, eller som rettsmiddel mot avgjørelsen etter § 16-11.
(2) Fristen for å begjære oppfriskning er én måned.
(3) Foreligger ikke avgjørelse etter § 16-9 eller § 16-10, løper fristen fra forsømmelsen.
(4) Er saken avgjort etter § 16-9 eller § 16-10, løper fristen fra avgjørelsen er forkynt. Blir denne fristen oversittet, kan det gis oppfriskning for det etter reglene i dette kapittel.

🔗

§ 16-14.Behandlingen av begjæring om oppfriskning
(1) Begjæring om oppfriskning avgjøres av den domstol saken vil høre under om begjæringen tas til følge. Begjæringen må grunngis, og behandles for øvrig etter reglene for anke over kjennelser så langt disse passer. Samtidig må den forsømte prosesshandlingen foretas hvis dette er mulig.
(2) En kjennelse som tillater oppfriskning, kan bare ankes på grunn av feil ved lovanvendelsen eller saksbehandlingen.

Vandelskrav ved advokatvirksomhet

Vandelskrav ved advokatvirksomhet

For å være eier eller inneha verv som styremedlem eller varamedlem i et
advokatforetak stilles det krav om at vedkommende må utøve en «vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapet», jf. domstolloven § 231 andre ledd første punktum. Bestemmelsen stiller ikke krav om at vedkommende må være advokat, og andre enn advokater har derfor også anledning til å være eier eller inneha verv som styremedlem eller varamedlem i et advokatforetak.


Advokater skal til enhver tid tilfredsstille kravene til å utøve advokatvirksomhet, uansett hvilken rolle de måtte ha. Gjennom reglene om vilkår for advokatbevilling vil advokater som er eier eller innehar annen rolle i ledelsen være underlagt krav om hederlig vandel, i tillegg til at det stilles krav om at vedkommende ikke må anses uskikket, uverdig eller mangle nødvendig tillit, jf. domstolloven § 220 fjerde ledd, jf. § 230. Det følger av domstolloven § 220 fjerde ledd første punktum at krav om hederlig vandel skal dokumenteres ved fremleggelse av ordinær
politiattest. For eiere, styremedlemmer, daglig leder og andre i ledelsen uten advokatbevilling, stilles det ingen slike krav.

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring et forslag om innføring av krav som skal sikre at eiere og personer i ledelsen i advokatforetak uten advokatbevilling har hederlig vandel og ikke må anses uskikket. NOU 2015:3 Advokaten i samfunnet er til behandling i departementet og forslaget til ny lovbestemmelse som nå sendes på høring vil bli tatt inn i arbeidet med ny advokatlov.

Du kan følge saken på departementets nettside.

Hvem har vært sorenskrivere i Alstahaug tingrett?

sorenskrivere i alstahaug tingrett
  • 1919-1927 Hermann N. Olsen
  • 1927-1945 Bernt S. Tungodden
  • 1945-1947 konstituerte sorenskrivere
  • 1947-1952 Petter A. K. Wildhagen
  • 1952-1954 konstituerte sorenskrivere
  • 1954-1966 Magne K. Steinholt
  • 1966-1970 Mauritz-Arne Talseth
  • 1970-1977 Arnulf E. Leiros
  • 1977-1981 Trygve Solberg
  • 1981-1987 Rolf Nielsen
  • 1987-2005 Svein Staurem
  • 2005-2008 Bjørn Runar Haaland (kst. 2005-2007) 
  • 2009-2010 Arve Martin Bjørnvik 
  • 2010-2012 Geir Indal (kst.) 
  • 2012- Ivar Kåre Iversen