Granneloven § 9 handler om skadebot og ansvar i naboforhold, og gir en tydelig rettslig ramme for erstatningsansvar i slike situasjoner. Paragrafen fremhever en viktig grunnsetning: Økonomisk tap som følge av skade eller ulempe som er i strid med bestemmelsene i §§ 2-5, skal den ansvarlige bøte for, uavhengig av om det er forårsaket av vedkommende selv eller noen han er ansvarlig for, og uavhengig av om det har vært uaktsomhet eller ikke.
Det skal også bemerkes at dette gjelder skade eller ulempe fra tiltak som er fremmet i samsvar med avgjørelser etter § 7, jf. § 8, eller tiltak som har den besittelsesretten som nevnt i § 10 første ledd bokstav (b), eller som er lovlige etter forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6.
Erstatningsansvaret kan imidlertid reduseres i samsvar med reglene i skadeerstatningsloven § 5-2. Dersom skade eller ulempe oppstår på fast eiendom eller ting, skal det tas hensyn til om eiendommen eller tingen tåler spesielt lite ved bruk av skadeerstatningsloven § 5-2.
Det er også viktig å merke seg at dersom skadelidende etter god naboskikk burde ha varslet tidligere, kan erstatningskravet falle bort eller erstatningen reduseres.
Til slutt understreker paragrafen at den ikke reduserer retten til erstatning i henhold til de gjeldende rettsreglene ellers.