Skifteavtale som følge av passivitet

I enkelte tilfeller kan retten til å begjære om offentlig skifte falle bort, selv om partene ikke har kommet til enighet om skiftet mellom dem i en formell avtale. Dette kan skje som en konsekvens av passivitet fra en av partene, og i slike tilfeller kan det anses å ha blitt inngått en implisitt avtale mellom partene.

Passivitet i juridisk sammenheng refererer til en situasjon der en av partene ikke har tatt aktive skritt eller reagert i en sak over en lengre periode. Dersom en part forholder seg passiv over lang tid, kan den andre parten utvikle en berettiget forventning om at motparten ikke lenger ønsker å kreve et skifteoppgjør. Denne berettigede forventningen kan danne grunnlag for å anse at det er inngått en implisitt avtale om ikke å gjennomføre skiftet.

Det er imidlertid viktig å merke seg at det settes strenge krav til når passivitet kan føre til en slik implisitt avtale. Rettspraksis viser at passiviteten må være tydelig og varig, og at den må være kombinert med andre faktorer som indikerer en vilje til å avstå fra skifteoppgjøret. Det er ikke tilstrekkelig at en part bare har unnlatt å handle i en kort tidsperiode.

I vurderingen av om passivitet har ført til en implisitt avtale, vil retten også se på om det har vært kommunikasjon mellom partene som tyder på at skifteoppgjør ikke lenger er nødvendig. Det kan for eksempel være tilfeller der partene har hatt samtaler eller korrespondanse som indikerer en felles forståelse av at skifteoppgjør ikke er ønskelig.

Det er viktig å være klar over at passivitetsprinsippet varierer fra sak til sak, og at hver sak vurderes individuelt av retten. Derfor er det alltid lurt å søke juridisk rådgivning og konsultasjon fra en advokat for å få en grundig vurdering av din spesifikke situasjon.

Ring oss