Etter ekteskapsloven § 58 er hovedregelen for fordeling av ektefellers formue i et ekteskap at det skal skje likt. Men som med de fleste regler, finnes det unntak. Ett av disse unntakene er reglene om skjevdeling, som er beskrevet i ekteskapsloven § 59. La oss utforske hvordan skjevdeling fungerer og hvilke kriterier som gjelder.
I ekteskapsloven § 59, første ledd, står det: “Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.”
Skjevdelingsregelen innebærer at ektefellene, i utgangspunktet, kan kreve at verdien av eiendeler de eide før ekteskapet skal ekskluderes fra fordelingen mellom dem. Det samme gjelder for verdier som erverves gjennom arv eller gaver mens ekteskapet varer. Målet med disse reglene var å redusere behovet for avtaler om fullstendig særeie, selv om skjevdeling ikke nødvendigvis er et likestilt alternativ.
Det er viktig å merke seg at skjevdelingsreglene kun gjelder for verdier som kan føres tilbake til spesifikke midler. Naturalia kan ikke kreves skjevdelt. Videre må disse verdiene stamme fra før ekteskapet ble inngått eller erverves under ekteskapet gjennom arv eller gave fra en tredjepart.
Kravet om skjevdeling er også nettobasert. Dersom en ektefelle hadde mer gjeld enn verdier ved ekteskapets inngåelse, vil det ikke være grunnlag for skjevdeling. Dette er annerledes når det gjelder verdier som er ervervet gjennom arv eller gave etter at ekteskapet er inngått. Her kan mottakeren i de fleste tilfeller kreve hele verdien skjevdelt, med mindre det er knyttet gjeld til gaven eller arven.
Noen typiske situasjoner der skjevdeling kan komme i spill inkluderer nedbetaling av gjeld, verdiøkning av eiendeler, og avkastning som renter på bankinnskudd eller utbytte fra aksjer. Det er imidlertid viktig å merke seg at spørsmålet om avkastning og skjevdeling fortsatt er gjenstand for debatt og juridisk uenighet.
Det er også viktig å forstå at skjevdeling ikke skjer automatisk. En ektefelle som mener at han eller hun har rett til skjevdeling, må aktivt kreve dette. Dersom ektefellene ikke blir enige om skjevdeling, vil det være opp til domstolen å avgjøre om det foreligger et gyldig skjevdelingskrav. Det bør også bemerkes at i tilfeller der skjevdelingsregelen fører til urimelige resultater, kan den i visse tilfeller settes til side.
Skjevdeling er et komplekst juridisk område, og rådgivning fra en kvalifisert jurist er ofte nødvendig for å forstå rettighetene og pliktene knyttet til denne bestemmelsen.