Småkravsprosess er en måte å behandle krav på i rettssystemet som krever bruk av færre ressurser
Reglene om når det skal anses å være småkravsprosess fremkommer av tvisteloven § 10-1. I hovedsak er det når det beløpet man krangler om er på under krone 125.000,-
§ 10-1.Hovedregel og virkeområde
| (1) Småkravprosessen er den ordinære behandlingsmåten for små krav i saker for tingretten, med særlig vekt på at behandlingen er tilpasset betydningen av tvisten. |
| (2) Ved småkravprosess behandles |
| a) | alle saker hvor tvistesummen er under kr 125 000, |
| b) | saker med tvistesum på kr 125 000 eller mer dersom partene samtykker i behandling etter småkravprosess, og retten beslutter dette, og |
| c) | saker som ikke gjelder formuesverdier dersom retten finner at småkravprosessen vil være forsvarlig og hensiktsmessig, og ikke begge parter motsetter seg slik behandling. |
| (3) Ved småkravprosess behandles likevel ikke |
| a) | gruppesøksmål etter kapittel 35, |
| b) | saker etter spesialprosess med mindre det er bestemt i vedkommende lov, |
| c) | søksmål om rettsforhold hvor partenes rådighet er begrenset, jf. § 11-4, eller |
| d) | saker etter annet ledd bokstav a hvor saken for en part har vesentlig betydning ut over den konkrete tvist, eller hensynet til forsvarlig behandling nødvendiggjør behandling ved allmennprosess. |
| (4) Tvist om en sak skal behandles ved småkravprosess, avgjøres ved kjennelse. Treffes det uten saksøkerens samtykke avgjørelse etter tredje ledd bokstav d om at saken ikke skal behandles ved småkravprosess, kan saksøkeren frafalle saken uten å oppgi kravet og uten ansvar for motpartens sakskostnader. |