advokat arv

Skiftetakst

av
separasjon, ekteskapsloven, rettsvirkning, atskillelse, kortvarige forsøk, norsk skilsmisse, utenlandsk separasjon, separasjonstid, samlivsbrudd, ekteskapsprosess, separasjonsguide, separasjonsregler, ektefelle, separasjonstiden, separasjonsbevilling, rettslig skritt, separasjon og skilsmisse, juridisk betydning, separasjonsprosessen, anerkjennelse av separasjon, statsforvalter, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, rettspraksis, administrativ praksis, adskilt liv, skilsmissekrav, ubetinget krav på skilsmisse, overgangsperiode, separasjonsmyker, samlivsutfordringer

Skiftetakst, også kjent som arvetakst, refererer til en juridisk bindende verdifastsettelse av gjenstander, vanligvis satt til objektets omsetningsverdi. Omsetningsverdi eller markedsverdi er ingen fast størrelse, men skal reflektere den prisen markedet til enhver tid er villig til å betale.

Skiftetakst blir brukt i forskjellige kontekster, for eksempel ved ekteskapsbrudd, opphør av samboerforhold, ved skifte av dødsbo, ved konkurs, i forbindelse med odelsrett og pant, og mer. Det er mest vanlig å bruke skiftetakst når sameiere ikke kan bli enige om verdifastsettelsen av gjenstander.

Tidligere ble det henvist til Skifteloven § 125 for regler rundt både privat og offentlig skifte, men det er viktig å merke seg at Skifteloven er nå opphevet og gjelder ikke lenger. I stedet har Arveloven og Skiftelovens bestemmelser blitt innarbeidet i annen lovgivning. I denne prosessen kan skiftetakst kreves, og det hører under tingretten som herunder tiltres av skjønnsmedlemmer. Det er en relativt kostbar prosess og kostnaden må bæres av partene eller boet. Hvis mulig, bør man derfor se på andre løsninger for verdifastsettelse, som å bruke takstmann eller legge gjenstander ut for salg for å få bekreftet hva markedet er villig til å betale.

En rettskraftig skiftetakst er endelig i den forstand at det bare kan kreves ny skiftetakst etter reglene om gjenåpning i Tvisteloven kapittel 31.

Begjæring om skiftetakst fremsettes i prosesskrift eller muntlig overfor tingretten, jf. Skjønnsprosessloven § 8, jf. Tvisteloven § 12-1.

Det er flere spesifikke situasjoner hvor skiftetakst kan bli brukt, inkludert:

  1. Skiftetakst ved ekteskapsbrudd
  2. Skiftetakst ved opphør av samboerforhold
  3. Skiftetakst ved dødsbo
  4. Skiftetakst ved konkurs
  5. Skiftetakst ved odelsrett

For hver av disse situasjonene er det viktig å være oppmerksom på de relevante lovene og prosedyrene, og søke råd fra en juridisk profesjonell hvis nødvendig. Selv om Skifteloven ikke lenger er i kraft, er mange av prinsippene rundt skiftetakst fortsatt relevante og anvendelige.

Hvordan sikre lengstlevende ektefelle med ektepakt og testament?

av

Mange som tenker å skrive ektepakt har ett scenario i hodet. De tenker for eksempel på hva som skjer hvis mannen dør, men har ikke tenkt så nøye over hva som bør skje hvis kvinnen dør først eller hvis ektefellene skilles.

Det er viktig at en ektepakt utformes slik at man unngår urimelige resultater uavhengig av hva som skjer. Det vi ser som advokater er at det blir konflikter mellom ektefeller ved skilsmisse hvis de har laget en ektepakt som var designet for å være en god løsning ved død. Videre kan en ektepakt som er designet for å være en god løsning ved skilsmisse, være en dårlig løsning ved den ene ektefellens død.

Det finnes metoder for å sikre ektefellene ved død, uten at det får stor betydning for oppgjøret ved skilsmisse. En kombinasjon av testament og ektepakt som bestemmer særeie i livet, felleseie ved død, vil ofte være en god løsning. Det er imidlertid viktig å tenke på hva slike avtaler har å bety for eventuelle skjevdelingskrav.

Avkortning i arv

av

Hvis en livsarving har mottatt en betydelig gave og de øvrige livsarvingene ikke har mottatt tilsvarende verdier kan arvelater bestemme at verdien skal avkortes i arven:

§ 38.​Har arvelataren gitt ein livsarving​ ei monaleg gåve utan at dei andre livsarvingane har fått tilsvarande verdiar, skal gåva avkortast i arven til mottakaren som forskot dersom arvelataren har fastsett det eller det blir godtgjort at avkorting vil vere i samsvar med føresetnadene til arvelataren. Det som her er fastsett om gåver, gjeld på same måte for forsikring og utlegg e.l. til føremon for ein livsarving. Utlegg til underhald, sjukehjelp og utdanning blir ikkje rekna som forskot når det berre gjeld oppfylling av den plikt foreldre har til oppfostring av barna.​

Vilkårene er:

  • Arvelater ønsker det: Det er bare dersom arvelater har fastsatt at verdien skal avkortes, eller at det vil være i samvær med arvelaters forutsetninger.
  • Gaven må være «monaleg»: Det er ikke alle verdier arvingen mottar som kan være gjenstand for avkorting. Det må etter bestemmelsen gjelde en betydelig gave. Hva som er en betydelig gave vil bero på skjønnsmessig vurderingen. Gavens størrelse er det sentrale, men arvelaters inntekts-og formuesforhold vil også være et sentralt moment.
  • Utlegget er ikke en del av arvelaters forsørgelsesplikt, herunder utlegg til underholdning, sykehjelp eller utdanning

Det stilles ikke som vilkår i bestemmelsen at arvelater skriftlig fastsetter dette, også muntlig beskjed er gyldig. Det kan imidlertid føre til bevismessig tvil og by på konflikter innad i familien.

At det skal foretas en avkortning av arven kan tas med i testament. Hvis man ikke har testament og ikke ønsker å opprette dette er en mer enkel måte at arvelater skriver en bekreftelse. Bekreftelsen kan fastsette hvor mye som skal avkortes, samt bakgrunnen for dette. Et kopi kan gis hver av livsarvingene.

Ta gjerne kontakt med oss på telefon 751 75 800 om du har flere spørsmål.

 

Kan arvelater gjøre ektefellen arveløs?

av

Reglene om arv på grunnlag av ekteskap er inntatt i arveloven kapittel II.

I arveloven § 7 gis arvelater hjemmel til å avgrense ektefellens arverett:

§ 7.Ektemakens rettar etter § 6, jfr. kap. III, kan berre avgrensast ved testament som han har fått kunnskap om før arvelatarens død.​Vilkåret om at ektemaken må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje, dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville være urimeleg vanskeleg å varsle han.​ Ektemaken sin rett til minstearv på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda​3 kan likevel ikkje avgrensast

Vilkåret er at ektefellen har fått kunnskap om at det er opprettet testament der ektefellens arverett er avgrenset. Hva som nærmere ligger i dette kunnskapskravet er behandlet i forarbeidene til bestemmelsen
NUT 1962: 2 side 201 :

Det bør være tilstrekkelig at testators ektefelle faktisk har fått kunnskap om testamentet før testators død, selv om dette ikke er skjedd ved at testator eller noen annen har bragt testamentet til ektefellens kunnskap. Hensikten med bestemmelsen er jo at ektefellen skal ha fått kunnskap om testamentet, slik at han på sin side kan overveie om han bør opprette tilsvarende testament til skade for testator eller treffe andre mottiltak. Det vil bli et konkret bevisspørsmål om gjenlevende ektefelle har hatt kunnskap om testamentet.

Ektefellen har imidlertid uansett rett på minstearv på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Arvelater kan dermed ikke gjøre ektefellen arveløs.

Har du flere spørsmål i tilknytning til testament?
Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktet samtale. Vi står klare til å hjelpe deg på telefon 751 75 800 eller vår gratistjeneste: Gratis kontaktskjema

Må man være ektefeller eller samboere for å opprette felles testament?

av

Felles testament er testament opprettet av to eller flere personer i fellesskap. En særlig form for felles testament er gjensidig testament som er et testament der to eller flere personer testamenterer til fordel for hverandre. 

Om felles og gjensidig testament står følgende i arveloven § 49 tredje ledd:

Loven er ikkje til hinder for at fleire personar gjer felles testament. Heller ikkje er loven til hinder for at fleire personar gjer testament til føremon for kvarandre (gjensidig testament).​

Det er ikke et vilkår etter arveloven at personene er gifte eller samboere. 

Tidligere var det imidlertid slik at kun ektefeller kunne opprette felles testament. I forarbeidene til arveloven drøftes behovet andre enn ektefeller har for å opprette felles testament. Utkast 1962 s. 217:

Komitéen mener tvert om at adgangen til å opprette gjensidig, felles testament bør utvides slik at den blir generell. Det er behov for en slik utvidelse, bl.a. når det gjelder testasjoner som forlovede personer, forretningskompanjonger eller søsken og andre slektninger ønsker å gjøre til fordel for hverandre. I den forbindelse kan nevnes at et forlovet par kan opprette ektepakt før de gifter seg; da bør de også kunne opprette gjensidig testament. – Med den restriktive ordning som nå gjelder, løper man risikoen for at en i og for seg respektabel og vel gjennomtenkt testasjon må tilsidesettes bare fordi partene har overtrådt en særlig formforskrift, som har svært liten betydning ved siden av de alminnelige formkrav. Videre kan det være en reell fordel om testasjonene i slike tilfelle kommer til uttrykk i ett og samme dokument. Ofte er det nemlig en slik sammenheng mellom dem, at dersom en av testatorene ønsker å endre eller tilbakekalle sin disposisjon, så bør den eller de andre få anledning til å overveie om de skal treffe lignende tiltak. Regler som man av denne grunn bør ha (jfr. utk. § 57 tredje ledd), lar seg imidlertid vanskelig oppstille, dersom disposisjonene er kommet til uttrykk i flere dokumenter

Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker bistand til å opprette testament. Vi er tilgjengelig  på vårt kontaktskjema eller på telefon 751 75 800. 

Gratis advokathjelp

av

Ordningen med gratis advokathjelp fortsetter.

Etter flere år med tusenvis av hendelser på flere rettsområder fortsetter nå ordningen hvor folk kan sende inn sine saker til oss for en gratis vurdering.

Vi ønsker å være der for de som er usikker på om de har en sak som er god nok til å prøve den for domstolene eller om det kan være andre midler, som f.eks. advokatbrev, som kunne løst saken. Ofte er det beste rådet vi kan gi å la saken ligge, men andre ganger vil det være naturlig å gi konkrete råd mht hvordan du bør forholde deg fremover i din sak.

Vi tar ikke betalt for denne tjenesten da vi får henvendelsene på epost gjennom skjema på våre sider og kan svare innimellom når vi har tid.

Ønsker du å få din sak gratis vurdert? Da tar du bare kontakt her: SKJEMA FOR GRATIS VURDERING

 

Hva koster det å oppbevare et testament hos tingretten?

av

Hvis du har laget et testament selv eller en advokat skal lage et testament for deg kan du velge (frivillig) å oppbevare testamentet hos din lokale domstol (i Oslo er det Oslo byfogdembete.)

Tidligere var det gratis å oppbevare testamentet ditt i domstolen men nå (pr desember 2018) koster det kr. 904 å oppbevare testamentet hos domstolen.

  • Dette er en engangskostnad og ikke en løpende utgift.
  • Du blir vanligvis fakturert beløpet etterskuddsvis.
  • Dersom du vil endre testamentet eller erstatte det så påløper det på nytt samme beløp.

Advokatfirmaet Wulff kan hjelpe deg med ditt testament. Kontakt oss på 751 75 800 (tast 5 ved svarer)

Hvem går arven til hvis jeg ikke har barn?

av

Arveloven § 2 fastsetter følgende:

§ 2.​Har arvelataren ikkje livsarving,​ går arven til foreldra​ hans.

Foreldre arvar likt. Er far eller mor død, går arvelotten til hans eller hennar livsarvingar, med lik part på kvar grein.

Er ein av foreldra død, og er det ikkje livsarving etter han, går heile arven til den andre av foreldra eller til hans eller hennar livsarvingar. Døyr arvelataren før fylte 18 år, går likevel halve arven til besteforeldra på den døde fars eller mors side eller til deira livsarvingar i samsvar med § 3, dersom foreldra ikkje var gifte med kvarandre då den første døydde eller det låg føre omstende som nemnt i § 8. Er det heller ingen slike arvingar i live, gjeld reglane i første punktum.

Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake,​ gjeld reglane i kapittel II og III.​

Hvis du ikke har barn vil arven gå til dine foreldre. Hvis foreldrene dine er døde vil arven gå til søsken.

Det er viktig å bemerke seg at arv til foreldre og andre slektninger ikke er pliktdelsarv. Det vil si at du står fritt til å testamentere hele din formue. For noen er det ønskelig at søsken arver fremover foreldre, dette må i såfall fastsettes i testament.

Er du gift ved dødsfallet vil ektefellen arve halvparten av arven og foreldrene den andre halvparten, men likevel slik at ektefellen arver minst seks ganger grunnbeløpet i folketrygden ved dødsfallet.

Hvis foreldrene dine ikke lever og du ikke har søsken og ikke ektefelle arver besteforeldre:

§ 3.Har arvelataren ikkje livsarving​ eller ektemake,​ og lever ikkje far eller mor, eller livsarving etter far eller mor, går arven til besteforeldra​ hans eller til livsarvingar etter dei, slik at reglane i § 2 andre ledd gjeld tilsvarande. Fjernare slektningar enn barnebarn til besteforeldre har likevel ikkje arverett etter loven.

Er ein av besteforeldra død utan barn eller barnebarn i live, går arvelotten hans til den andre av besteforeldra på same side eller til barn eller barnebarn til denne. Er det ikkje arvingar på den eine sida, går heile arven til arvingane på den andre sida

Vi i Advokatfirmaet Wulff har lang erfaring i å bistå med utforming av testament eller arvetvister rundt testament. Ring oss på 751 75800 og tast 5 når du kommer til svareren, så hjelper vi deg.

Skifte av bo av liten verdi

av

Skifteloven har en egen bestemmelse for skifte av bo av liten verdi:

§ 80.Hvis boets midler må antas å gi intet eller bare et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket,​ overlater retten midlene til den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær. Vedkommende blir ansvarlig for boets og avdødes forpliktelser kun innenfor rammen av de mottatte midler.

Hvis det senere viser seg at avdødes midler var større enn antatt, kommer reglene ellers i dette kapitlet til anvendelse. Midler som er stillet til disposisjon etter første ledd inngår da ikke i boet med mindre retten bestemmer det.

Med formuleringen «må antas bare å gi en minimal arvelodd» har lovgiver ment å gi skifteretten rom for en skjønnsmessig vurdering. Lovgiver har derfor ikke villet tallfeste dette i lovteksten, men har gått ut fra at regelen vil være aktuell i bo der aktiva utgjør opptil ca grunnbeløpet i folketrygden med fradrag for begravelsesutgiftene. Retten bør gjøre anmerkning om hvilke midler man antar er i boet når attest utstedes.

Dersom du ønsker å påta deg ansvar på denne måten må et eget skjema (Erklæring om privat oppgjør av dødsbo av liten verdi) fylles ut og sendes til tingretten.

 

Ønsker du bistand i din sak? Ring oss på 751 75800



Ring oss