advokat i spørsmål om arv – Advokatfirmaet Wulff

Må man være ektefeller eller samboere for å opprette felles testament?

26. desember 2018 av Advokaten

Felles testament er testament opprettet av to eller flere personer i fellesskap. En særlig form for felles testament er gjensidig testament som er et testament der to eller flere personer testamenterer til fordel for hverandre.

Om felles og gjensidig testament står følgende i arveloven § 49 tredje ledd:

Loven er ikkje til hinder for at fleire personar gjer felles testament. Heller ikkje er loven til hinder for at fleire personar gjer testament til føremon for kvarandre (gjensidig testament).

Det er ikke et vilkår etter arveloven at personene er gifte eller samboere.

Tidligere var det imidlertid slik at kun ektefeller kunne opprette felles testament. I forarbeidene til arveloven drøftes behovet andre enn ektefeller har for å opprette felles testament. Utkast 1962 s. 217:

Komitéen mener tvert om at adgangen til å opprette gjensidig, felles testament bør utvides slik at den blir generell. Det er behov for en slik utvidelse, bl.a. når det gjelder testasjoner som forlovede personer, forretningskompanjonger eller søsken og andre slektninger ønsker å gjøre til fordel for hverandre. I den forbindelse kan nevnes at et forlovet par kan opprette ektepakt før de gifter seg; da bør de også kunne opprette gjensidig testament. – Med den restriktive ordning som nå gjelder, løper man risikoen for at en i og for seg respektabel og vel gjennomtenkt testasjon må tilsidesettes bare fordi partene har overtrådt en særlig formforskrift, som har svært liten betydning ved siden av de alminnelige formkrav. Videre kan det være en reell fordel om testasjonene i slike tilfelle kommer til uttrykk i ett og samme dokument. Ofte er det nemlig en slik sammenheng mellom dem, at dersom en av testatorene ønsker å endre eller tilbakekalle sin disposisjon, så bør den eller de andre få anledning til å overveie om de skal treffe lignende tiltak. Regler som man av denne grunn bør ha (jfr. utk. § 57 tredje ledd), lar seg imidlertid vanskelig oppstille, dersom disposisjonene er kommet til uttrykk i flere dokumenter

Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker bistand til å opprette testament. Vi er tilgjengelig på vårt kontaktskjema eller på telefon 751 75 800.

Hva skjer med arven hvis avdøde er uten arvinger og ikke etterlater seg testament?

19. mars 2018 av Advokaten

Kapittel VII i arveloven inneholder bestemmelser for disponering av formuen når avdøde ikke har arvinger og det ikke er skrevet testament.

Tidligere fastsatte arveloven § 46 at

«Har arvelataren ikkje slektningar eller ektemake som arvar han, og har han ikkje gjort testament om arven, går arven til staten».

Bestemmelsen ga uttrykk for statens arverett. Statens arverett ble imidlertid avviklet ved lovendring i 2015.

Det følger nå av § 46 første ledd:

«Har avdøde ikkje slektningar, ektemake eller sambuar som arvar han, og har han ikkje gjort testament om arven, skal nettoformuen fordelast til frivillig verksemd til fordel for barn og unge. Kongen kan i forskrift gi nærmare føresegner om ordninga for fordeling av formuen til slik verksemd.

Nå er det slik at dersom avdøde ikke etterlater seg arvinger eller testament går nettoformuen til frivillige organisasjoner for barn og unge. Frivillige organisasjoner og frivillig innsats har spilt en viktig rolle i oppbygningen av det norske samfunnet. Det anses viktig at slike organisasjoner får midler til å drive det viktige arbeidet fremover.

Men hva med en person som sto avdøde svært nært som kanskje har hjulpet ham i mange år, men som ikke er slektarving etter loven? Kan han arve til tross for at det ikke er fastsatt i testament?

Lovgiver har tatt slike tilfeller i betraktning i bestemmelsens annet ledd:

«I særlege høve kan departementet etter søknad avgjere at formuen heilt eller delvis skal fordelast til slektningar eller andre som har stått avdøde nær. Kongen kan i forskrift gi nærmare føresegner om slik fordeling av formuen.»

Det fastsettes at departementet i «særlige tilfeller» kan fordele formuen til fordel for slektninger eller andre som har stått avdøde nær. Det uttales i forarbeidene til bestemmelsen at praktiseringen bør være restriktiv. Eksempler på der utdeling kan være aktuelt etter annet ledd er der avdøde har utformet et testament uten å tilfredsstille formkravene, men det er klart hva som er avdøde sin siste vilje. Et annet eksempel lovgiver nevner er der det har vært et nært forhold mellom den avdøde og den andre personen på grunn av regelmessig forsørgelse, felles hushold over tid eller ekstraordinær bistand.

Endringer i arveloven

4. november 2014 av Advokaten

Arveloven har ikke endret seg stort siden 1972 hvis vi ser bort fra en styrking av samboers arverett de siste årene. Rettstilstanden nå er at pliktdelsarven til barn står sterkt og at særkullsbarn står særdeles sterkt (da de ikke må akseptere uskifte.)

Her kan du lese hele forslaget til ny arvelov: NOU 2014: 1 Ny arvelov

Den største forandringen som foreslås er at livsarvingenes arverett svekkes til fordel for ektefelle/partner. Konkret foreslås det at barna skal ha rett til halve arven i stedet for 2/3 slik som i dag. Ektefellens arv foreslås økt fra 1/4 til 1/2. Et av hovedargumentene bak forslaget er at barna i dag ofte er godt etablerte og «eldre» når de mister sine foreldre.