Når kan en deling skje etter ekteskapsloven

Når kan en deling skje etter ekteskapsloven skilsmisseadvokat

Ekteskapet er en institusjon som binder to mennesker sammen i en juridisk og sosial avtale. Den norske ekteskapsloven regulerer mange aspekter ved ekteskap, og en av de mest sentrale bestemmelsene er deling av formuen i tilfelle ekteskapet oppløses.

Ekteskapsloven § 57 fastsetter de tilfellene hvor en ektefelle kan kreve deling av samlede formue som er felleseie. Det kan være når det er gitt bevilling til eller avsagt dom for separasjon eller skilsmisse, når ektefellene har avtalt ved ektepakt at deling skal skje, eller når den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlig fare for at familien vil miste det felles hjemmet.

Det er viktig å merke seg at hvis ektefellen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykke. Kravet avgjøres ved dom av den tingretten som delingen hører under. Reglene om behandling av skiftetvister gjelder så langt de passer. En dom om deling skal tinglyses etter reglene for ektepakter.

Videre kan deling også kreves når det foreligger endelig dom for at ekteskapet er ugyldig eller når det foreligger endelig dom for at ekteskapet skal oppløses i medhold av § 24 første eller andre ledd. Hvis en ektefelle dør etter at vilkårene for å kreve deling etter bokstav a eller b foreligger, eller etter at det foreligger endelig avgjørelse etter bokstav c, d eller e, kan ektefellens arvinger kreve delingen gjennomført.

Det er viktig å merke seg at også en ektefelles kreditor kan kreve deling gjennomført dersom det er nødvendig for at han eller hun skal få dekning. Det er derfor viktig å være klar over delingsreglene i ekteskapsloven og sørge for å ha en klar og tydelig ektepakt hvis det er ønskelig.

Alt i alt gir § 57 i ekteskapsloven en klar oversikt over når deling av formuen skal skje, og dette er et viktig verktøy for å sikre at både ektefellen og arvingene får det de har krav på etter oppløsningen av ekteskapet.

Avtalefrihet i skilsmisseoppgjør

Det er mange lover og regler som regulerer hvordan et økonomisk oppgjør (skift) skal gjennomføres etter endt ekteskap.

Det er likevel sånn at man kan velge å se bort fra disse reglene dersom man er enige om en annen løsning.

Det følger av ekteskapsloven § 65 at ektefellene har avtalefrihet når de velger å skille seg. De kan selv mene at en annen løsning enn den loven gir anvisning på er den rimelige.

  • Inngår man en løsning som avviker vesentlig fra det resultatet som ellers ville blitt er det fornuftig å ha vitner til avtalen og være detaljert i avtalen mht hvorfor en slik avtale inngås.
  • Det kan fort bli en sak om å tilsidesette avtalen dersom den vil virke urimelig. Derfor er vitner og beskrivelser viktig.
  • Terskelen for tilsidesettelse kan være vanskelig for en ikke-jurist å kjenne til. Søk gjerne råd om du er usikker på om avtalen kan kreves satt tilside.

 

Ekteskapsloven § 65. Avtalefrihet ved oppgjøret.

Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen.

Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått.


Vil du ha en gratis vurdering av din skiftesak?

Kontakt oss her: SKJEMA FOR GRATIS ADVOKATVURDERING

Hva er skjevdeling?

Kort fortalt er et skjevdelingskrav et krav om å holde verdier utenfor delingen når det økonomiske oppgjøret i en skilsmisse skal gjennomføres.

  • Skjevdeling er ikke utgangspunktet. Likedeling er utgangspunktet. Ønsker du å skjevdele midler må du kreve det.
  • Det er et krav at det du ønsker skjevdelt fortsatt er i behold. Det vil si at hadde du 10.000 kroner på konto da du giftet deg er det ikke nødvendigvis slik at dette beløpet er i behold selv om du har 12.000 kroner på konto når du skiller deg. Hvis beløpet sto på egen konto og det ikke har vært noen uttak eller ombytting av midler, så vil et slikt beløp kunne skjevdeles. Er det på lønnskontoen og det har vært hundrevis av disposisjoner etter inngått ekteskap fra kontoen så er det ikke mulig å bevise at midlene er i behold. Lettere er det med det store Picasso-bildet på stueveggen.

 

Ekteskapsloven § 59. Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.


Trenger du hjelp til et skifteoppgjør? Kontakt oss på 751 75 800

Skjevdeling av aksjer

Ekteskapsloven § 59 gir rett til å kreve skjevdeling av verden av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen.

Det er nettoverdien av disse postene som danner utgangspunktet for beregningen av hva som kan skjevdeles. Det er den verdien vedkommende reelt sett bringer med seg inn i ekteskapet. Eventuell gjeld skal altså trekkes fra.

Avkastning av den opprinnelige skjevdelingsposten kan også kreves holdt utenfor delingen. Det må trekkes en grense mellom avkastning av kapital og verdier som skyldes arbeidsinnsats fra ektefellens side. Denne grensen kan by på bevismessige problemer. Hvordan skal man feks skille verdiøkning som skyldes arbeid fra den ene parten og verdiøkning grunnet andre årsaker?

Man kan også få bevismessige problemer i de tilfeller hvor det har skjedd en ombytting av verdier, altså at verdier som stammer fra avkastning har blitt brukt til å kjøpe andre formuesobjekter. For å få skjevdelt ombyttede verdier må det være en klar forbindelse ved at den opprinnelige skjevdelingsposten er skutt inn eller ombyttet i eiendeler som finnes på skjæringstidspunktet.

For begge disse problemstillinger kreves det sannsynlighetsovervekt, og det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden . Rettspraksis uttaler at  en konkrete pengestrømmen ikke nødvendigvis må følges i detalj gjennom alle ombyttinger. Prinsippet om fri bevisbedømmelse gjelder også her. Det bør altså ikke stilles strengere krav til bevis enn det som teoretisk sett kan oppfylles.

Denne problemstillingen kan lede til at det må foretas en forholdsmessig fordeling mellom ektefellene. Dette betyr at skjevdelingskravet kan bli mindre enn hva det opprinnelig var, og det kan være lurt å være oppmerksom på denne problemstillingen dersom du har skjevdelingsmidler med deg inn i ekteskapet. Ved en eventuell skilsmisse er det du som har bevisbyrden for at midlene fantes før ekteskapets inngåelse, og at de finnes i behold ved ekteskapets opphør.

 

 

Ønsker du bistand i din sak? Ring oss på 751 75800

Hva har du krav på ved skilsmisse?

I korte trekk har du krav på å ta med deg ut av ekteskapet det du hadde med deg inn. Det er et krav om at midlene må kunne “klart føres tilbake” til midler du hadde før dere giftet dere.

Verdien av det som er skapt i ekteskapet skal deles likt, mens tingene beholdes av eieren. Hvis du for eksempel har kjøpt en bil mens du var gift, har du krav på å beholde bilen, men du må betale halvparten av verdien av bilen til din tidligere ektefelle.

Det er en flere unntak og nyanser enn det som nevnes her. For gratis råd om hva du har krav på i din sak skriv til petter@advokatwulff.no eller skriv på vårt kontaktskjema.

 

 

 

De mest sentrale lovbestemmelsene om verdideling ved skilsmisse er ekteskapsloven § 58 og § 59:

§ 58.Likedeling og gjeldsfradrag.

Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:

a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.
b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.
c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del

 

 

 

§ 59. Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles

Rett til bolig og innbo som er den andre ektefellens særeie

Ekteskapsloven gir ektefellene adgang til å avtale at hele eller deler av formuen skal holdes utenfor deling ved samlivsbrudd. Slike avtaler må gjøres i ektepaktsform for å være gyldige.

Ekteskapsloven åpner imidlertid for at til tross for ektepakt om særeie kan en ektefelle få rett til bolig og innbo som er den andre ektefellens særeiemidler:

§ 74.Rett til bolig og innbo.

Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende

Etter bestemmelsen kan en ektefelle enten tilkjennes den andres særeie eller gis bruksrett til boligen. Vilkåret er for begge tilfeller at det foreligger “sterke grunner”. Ordlyden taler for at det er høy terskel og må ses i sammenheng med at partene som utgangspunkt har avtalt at midlene skal holdes utenfor delingen.

I vurderingen av hvorvidt ektefellen bør tilkjennes boligen veier hensynet til barna tungt. Dersom den annen ektefelle har fått omsorgen for barna kan det være riktig å la dem fortsatt bli boende i sitt opprinnelige hjem. Dette hensynet kan imidlertid i stor utrekning ivaretas ved at ektefellen gis bruksrett til boligen.

Felleseie, særeie, sameie og eneeie

Begreper som felleseie, særeie, sameie og eneeie kan være forvirrende. Begrepene eneeie og sameie beskriver om en gjenstand eies av en person alene (eneeie) eller om gjenstanden eies av flere personer sammen (sameie). Ektefeller kan som alle andre eie ting alene eller sammen med andre.

Felleseie og særeie handler ikke om hvem som eier en ting. Felleseie og særeie er hjelpebegrepet som brukes ved avgjørelsen av hvordan formuen i ekteskapet skal fordeles når ekteskapet oppløses. Utgangspunktet er at verdien av felleseiet skal deles likt etter ekteskapsloven § 58. Unntak fra dette utgangspunktet gjelder for midler som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet eller som er gitt i gave fra andre enn ektefellen etter ekteskapsloven § 59. Hvis vi tenker et eksempel der mannen i ekteskapet eier (eneeie) en bil  som er verd 200 000. Mannen har krav da krav på å beholde bilen etter ekteskapet, men må betale 100 000 til kona hvis bilen er felleseie som skal deles likt.

Særeie skal ikke deles ved ekteskapets opphør. Dette innebærer at mannen får beholde bilen uten å måtte betale noe til kona hvis bilen er hans særeie. Særeie kan avtales i ektepakt.

Begjæring om offentlig skifte ved skilsmisse

Skiftelovens kapittel 8 har regler om offentlig skifte ved skilsmisse og separasjon. Når skifte skal foretas av retten følger av lovens § 53:

Skiftet foretas av tingretten

1. hvis en ektefelle​ begjærer det,
2. hvis en arving eller kreditor som har rett til å kreve deling etter ekteskapsloven​ § 57, begjærer det,
3. hvis noen av ektefellene er under atten år​ eller fratatt rettslig handleevne,​ med mindre vergen skriftlig samtykker i at boet skiftes privat,
4. hvis noen av ektefellene er fraværende utenfor riket eller hans eller hennes oppholdssted ikke er kjent.

Behandling for retten finner ikke sted dersom eiendelene antas utilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene, og det ikke stilles fullgod sikkerhet for disse.

Som regel begjæres det offentlig skifte hvis ektefellene ikke blir enige om delingen av felleseiet. Hvis det allerede foreligger en avtale om deling, kan det ikke begjæres offentlig skifte.

For å starte prosessen med et offentlig skifte må det sendes inn en begjæring til tingretten. En begjæring om offentlig skifte skal inneholde følgende opplysninger:

  • navn, adresse, fødselsdato (helst fødselsnummer) for begge
  • opplysninger om siste felles adresse
  • kopi av separasjons- eller skilsmissebevilling (eller dom)
  • opplysninger om avtaler, ektepakter og annet
  • oversikt over aktiva og passiva dere hadde ved skjæringstidspunktet
    (kontoutskrifter og selvangivelser for forrige år), som vanligvis er det tidspunktet dere flyttet fra hverandre

Før begjæringen tas til følge vil retten vanligvis innkalle partene til et rettsmøte. Her er formålet å finne frem til en minnelig løsning. Begge parter er som utgangspunktet tjent med en minnelig løsning da offentlig skifte er en kostbar prosess.

Det må betales rettsgebyr på kr 2 260 (per 2018) før meklingsmøtet holdes. Hvis partene ikke kommer til enighet i møtet, og det fortsatt er ønskelig at offentlig skifte åpnes, må det betales kr 25 990 (per 2018) til sikkerhet for omkostningene ved skifte. Hvis offentlig skifte åpnes uten meklingsmøte, må det betales kr 28 250 (per 2018).

(Informasjon er hentet fra domstolens nettside)

Avtalefrihet om det økonomiske oppgjøret ved skilsmisse

Ved en skilsmisse skal det foretas et skifte. Det vil si at man skal gjøre opp det økonomiske forholdet ekteparet har hatt sammen. Her er det mange momenter som kan gjøre seg gjeldende. Det kan være rett til å overta spesifikke eiendeler, som felles bolig, det kan være skjevdelingskrav, særeie eller særgjeld.

uansett hva som er et riktig oppgjør så har ektefellene lov til å avtale ha de selv vil. Dette fremgår av ekteskapsloven § 65:

Ekteskapsloven § 65. Avtalefrihet ved oppgjøret.

Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen.

Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått.

§ 65 i ekteskapsloven er også hjemmel for å sette tilside avtaler mellom ektefeller som slår urimelig ut overfor den ene ektefellen. Det kan være urimelighet på grunn av for skjev fordeling av verdiene og det kan være urimelighet ved tilblivelsen ved at den ene parten er utnyttet, villedet eller truet til å gå med på avtalen.

Les mer

Ring oss