Ungdomsstraff – brudd på vilkår

Det følger av straffeloven § 52 c at tingretten etter begjæring kan bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes når den domfelte har brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven § 31, eller begått en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.

Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til ungdomsstraff som allerede er gjennomført, som vil si at det skal gis fratrekk ved fastsettelsen av straffen.

Det er kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten som fremsetter begjæring, alt etter hva bruddet består i.

Ungdomsstraff

For de mest alvorlige lovbrudd som ellers ville ført til  fengsel eller de strengeste samfunnsstraffene, kan ungdommer mellom 15-18 år idømmes ungdomsstraff. Konfliktrådet er ansvarlig for gjennomføringen av ungdomsstraff – etter at ungdommen er dømt i retten.

Bestemmelsene finnes i straffeloven kapittel 8 a. For å ilegge ungsdommstraff må det foreligge samtykke, jf. straffeloven § 52 a.

Retten skal i dommen fastsette både en gjennomføringstid og en subsidiær fengselsstraff.

Du kan lese mer på konfliktrådets nettsider her.

Gratis advokathjelp

Ordningen med gratis advokathjelp fortsetter.

Etter flere år med tusenvis av hendelser på flere rettsområder fortsetter nå ordningen hvor folk kan sende inn sine saker til oss for en gratis vurdering.

Vi ønsker å være der for de som er usikker på om de har en sak som er god nok til å prøve den for domstolene eller om det kan være andre midler, som f.eks. advokatbrev, som kunne løst saken. Ofte er det beste rådet vi kan gi å la saken ligge, men andre ganger vil det være naturlig å gi konkrete råd mht hvordan du bør forholde deg fremover i din sak.

Vi tar ikke betalt for denne tjenesten da vi får henvendelsene på epost gjennom skjema på våre sider og kan svare innimellom når vi har tid.

Ønsker du å få din sak gratis vurdert? Da tar du bare kontakt her: SKJEMA FOR GRATIS VURDERING

 

Hva vil det si at man handlet med forsett i en straffesak?

Et grunnvilkår for straffeansvar etter norsk lov er subjektiv skyld hos den handlende. Forsett er et juridisk begrep som beskriver skyldgraden når det som utfører en straffbar handling gjør det bevisst.

Straffeloven (2005) inneholder en legaldefinisjon av forsett i § 22:

§ 22.Forsett

Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud

a) med hensikt,
b) med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller
c) holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet.

Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf. § 26

Bestemmelsen skiller mellom tre ulike typer forsett. I forarbeidene til straffeloven beskrives de ulike forsettene slik

Bokstav a):

«Første ledd bokstav a definerer hensiktsforsett. Kjennetegnet på denne typen forsett er at lovbryteren ønsker å handle slik at gjerningsbeskrivelsen i straffebudet blir oppfylt; handlingen er tilsiktet: A skyter mot B fordi han ønsker å ta livet av ham. Bs død er motivet for handlingen. Det er hensikten som gjør handlingen så klanderverdig subjektivt sett at den bør straffes. I utgangspunktet er det uten betydning hvor sannsynlig lovbryteren mener det er at handlingen oppfyller gjerningsbeskrivelsen i straffebudet så lenge han regner det som en mulighet»

Bokstav b):

 

“Sannsynlighetsforsett, jf første ledd bokstav b, foreligger dersom lovbryteren ikke ønsker at handlingen skal oppfylle gjerningsinnholdet i straffebudet, men likevel holder dette som sikkert eller mest sannsynlig. Det er tilstrekkelig at det foreligger mer enn 50 % sannsynlighet.

Noen ganger vil lovbryteren på gjerningstidspunktet ha tenkt seg flere muligheter for hva handlingen kan føre til. A, som skyter mot B for å skremme ham, kan se det som mulig at han treffer og dreper B, at han skader B, eller at han bommer. I forhold til det enkelte straffebud vil det i vurderingen av om det foreligger sannsynlighetsforsett likevel bare finnes to alternativer: At handlingen mest sannsynlig oppfyller gjerningsbeskrivelsen, eller at den ikke gjør det, jf delutredning V side 115″

Bokstav c):

 

“Første ledd bokstav c definerer eventuelt forsett. Eventuelt forsett har til felles med bevisst uaktsomhet at det bare er en mulighet for at handlingen vil oppfylle gjerningsbeskrivelsen. Å oppfylle gjerningsbeskrivelsen er ikke hensikten med handlingen, og holdes heller ikke som sikkert eller mest sannsynlig av lovbryteren. Men lovbryteren må bevisst ha bestemt seg for å gjennomføre handlingen selv om den skulle oppfylle gjerningsbeskrivelsen. Lovbryteren har da positivt godtatt (innvilget) at gjerningsbeskrivelsen oppfylles, og det gjør at kravet til forsett er oppfylt”

(Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) s. 424 flg.


Trenger du hjelp i din straffesak? Ring oss på 751 75 800

Hvor gammel må en person være for å kunne straffes? 

Det følger av straffeloven kapittel 3 at visse grunnvilkår må være tilstede for at en person skal kunne straffes. Ett av disse er at vedkommende må være tilregnelig. Det følger av § 20 i straffeloven at en person ikke er tilregnelig dersom han/hun er;

a) under 15 år,
b) psykotisk,
c) psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller
d) har en sterk bevissthetsforstyrrelse.

Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.

Altså er en person ikke regnet som tilregnelig dersom han er under 15 år i straffelovens forstand. Det er tidspunktet for gjerningen som er avgjørende. Dersom en person på 14 år og 11 mnd gjør en kriminell handling er han ikke tilregnelig i straffelovens forstand selv om han har fylt 15 år mens etterforskningen pågår. Vær oppmerksom på at definisjonen på barn er en person under 18 år (FNs barnekonvensjon artikkel 1) og at straffeloven åpner for å straffe barn.

Selv om en person under 15 år ikke kan straffes kan det iverksettes tiltak som f.eks at barnevernet varsles og følger opp.

Prøveordning med videopptak av forklaringer i ankesak

Den 1. oktober trådte en lovendring i krafts om gjør det mulig for lagmannsretten å benytte videopptak fra tingretten i ankesaker. Samtidig ble det gitt forskrifter om oppbevaring, innsyn i og avspilling av slike opptak.

Ordningen gjelder for både sivile saker og straffesaker.

Foreløpig er det kun Nord-Troms tingrett som omfattes av prøveordningen. Nord-Troms tingrett har hatt et prøveprosjekt der det siden i vår har blitt gjennomført systematiske opptak av hovedforhandlinger.

Ordningen har vært omtvistet og flere høringsinstanser har vært svært kritiske til ordningen.

 

Lovendringen medfører:

  • Straffeprosessloven har fått en ny § 23:
Under hoved- og ankeforhandling skal det foretas opptak av forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige. Retten kan beslutte at det skal foretas opptak også av andre deler av forhandlingene og under andre rettsmøter.

Opptak kan unnlates når

a) retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak, eller
b) forklaringene innføres i rettsboken, jf. § 21.

Den som skal avhøres, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp.

Partene har samme rett til utlån av opptak som til innsyn i rettens øvrige prosessmateriale. Samme rett har den som har fått sin forklaring tatt opp.

Skal opptaket skrives ut, kan retten selv forestå dette eller overlate det til partene.

Opptaket inngår som en del av rettsboken og arkiveres sammen med saken. Kongen kan gi nærmere forskrift om opptaket. 

  • Straffeprosessloven § 331 nytt femte ledd er også endret:

Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 23 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift

  • Tvisteloven har fått en ny § 13-7:

Opptak av parts- og vitneforklaringer under hoved- og ankeforhandling

(1) Under hoved- og ankeforhandling skal det foretas opptak av parts- og vitneforklaringer. Retten kan beslutte at det skal foretas opptak også av andre deler av forhandlingene og under andre rettsmøter.
(2) Opptak kan unnlates når
a) saken behandles etter reglene i kapittel 10,
b) retten ikke har tilgjengelig nødvendig utstyr for opptak, eller
c) forklaringene innføres i rettsboken, jf. § 13-8.
(3) Den som skal avhøres, skal varsles om at forklaringen blir tatt opp.
(4) Partene har samme rett til utlån av opptak som til innsyn i rettens øvrige prosessmateriale. Samme rett har den som har fått sin forklaring tatt opp.
(5) Skal opptaket skrives ut, kan retten selv forestå dette eller overlate det til partene.
(6) Opptaket inngår som en del av rettsboken og arkiveres sammen med saken. Kongen kan gi nærmere forskrift om opptaket. 
  • Tvisteloven § 23-2 har fått et nytt fjerde ledd:
(4) Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten eller bevisopptak, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift. 
  • Tvisteloven § 24-1 har fått et nytt fjerde ledd:
(4) Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 i utpekte domstoler skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten eller bevisopptak, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift

Alstahaug tingrett – Sak etter straffeloven

I dag, i morgen og torsdag er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter straffeloven.

Saken går i Alstahaug tingretts sal 1 i Sandnessjøen.

Hva skal et forelegg inneholde?

Hva et forelegg skal inneholde er regulert i straffeprosessloven § 256:

Straffeprosessloven § 256

Forelegget skal være undertegnet og datert og inneholde:

1) siktedes navn og bopel,
2) opplysning om hvilket straffebud som er anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken,
3) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold forelegget gjelder, med opplysning om tid og sted,
4) fastsetting av den bot som kreves, og den fengselsstraff som inntrer om boten ikke blir betalt, og i tilfelle den inndragning og det rettighetstap eller reaksjon som nevnt i § 2 nr. 3,
5) oppfordring til siktede om innen en fastsatt frist å erklære om han vedtar forelegget. Fristen fastsettes slik at han får en betenkningstid som i alminnelighet bør være fra 3 til 10 dager.

Dersom den siktede har vært berøvet friheten i anledning av saken, og det ved fastsettingen av boten ikke er gitt fullt fradrag for frihetsberøvelsen, jf. straffeloven § 83 annet ledd, skal det anmerkes i forelegget hvor mange dager som har kommet til fradrag.

Et forelegg kan også omfatte bestemmelse om at siktede skal betale til den berettigede pengekrav som går inn under § 3, og saksomkostninger til staten. Reglene i § 432 første, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Brev- og besøksforbud under fengsling

Den som sitter fengslet kan som utgangspunkt motta besøk, telefoner, brev osv fra hvem som helst. Den innsatte kan også fritt sende ut slik kommunikasjon, men kan selvfølgelig ikke fritt dra på besøk. Retten kan bestemme at det skal være brev- og besøksforbud eller at det skal være brev- og besøkskontroll. I tillegg kan retten bestemme at den innsatte skal utelukkes fra fellesskapet med de andre innsatte.


Straffeprosessloven § 186. Den som er pågrepet eller fengslet, har rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin offentlige forsvarer.

For øvrig kan retten, i den utstrekning hensynet til etterforskingen i saken tilsier det, ved kjennelse bestemme at den fengslede ikke skal kunne motta besøk eller sende eller motta brev eller annen sending, eller at besøk eller brevveksling bare kan finne sted under kontroll av politiet. Dette gjelder ikke korrespondanse med og besøk fra offentlig myndighet med mindre det er uttrykkelig fastsatt i kjennelsen. Fengslede under 18 år skal kunne motta besøk av, eller sende eller motta brev fra, nær familie, med mindre det foreligger særlige omstendigheter. Retten kan også bestemme at den fengslede ikke skal ha adgang til aviser eller kringkasting eller at han skal utelukkes fra samvær med bestemte andre innsatte (delvis isolasjon). Retten kan overlate til påtalemyndigheten å bestemme hvilke innsatte den fengslede skal utelukkes fra samvær med.

Kjennelsen skal angi på hvilken måte etterforskningen vil bli skadelidende om ikke den fengslede blir underlagt forbud eller kontroll etter bestemmelsen her. Det skal også gå frem av kjennelsen at bruken av forbud eller kontroll ikke er et uforholdsmessig inngrep.

§ 187 a gjelder tilsvarende.

Ellers gjelder reglene i straffegjennomføringsloven kapittel 4.

Straffeprosessloven § 186 a. Retten kan ved kjennelse beslutte at den fengslede skal utelukkes fra fellesskap med de andre innsatte (fullstendig isolasjon) når varetektsfengsling er besluttet etter § 184 annet ledd, jf § 171 første ledd nr. 2, og det er nærliggende fare for at den fengslede vil forspille bevis i saken dersom han ikke holdes isolert. Er den siktede under 18 år, kan isolasjon ikke besluttes.

Retten skal fastsette en bestemt tidsfrist for isolasjonen. Fristen skal være så kort som mulig, og må ikke overstige 2 uker. Den kan forlenges ved kjennelse med inntil 2 uker om gangen. Dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 2 uker vil være uten betydning, og den siktede er fylt 18 år, kan fristen forlenges med inntil 4 uker om gangen.

Den fengslede kan ikke holdes isolert i et sammenhengende tidsrom på mer enn

a) 6 uker når siktelsen gjelder en straffbar handling som kan medføre straff av fengsel inntil 6 år. Dersom siktelsen gjelder flere straffbare handlinger som samlet kan føre til en straff av mer enn 6 års fengsel, og tungtveiende hensyn gjør det nødvendig, kan den fengslede likevel holdes fortsatt isolert utover 6 uker.
b) 12 uker når siktelsen gjelder en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 år. Dersom tungtveiende hensyn gjør det nødvendig, kan den fengslede holdes fortsatt isolert utover 12 uker.

§ 186 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Vilkårene for samfunnsstraff

forsvarersamfunnsstraffVilkårene for å få samfunnsstraff som reaksjon i straffesak fremgår av straffeloven (av 2005) § 48.

§ 48. Vilkår for å idømme samfunnsstraff

Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når

a) det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år,
b) hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og
c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge.

Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, når lovbryteren er under 18 år, og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes.


Advokatene i Advokatfirmaet Wulff jobber med som forsvarere i straffesaker. Vurderer du å benytte oss som forsvarer? Kontakt oss først på telefon 751 75800 og ta en prat om saken først.

Husk at dersom du har en sak på et annet sted enn Helgeland vil det som utgangspunkt være slik at du selv må betale reisen til advokaten. Dette kan fravikes i enkelte saker med et visst omfang.

Ring oss