Nøkkelkrav og viktige betraktninger ved rettferdsvederlagssøknader

Nøkkelkrav og viktige betraktninger ved rettferdsvederlagssøknader

Å søke om rettferdsvederlag er en mulighet for de som har opplevd urett, men det er viktig å være klar over visse faktorer før du sender inn søknaden. Rettferdsvederlag er ikke ment å dekke det totale økonomiske tapet du har lidd, men heller å anerkjenne at du har blitt utsatt for en urett. Derfor er beløpene som regel lavere sammenlignet med vanlige erstatningssaker.

Når du søker om rettferdsvederlag, blir søknaden vurdert ut fra hva som var akseptert faglig og politisk på tidspunktet skaden eller ulempen inntraff. Det er derfor viktig å være klar over visse krav som må oppfylles for å være kvalifisert til å motta rettferdsvederlag.

Først og fremst må det offentlige kunne klandres for hendelsen. Dette kan være situasjoner der det har vært svikt i barnevernet eller mangelfull skolegang. I tilfeller av omsorgssvikt må det offentlige ha vært klar over svikten. Hvis det dreier seg om mobbing, må det offentlige ha hatt kjennskap til mobbingen og ikke ha grepet inn.

Et annet krav er at saken du søker rettferdsvederlag for må være foreldet. Dette betyr at du ikke kan kreve erstatning fra den eller de du mener er ansvarlige, for eksempel barnevernstjenesten eller skolen i kommunen. Normalt sett er en sak ansett som foreldet hvis det har gått mer enn tre år siden du ble klar over skaden og hvem som er ansvarlig.

Det er også viktig å merke seg at du ikke kan få rettferdsvederlag hvis du har andre muligheter for å få dekket tapet ditt. Dette inkluderer trygde- eller forsikringsordninger, Norsk pasientskadeerstatning, voldserstatning og kommunale oppreisningsordninger. Videre kan du heller ikke få rettferdsvederlag hvis saken allerede har blitt behandlet av en domstol, da det ville innebære en overprøving av domstolens avgjørelse.

Det finnes imidlertid noen særordninger som har unntak fra visse krav. Hvis du ønsker mer informasjon om disse, kan du lese videre nedenfor.

Ved å ha god kjennskap til disse viktige punktene før du sender inn søknaden, kan du være bedre rustet til å navigere gjennom rettferdsvederlagssystemet og øke sjansene dine for å oppnå en rettferdig kompensasjon.

Når anses et tyveri for grovt?

hva er et grovt tyveri

Bestemmelsen om grovt tyveri er nedfelt i straffeloven § 322 og supplerer § 321 som omhandler grunnvilkårene for når man anser handlingen å være et tyveri. Som man kan se i bestemmelsen er det ikke bare verdien på det som blir stjålet som har betydning, men også om gjerningspersonen har gjort innbrudd har opptrådt profesjonelt eller om handlingen er særlig farlig eller samfunnsskadelig.

Straffeloven § 322.Grovt tyveri

Grovt tyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt skal det særlig legges vekt på om

a)det gjaldt en betydelig verdi,
b)gjerningspersonen har tatt seg inn i bolig eller fritidshus,
c)det har et profesjonelt preg, eller
d)det av andre grunner er av en særlig farlig eller samfunnsskadelig art.

Må en anmeldelse til politiet være skriftlig?

Det er ikke et krav etter straffeprosessloven av anmeldelse til politiet inngis skriftlig:

§ 223.Anmeldelse av straffbare handlinger skjer til politiet. Er anmeldelsen muntlig, skal mottakeren skrive den ned, datere den og om mulig få anmelderens underskrift.Anmeldelse kan også skje til påtalemyndigheten.

Når politiet mottar anmeldelse kan skal den registreres og fordeles til en førstebetjent eller politijurist. Der blir det vurdert om saken skal sendes videre til etterforskning eller henlegges uten etterforskning. Henleggelse av anmeldte saker er en påtaleavgjørelse. Trykk her for å lese hva du kan gjøre hvis politiet har henlagt saken din.

Fornærmedes rett til fri rettshjelp ved vurdering av anmeldelse

Lov om fri rettshjelp § 11 første ledd nr. 6 hjemler fornærmedes rett til bistandsadvokat for vurdering av anmeldelse:

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving i følgende tilfeller:
6 : til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven​ § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.

Retten til fri rettshjelp gis bare for saker der fornærmede vil ha rett på bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 første ledd bokstav a eller b. Dette gjelder følgende typer saker:

Straffeloven § 168 Brudd på oppholds- og kontaktforbud

Straffeloven § 253 Tvangsekteskap

Straffeloven § 257 Menneskehandel

Straffeloven § 282 Mishandling i nære relasjoner

Straffeloven§ 284 Kjønnslemlestelse

Straffeloven§ 291 Voldtekt

Straffeloven § 294  Grovt uaktsom voldtekt

Straffeloven § 295  Misbruk av overmaktsforhold og lignende

Straffeloven § 296 Seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon

Straffeloven § 299 Voldtekt av barn under 14 år

Straffeloven § 302 Seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år

Straffeloven § 304 Seksuell handling med barn under 16 år

Straffeloven § 312 Incest

Straffeloven § 314 Seksuell omgang mellom andre nærstående

Eller hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på kropp eller helse,.

I forarbeidene til bestemmelsen begrunnes regelen ut fra fornærmedes behov for en nøytral og profesjonell samtalepartner i spørsmålet:

Det kan være viktig for fornærmede å ha en nøytral og profesjonell samtalepartner som også kan vurdere ulike juridiske aspekter ved saken, for eksempel foreldelse, bevisspørsmål mv. Dette kan også spare politi og påtalemyndighet for arbeid

(Ot.prp.nr.11 (2007-2008) s. 43 (pkt.9.3.4)

Ta kontakt med oss via telefon 751 75 800 eller vårt kontaktskjema hvis du ønsker en samtale om saken din.

Ungdomsstraff – brudd på vilkår

Det følger av straffeloven § 52 c at tingretten etter begjæring kan bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes når den domfelte har brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven § 31, eller begått en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.

Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til ungdomsstraff som allerede er gjennomført, som vil si at det skal gis fratrekk ved fastsettelsen av straffen.

Det er kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten som fremsetter begjæring, alt etter hva bruddet består i.

Ungdomsstraff

For de mest alvorlige lovbrudd som ellers ville ført til  fengsel eller de strengeste samfunnsstraffene, kan ungdommer mellom 15-18 år idømmes ungdomsstraff. Konfliktrådet er ansvarlig for gjennomføringen av ungdomsstraff – etter at ungdommen er dømt i retten.

Bestemmelsene finnes i straffeloven kapittel 8 a. For å ilegge ungsdommstraff må det foreligge samtykke, jf. straffeloven § 52 a.

Retten skal i dommen fastsette både en gjennomføringstid og en subsidiær fengselsstraff.

Du kan lese mer på konfliktrådets nettsider her.

Gjennomføring av straff i sykehus

Hvis jeg blir syk mens jeg soner en straff i fengsel, settes soningen på pause mens jeg er på sykehus eller løper tiden?

  • Det følger av forskrift om straffegjennomføring § 3-6 at så lenge man ikke har påført seg selv skaden for å avbryte eller unndra seg fengselsstraff så løper soningstiden under opphold på sykehus. Det forutsetter at soningen er påbegynt når innleggelsen skjer

 

Forskrift om straffegjennomføring

§ 3-6. Gjennomføring av straff i sykehus

Domfelte som blir syk i løpet av straffegjennomføringen kan søkes innlagt i somatisk sykehus eller institusjon under det psykiske helsevernet dersom lege finner det nødvendig.

Dersom domfelte selv har påført seg eller simulert skaden eller sykdommen for å avbryte eller unndra seg opphold i fengsel, og det anses urimelig at straffetiden løper, regnes ikke sykehusoppholdet som straffegjennomføring.

Er det en minstestraff for voldtekt?

Straffeloven har flere bestemmelser om seksuelle krenkelser og nyansene kan for mange være ukjent. Det grenses mellom seksuelle handlinger og seksuell omgang, men det grenses også mellom voldtek og voldtekt til samleie. Det er ingen minstestraff for voldtekt etter straffeloven § 291 hvor handlingen ikke tilfredsstiller noen av alternativene i § 292 (se under). Det vil si seksuell omgang som ikke anses å være “samleie” kan straffes med mildere straff enn 3 år som er minstestraffen for voldtekt ved samleie, jf. § 292. Likevel ser vi i praksis at som regel vil voldtekt, f.eks. ved bruk av fingre, ligge høyere enn minstestraffen i § 292 da “normalstraffen” i rettspraksis for voldtekt til samleie ikke er minstestraffen, men en straff på 4 års ubetinget fengsel.

 

Straffeloven § 291. Voldtekt

Med fengsel inntil 10 år straffes den som

a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,
b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c) ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

 

Straffeloven § 292. Minstestraff for voldtekt til samleie mv.

Straffen er fengsel fra 3 inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 291 omfattet:

a) innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning,
b) innføring av penis i fornærmedes munn,
c) innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, eller
d) dersom lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b for å oppnå seksuell omgang.

Frifinnelse og dom i samme sak

Grunnet forskjell i beviskrav kan man i en straffesak oppleve å bli frifunnet for straff men dømt til å betale oppreisningserstatning. Dette er slått fast gjennom en rekke dommer fra Høyesterett.

For at man skal dømmes til straff må det være bevist ut over enhver rimelig tvil at man oppfyller både de objektive og subjektive vilkårene i loven. For det sivile oppreisningserstatningskravet er det bare et krav om sannsynlighetsovervekt. Ved særlig belastende faktum, som vold eller seksuallovbrudd, skjerpes beviskravet noe ut fra hvor belastende faktum i saken er for tiltalte.

Spørsmålet har nylig vært opp på nytt i sak med referanse HR-2018-1783-A. Høyesterett slår fast at ordningen som sådan ikke er i strid med uskyldspresumpsjonen i Grunnloven § 96 og at det vil være et lovgiverspørsmål dersom ordningen skal endres. Høyesterett opphevet likevel dommen grunnet at domspremissene samlet sett var i strid med uskyldspresumpsjonen etter en gjennomgang av relevant praksis fra den Europeiske menneskerettsdomstol. Opphevelsen skyldes begrepsbruken i dommen fra lagmannsretten, der blant tingrettens fellende dom er gjengitt.  Høyesterett sier i avsnitt 39:

39) Det skal erkjennes at uskyldspresumsjonen kan by på utfordringer ved formulering av begrunnelsen for å tilkjenne oppreisningserstatning, særlig når dette skjer i samme sak som straffekravet behandles. Et grunnvilkår for å ilegge oppreisningserstatning i et tilfelle som dette er jo ifølge skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b jf. § 3-3 at det i tilstrekkelig grad er sannsynliggjort at det er «tilføyd krenking eller utvist mislig adferd» som nevnt i ulike straffebud. Lagmannsretten har vært nøye med å understreke forskjellen på beviskrav i strafferetten og sivilretten, og den gjør også rede for forhold ved bevisførselen som innebærer at det strafferettslige beviskrav ikke er oppfylt. Den uttaler videre at «denne sivilrettslige dom ikke rokker ved, eller stiller i tvil, riktigheten av den fullstendige frifinnelsen for straffekravet som også kommer til uttrykk i domsslutningen

(40) Som nevnt har imidlertid EMD i Orr-dommen [EMD-2004-31283]​1 avsnitt 52-53 uttalt at slike «cautionary statements» ikke uten videre er nok til å overholde uskyldspresumsjonen. Jeg er kommet til at lagmannsrettens begrunnelse, på tross av disse uttalelsene, samlet sett utgjør en krenkelse av uskyldspresumsjonen. Jeg legger da særlig vekt på det omfattende sitatet fra tingrettens dom og lagmannsrettens uklare uttalelse om hva den utleder av sitatet.

(41) Når krenkelsen på denne måten ligger i det samlede inntrykk begrunnelsen gir, kan krenkelsen etter min mening ikke avhjelpes bare ved at Høyesterett konstaterer den. Jeg er derfor kommet til at lagmannsrettens dom, så langt den avgjør det sivilrettslige kravet, må oppheves.

 

Mishandling i nære relasjoner – Familievold

Straffeloven av 1902 ble avløst av ny straffelov av 2005 som trådte i kraft 10 år senere 1. oktober 2015. Det som skiller familievoldbestemmelsen fra mange andre bestemmelser i straffeloven er at det som regel er snakk om et straffbart forhold som har vart over noe tid. Man kommer da ofte i en situasjon fortsatt hvor deler av det straffbare forholdet er et brudd på den gamle straffeloven § 219 og deler av den nye straffeloven § 282.

Noen av forskjellene er:

  • Straffelovens § 282 har en strafferamme på 6 år, mens straffeloven av 1902 § 219 hadde 4 år. Altså en skjerpelse.
  • Straffeloven § 219 hadde strafferamme på 6 år dersom handlingen var grov, mens ny straffelov har sortert grove brudd i egen bestemmelse (§ 283) og økt grove brudd til 15 år.
  • Dette får også følgevirkninger som bl.a at saker etter § 283 slipper automatisk inn til behandling i lagmannsretten, jf. straffeprosessloven § 325, jf. § 321 tredje ledd

 

Straffeloven av 1902 § 219. 

Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler

a) sin tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer,
b) sin eller tidligere eller nåværende ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje,
c) sin slektning i rett oppstigende linje,
d) noen i sin husstand, eller
e) noen i sin omsorg

straffes med fengsel inntil 4 år.

Dersom mishandlingen er grov eller fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse, er straffen fengsel​ inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har vart over lang tid og om det foreligger forhold som nevnt i § 232.

Medvirkning straffes på samme måte

Straffeloven § 282. Mishandling i nære relasjoner

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler

a) sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer,
b) sin eller nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje,
c) sin slektning i rett oppstigende linje,
d) noen i sin husstand, eller
e) noen i sin omsorg

 

Straffeloven 283. Grov mishandling i nære relasjoner

Grov mishandling i nære relasjoner straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge betydelig skade eller død, og for øvrig

a) dens varighet,
b) om den er utført på en særlig smertefull måte, eller har hatt til følge betydelig smerte, eller
c) om den er begått mot en forsvarsløs person
Ring oss