arbeidsliv – Advokatfirmaet Wulff

Hva er Arbeidsavklaringspenger (AAP)?

16. februar 2024 av Advokaten

Hvordan søker jeg om arbeidsavklaringspenger? Hva er kravene for å få AAP? Hva er forskjellen mellom sykepenger og AAP? Hvilke begrensninger gjelder for deltidsstilling og AAP? Hva er sykepengegrunnlaget og hvordan påvirker det retten til AAP? Hva er varigheten av sykepengeperioden før man kan søke om AAP? Hva skjer hvis sykepengegrunnlaget overstiger 2 G? Hva er NAVs rolle i AAP-prosessen? Hvilke dokumenter trenger jeg for å søke om AAP? Hvordan vurderes arbeidsevnen min av NAV? Hva skjer hvis jeg ikke oppfyller kravene til AAP? Hva gjør jeg hvis jeg er uenig i NAVs avgjørelse om AAP? Hva er formålet med arbeidsavklaringspenger? Hva er de vanligste årsakene til å søke om AAP? Hvordan påvirker AAP økonomien min? Hva er den gjennomsnittlige ventetiden for å motta AAP etter søknad? Hvordan kan AAP bidra til å gjenoppta arbeidslivet? Hva er rettighetene mine under AAP-perioden? Hvilke plikter har jeg som AAP-mottaker? Hva er de vanligste hindringene for å få AAP? Hvordan påvirker AAP min evne til å få andre trygdeytelser? Hva er forskjellen mellom AAP og uføretrygd? Hvilke tiltak tilbyr NAV for å støtte AAP-mottakere? Hva skjer hvis jeg blir bedre mens jeg mottar AAP? Kan jeg jobbe ved siden av å motta AAP? Hvordan påvirker helsevurderingen min retten til AAP? Hvordan kan jeg forberede meg til AAP-søknadsprosessen? Hvordan kan jeg kontakte NAV angående AAP-søknaden min? Hva er kravene for å forlenge AAP-perioden? Hvordan påvirker deltidsarbeid min rett til AAP? Hva skjer hvis jeg ikke oppfyller kravene for AAP? Hvordan kan jeg søke om AAP hvis jeg har vært selvstendig næringsdrivende? Hvordan kan jeg appellere en avgjørelse om AAP? Hvordan påvirker AAP mitt forhold til arbeidsgiveren min?

Arbeidsavklaringspenger (AAP) utgjør en viktig støtteordning fra NAV for enkeltpersoner som på grunn av sykdom eller skade har behov for økonomisk hjelp. Hovedmålet med AAP er å bistå deg i å opprettholde eller gjenoppta arbeidslivet i den grad det er mulig. Dette oppnås gjennom et samarbeid mellom deg og NAV, der målet er å utforske og avklare dine muligheter for å opprettholde eller komme tilbake til arbeidslivet.

En sentral forutsetning for å kvalifisere for AAP er at din arbeidsevne er redusert med minst 50 prosent. Denne nedsatte arbeidsevnen må gjelde for alle typer arbeidssituasjoner. For å vurdere om du har rett til AAP, må du søke om stønaden. Det er viktig å merke seg at AAP normalt sett utbetales fra den datoen du søker om stønaden.

Det er ikke nødvendig å ha mottatt sykepenger før du søker om AAP, men det er viktig å være oppmerksom på visse betingelser knyttet til sykepengegrunnlaget. Dersom sykepengegrunnlaget overstiger to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2 G), må du først bruke opp din rett til sykepenger før du eventuelt har rett til AAP. Hvis sykepengegrunnlaget ditt er lavere enn 2 G, har du muligheten til å velge mellom sykepenger og AAP.

Videre, hvis du mottar sykepenger for en deltidsstilling på inntil 60 prosent, kan du være berettiget til både sykepenger og redusert AAP. Det er viktig å merke seg at AAP er spesielt relevant for personer som trenger assistanse for å komme tilbake i arbeid, som kun kan arbeide delvis på grunn av langvarig sykdom eller skade, eller som har en varig sykdom eller skade som hindrer dem i å arbeide.

Konkursboet velger å tre inn i arbeidsavtalen

29. januar 2024 av Advokaten

konkursbo, arbeidsavtale, arbeidstaker, konkurs, oppsigelse, lønn, massekrav, oppsigelsestid, tidsbegrenset avtale, arbeidsgiver, rettigheter, plikter, lønnsforpliktelser, automatisk inntreden, arbeidsforhold, arbeidsoppgaver, lønn i oppsigelsestiden, rettmessig lønn, beskyttelse, konkursbehandling, etterdønninger, arbeidsrettslige regler, juridisk rådgivning, arbeidsliv, ansattes rettigheter

Når en bedrift går konkurs, reiser det spørsmål om hva som skjer med de ansatte og deres arbeidsavtaler. Dette er et viktig aspekt ved konkursbehandlingen, og det er viktig å forstå hvordan arbeidsforholdene påvirkes i slike situasjoner.

Automatisk inntreden i arbeidsavtalen

I henhold til loven trer konkursboet automatisk inn i arbeidsavtalen hvis det ikke gir erklæring om det motsatte innen tre uker etter konkursåpningen. Dette innebærer at arbeidsforholdet fortsetter som før, med konkursboet som arbeidsgiver. Det er likevel viktig å merke seg at arbeidstakeren har rett til å si opp avtalen med en måneds varsel. På samme måte kan konkursboet også tre ut av avtalen med en måneds varsel, men oppsigelsesfristen følger de vanlige reglene. Inntil oppsigelsestiden er utløpt, har arbeidstakeren plikt til å være tilgjengelig for arbeidsgiveren, konkursboet.

Lønn i oppsigelsestiden

I oppsigelsestiden har arbeidstakeren krav på lønn, selv om det ikke nødvendigvis er arbeidsoppgaver tilgjengelige i denne perioden. Det betyr at selv om arbeidstakeren ikke utfører arbeid, skal lønnen betales som avtalt i arbeidsavtalen. Dette er en viktig beskyttelse for arbeidstakeren i en allerede utfordrende situasjon.

Tidsbegrensede arbeidsavtaler

Dersom arbeidstakeren har en tidsbegrenset arbeidsavtale med bedriften som går konkurs, vil denne avtalen opphøre når den avtalte perioden utløper. Det er viktig å merke seg at lønnsforpliktelsene i denne perioden må oppfylles av konkursboet.

Massekrav og dekning av lønn

Lønn for arbeid som utføres for konkursboet utover den såkalte «rydde og feie»-perioden regnes som et massekrav og skal dekkes av boet. Dette er en viktig mekanisme for å sikre at ansatte får sin rettmessige lønn for det arbeidet de utfører i konkursens etterdønninger.

Folketrygdloven og egenmelding: Arbeidstakeres rettigheter og plikter

14. desember 2023 av Advokaten

Folketrygdloven, egenmelding, sykepenger, arbeidsgiverperiode, rettigheter ved sykdom, legeerklæring, fravær i arbeid, sykemelding, egenmeldingsordning, arbeidsuførhet, norsk lov, arbeidsrettigheter, sykdomsfravær, folketrygd, arbeidsliv, lovverk, sykdomsdokumentasjon, arbeidstakeres plikter, arbeidsgiverens plikter, sykefraværsgrense, sykmeldingsregler, sykepengeloven, helsefravær, arbeidstakerrettigheter, rettferdighet i arbeidslivet.

I arbeidslivet er sykdom en uunngåelig realitet, og i slike situasjoner er det viktig for både arbeidstakere og arbeidsgivere å være klar over sine rettigheter og plikter i henhold til norsk lov. Folketrygdloven, spesielt § 8-23 om egenmelding, er en sentral del av dette regelverket. La oss dykke inn i hva denne loven innebærer og hva den krever av oss.

Definisjon av egenmelding

Først og fremst gir § 8-23 i Folketrygdloven oss en klar definisjon av begrepet «egenmelding». Dette begrepet, som tidligere ikke var definert i loven, ble endret med virkning fra 1. juli 2004. Endringen innebærer at fravær dokumentert med sykmelding fra lege fra den fjerde fraværsdagen nå teller som brukte egenmeldingsdager.

Det er viktig å merke seg at loven fastsetter minimumskravene. Arbeidsgivere har frihet til å akseptere egenmelding for flere dager innenfor arbeidsgiverperioden.

Rett til sykepenger ved egenmelding

§ 8-23 andre ledd fastsetter når en arbeidstaker har rett til å bruke egenmelding i stedet for å fremlegge legeerklæring. Egenmelding kan kun brukes i arbeidsgiverperioden som er definert i loven.

En arbeidstaker har rett til sykepenger basert på egenmelding uten å måtte dokumentere sykdom ved legeerklæring. Imidlertid må meldingen gis så raskt som mulig. Sykepengene fra arbeidsgiveren blir utbetalt tidligst fra den dagen arbeidstakeren har varslet arbeidsgiveren om arbeidsuførheten, i henhold til § 8-18 tredje ledd.

Selv når sykefravær dokumenteres med egenmelding, må arbeidstakeren fortsatt oppfylle andre vilkår for å ha rett til sykepenger, som arbeidsuførhet og lignende.

Tidspunkt for melding

Egenmelding om sykdom må nå arbeidsgiveren senest den første dagen av fraværet. Det er arbeidstakerens ansvar å sørge for at meldingen når arbeidsgiveren, uavhengig av hvordan egenmeldingen blir levert. Postlegging den første fraværsdagen er ikke tilstrekkelig. Denne praksisen ble fastslått av Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden, og ansvaret for at egenmeldingen når riktig mottaker er også arbeidstakerens.

Egenmeldingen kan leveres skriftlig, muntlig, via telefon, bud eller på andre praktiske måter for den syke.

Dersom arbeidstakeren ikke melder fra i tide, vil retten til sykepenger ikke gjelde før melding er gitt, selv om arbeidsuførheten senere blir bekreftet av lege. For eventuelle unntak, se § 8-7 nr. 1 andre ledd med merknader.

Forståelse av Arbeidstakeres Rett til Forhandlinger ved Oppsigelse og Avskjed

10. juni 2023 av Advokaten

Forståelse, Arbeidstakeres rett, Forhandlinger, Oppsigelse, Avskjed, Arbeidsgiver, Uenighet, Beslutninger, Fortrinnsrett, Ulovlig midlertidig ansettelse, Innleie, Suspensjon, Arbeidsmiljøloven, § 17-3, Rettigheter, Kreve, Prosedyre, Skriftlig underrette, Frist, Arbeidsgivers forpliktelser, Forhandlingsmøte, Søksmål, Rådgiver, Forhandlingene, Protokoll, Arbeidskonflikter, Arbeidsliv, Rettsbeskyttelse, Interesser, Arbeidsrett, Juridisk veiledning, Arbeidslivskonflikter, Opphør av ansettelsesforhold, Rettslige prosesser, Rettskrav, Forhandlingsrettigheter, Avslutning av arbeidsforhold

I en arbeidssituasjon kan det oppstå situasjoner der arbeidstakeren er uenig i beslutninger tatt av arbeidsgiveren. Dette kan være i tilfeller som oppsigelse, avskjed, brudd på fortrinnsrett, ulovlig midlertidig ansettelse, innleie eller suspensjon. I disse tilfellene har arbeidstakeren rett til å kreve forhandlinger med arbeidsgiveren. I dette blogginnlegget vil vi undersøke denne retten nærmere, som er garantert av Arbeidsmiljøloven § 17-3.

Retten til å Kreve Forhandlinger

Hvis en arbeidstaker ønsker å gjøre gjeldende at en oppsigelse eller avskjed er ulovlig, eller det er et brudd på lovens regler om fortrinnsrett, kan han eller hun kreve forhandlinger med arbeidsgiveren. Denne retten gjelder også i tilfeller av ulovlig midlertidig ansettelse, innleie eller suspensjon. Arbeidstakeren har også rett til å kreve forhandlinger hvis han eller hun vil kreve erstatning for slike forhold.

Prosedyre for å Kreve Forhandlinger

For å kreve forhandlinger, må arbeidstakeren skriftlig underrette arbeidsgiveren om dette innen to uker. Denne fristen gjelder fra tidspunktet for oppsigelsen eller avskjeden, avslag på krav om fortrinnsrett til ny stilling, eller avslutningen av en ulovlig innleie, midlertidig ansettelse, eller suspensjon.

Arbeidsgivers Forpliktelser

Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at et forhandlingsmøte blir avholdt snarest mulig, og senest innen to uker etter at kravet er mottatt. Dersom arbeidstakeren reiser søksmål eller underretter arbeidsgiveren om at søksmål vil bli reist uten at forhandlinger har vært holdt, kan arbeidsgiveren kreve forhandlinger.

Forhandlingsprosessen

Under forhandlingene har både arbeidstakeren og arbeidsgiveren rett til å ha med seg en rådgiver. Forhandlingene må være sluttført senest to uker etter datoen for det første forhandlingsmøtet, med mindre partene blir enige om å fortsette forhandlingene. Det skal settes opp en protokoll fra forhandlingene, som skal underskrives av både partene og deres rådgivere.

Konklusjon

Å forstå retten til å kreve forhandlinger er viktig for arbeidstakere som står overfor oppsigelse, avskjed, eller andre arbeidskonflikter. Med denne kunnskapen, kan de bedre beskytte sine rettigheter og interesser i arbeidslivet.

Drøfting før oppsigelse: Arbeidsmiljølovens §15-1

12. april 2023 av Advokaten

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv., også kjent som arbeidsmiljøloven, regulerer forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i Norge. En av bestemmelsene i loven som er svært viktig for arbeidstakerne, er § 15-1 om drøfting før beslutning om oppsigelse.

Ifølge denne bestemmelsen, må arbeidsgiver først drøfte spørsmålet om oppsigelse med arbeidstakeren og eventuelt arbeidstakerens tillitsvalgte, før en beslutning om oppsigelse tas. Dette gjelder så lenge det er praktisk mulig å gjennomføre drøftingene, med mindre arbeidstakeren selv ikke ønsker det.

Det er viktig å merke seg at både grunnlaget for oppsigelsen og eventuell utvelgelse mellom flere ansatte av hvem som skal sies opp, skal drøftes. Dette betyr at arbeidsgiver må gi en grundig begrunnelse for oppsigelsen, og at arbeidstakerne må ha mulighet til å uttale seg om dette.

Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre en rettferdig og balansert prosess ved oppsigelser. Ved å drøfte oppsigelsen med arbeidstakeren og eventuelt tillitsvalgte, kan arbeidsgiver få en bedre forståelse av situasjonen og ta hensyn til arbeidstakerens synspunkter og bekymringer. Dette kan også gi arbeidstakeren en mulighet til å påvirke beslutningen eller å presentere alternative løsninger.

I tillegg til å sikre en rettferdig prosess, kan drøfting før beslutning om oppsigelse også bidra til å forebygge konflikter og forhindre unødvendige rettstvister. Ved å kommunisere åpent og ærlig, kan arbeidsgiver og arbeidstakeren komme frem til en løsning som er tilfredsstillende for begge parter.

For å oppsummere, er § 15-1 i arbeidsmiljøloven en viktig bestemmelse som gir arbeidstakerne en mulighet til å bli hørt og å påvirke beslutninger som kan ha store konsekvenser for deres arbeidssituasjon. Drøfting før beslutning om oppsigelse bidrar til å sikre en rettferdig og balansert prosess, og kan bidra til å forebygge konflikter og unødvendige rettstvister. Det er derfor viktig at arbeidsgivere tar denne bestemmelsen på alvor og gjennomfører drøftinger på en grundig og åpen måte.

Lovdata: Arbeidsmiljøloven § 15-1 – https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/%C2%A715-1
Arbeidstilsynet: Oppsigelse og avskjed – https://www.arbeidstilsynet.no/tema/arbeidsmiljoet-kan-forbedres/oppsigelse-og-avskjed/