Når et testament inneholder instruksjoner om opprettelsen av en stiftelse, og noen av arvingene protesterer mot testamentets bestemmelse om stiftelsens rett til arv, kommer rettssystemet til å gripe inn. Tingretten skal gi den relevante parten en angitt tidsfrist for å innlede en skiftetvist. Tilsvarende gjelder for § 170 fra annet til femte punktum. Dersom ingen tvist reises innen den gitte fristen, vil testamentets bestemmelse om stiftelsen bli anerkjent som gyldig. Dette vil skje uavhengig av andre rettskraftige avgjørelser etter § 172.
Hvis det reises en skiftetvist innen fristen fra første ledd angående testamentets gyldighet, og noen har påtatt seg å representere stiftelsens interesse i tvisten, vil vedkommende bli betraktet som en part. Tingretten skal opplyse vedkommende om det potensielle ansvaret for saksomkostningene. Dersom ingen påtar seg å representere stiftelsens interesse i tvisten, vil skiftetvisten bli reist uten en motpart som representerer stiftelsens interesse.
Hvis det reises en skiftetvist innen fristen fra første ledd kun angående omfanget av stiftelsens rett til arv, vil stiftelsen bli betraktet som en part. Stiftelsens eventuelle ansvar for saksomkostninger vil først gjelde etter at skiftet er avsluttet. Denne bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov.
Disse reglene gjelder i situasjoner der testator i et testament har bestemt at hele eller deler av arven skal brukes til å opprette en stiftelse, og stiftelsens rett til arv blir bestridt. En slik påstand kan gjelde gyldigheten av testamentet, slik at stiftelsen ikke skal opprettes, eller tvisten kan gjelde omfanget av stiftelsens rett til arv.
Også i § 90, § 94, § 118 og § 161 er det gitt spesifikke saksbehandlingsregler for tilfeller der et testament bestemmer opprettelsen av en stiftelse.
I henhold til § 170 i lovforslaget, har retten beføyelse til å bestemme hvem av partene som skal reise skiftetvist. For stiftelsestilfeller innebærer § 174 første ledd første punktum at det alltid er den som utfordrer stiftelsens rett til arv, som blir pålagt å reise skiftetvist. Hvis det ikke reises skiftetvist innen den fastsatte fristen, vil testamentets bestemmelse om stiftelsen bli akseptert.
Når det gjelder regelen i første ledd tredje punktum, må det likevel tas et forbehold for tilfeller der testamentets bestemmelse er i strid med pliktdelsreglene. Testator kan ikke omgå lovens pliktdelsregler ved å bestemme opprettelsen av en stiftelse på en måte som omgår pliktdelsarven, hvis medarvingene ikke reiser skiftetvist. I slike tilfeller har pliktdelsreglene forrang, slik at stiftelsen kan opprettes bare med det beløpet som er igjen etter at livsarvingene har mottatt sin pliktdelsarv. Videre gjelder også § 143 i slike tilfeller om at boets og arvelaterens forpliktelser skal dekkes først.
Det må også tas hensyn til tilfeller der stiftelsen er ugyldig, for eksempel hvis det ikke er satt av midler til stiftelsen i det hele tatt, eller hvis det på en annen måte dreier seg om et rettslig arrangement som feilaktig er omtalt som en stiftelse, men som i realiteten er noe annet. I slike tilfeller vil ikke § 174 gjelde.
På den annen side gjelder de nevnte reglene hvis det er satt av for lite midler til stiftelsen. Ifølge stiftelsesloven må en stiftelse ha en grunnkapital på minst 100.000 kroner. Hvis grunnkapitalen som er satt av til stiftelsen, er for liten, vil det være andre rettslige konsekvenser.
Disse bestemmelsene gir en klar retning for hvordan tvister om testamentariske bestemmelser om opprettelse av stiftelser skal håndteres, og sikrer at arvelaterens intensjoner blir oppfylt innenfor rammen av gjeldende lovverk.
