arvearbeid – Advokatfirmaet Wulff

I avslutningen av en skifteprosess er det et sentralt element å meddele kjennelsen om booppgjøret til relevante parter. Denne prosessen er nøkkelen til å sikre at arvingene og kreditorene blir informert om hvordan boets eiendeler og forpliktelser fordeles, og hvordan kreditorene får dekning. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på prosessen med oversendelse av kjennelsen om booppgjøret, og hvilke instanser som skal motta denne informasjonen.

Kjennelsen og dens innhold

Kjennelsen om booppgjøret er et dokument som fastsetter hvordan boets eiendeler skal fordeles mellom arvingene og hvordan kreditorene får dekning. Det er en viktig del av skifteprosessen og markerer avslutningen av denne fasen. Når kjennelsen er klar, skal den straks meddeles arvingene og de kreditorene som ikke allerede har fått fullt oppgjør. Dette sikrer at alle relevante parter blir informert om utfallet av skiftet.

Mottakere av kjennelsen

Det er viktig å identifisere hvem som skal motta kjennelsen om booppgjøret. I følge loven skal kjennelsen sendes til arvingene og kreditorene som ennå ikke har fått fullt oppgjør. Dersom en arving er under vergemål, skal kjennelsen også sendes til statsforvalteren og vergen. Tilsvarende gjelder hvis en arving er forsvunnet eller fraværende uten kjent oppholdssted. I slike tilfeller skal kjennelsen sendes til vergen eller en annen representant som er oppnevnt for å ivareta personens interesser, samt til statsforvalteren i det fylket der personen sist var bosatt.

Spesielle tilfeller

I tilfeller der et testament går ut på opprettelse av en stiftelse, skal kjennelsen om booppgjøret sendes til Stiftelsestilsynet. Dette er relevant når det foreligger spesielle testamentariske vilkår som krever opprettelse av en stiftelse som en del av skifteprosessen.

Hva er nødtestament, og hvilke regler gjelder for det?

I den norske arveloven, nærmere bestemt § 46, finnes det bestemmelser som omhandler situasjoner der en person på grunn av farlig sykdom eller andre nødstilfeller ikke kan opprette et testament i henhold til vanlige regler. Dette kalles nødtestament, og det er viktig å forstå hvordan det fungerer og hvilke krav som må oppfylles for at det skal være gyldig.

Nødtestamentets kjerneprinsipp

Hovedprinsippet bak nødtestament er å gi en mulighet for personer som befinner seg i ekstraordinære omstendigheter til å opprette et testament selv når de ikke kan følge de vanlige formkravene som beskrevet i § 42 av arveloven. Dette kan inkludere situasjoner der en person er alvorlig syk eller i en nødssituasjon som hindrer dem fra å oppsøke vitner eller følge de normale testamentprosedyrene.

Vilkårene for gyldig nødtestament

For at et nødtestament skal være gyldig, må visse betingelser være oppfylt. Først og fremst må testatoren befinne seg i en situasjon der farlig sykdom eller nødstilfelle hindrer dem fra å opprette et testament etter vanlige regler. Dette kan være når testatoren ikke har mulighet til å få tak i vitner eller utføre andre formelle krav i § 42.

Den muntlige varianten

En måte å opprette et nødtestament på er ved å gjøre det muntlig for to vitner som er til stede sammen. Vitnene må så straks sette opp testamentet skriftlig og inkludere informasjon om hva som forhindret opprettelsen av testament etter § 42. Dette sikrer at det skriftlige dokumentet fanger opp essensen av det muntlige nødtestamentet og de ekstraordinære omstendighetene som omgav det.

Alternativet med ensom signatur

Hvis det er umulig for testatoren å opprette et testament med vitner til stede, kan det likevel være mulig å opprette et gyldig testament ved at testatoren underskriver et dokument alene. Dette kan være aktuelt når det ikke er praktisk mulig å oppsøke vitner, for eksempel på grunn av fysisk avstand eller andre begrensninger.

Gyldighet og begrensninger

Det er viktig å merke seg at nødtestamentet etter første eller annet ledd ikke lenger er gyldig når testatoren i tre måneder etter opprettelsen av testamentet ikke har vært hindret i å følge de vanlige reglene i § 42. Dette sikrer at nødtestamentet er en midlertidig løsning som skal brukes kun i ekstraordinære omstendigheter der det ikke er mulig å følge vanlige prosedyrer.

Meddelelse av kjennelsen om booppgjøret

Arveloven § 46: Nødtestament