botid

Husstandsfellesskapsloven, spesifikt §1, gir rettslige føringer for situasjoner der to eller flere ugifte personer, over 18 år, som har delt en husstand, opplever opphør av deres felles boforhold. Dette kan skje enten ved død av en av personene eller av andre årsaker. Det er imidlertid viktig å merke seg at disse reglene bare er aktuelle når de involverte partene har bodd sammen i minst to år, eller har, har hatt, eller venter barn sammen.

Dette lovverket angir ikke spesifikt hvilke typer bo- og husholdningsfellesskap som faller inn under §1. Det er likevel klart at loven ikke inkluderer personer som er gift eller bor sammen med ektepar. Denne loven gjelder heller ikke for personer under 18 år, selv om de er en del av husstandsfellesskapet. Men, voksenpersonen som har omsorgsansvar for barnet kan gis fortrinnsrett til boligen eller innboet.

For å bevise at et husstandsfellesskap eksisterer, er det ikke nødvendig med formell dokumentasjon som adresseendringer i Folkeregisteret. Loven krever heller ingen formell registrering av husstandsfellesskapet for å gi rettslige konsekvenser. Men hvis det er tvil, for eksempel om partene har bodd sammen i minst to år, kan en adresseendring i Folkeregisteret bli tatt i betraktning som del av bevisgrunnlaget.

Et viktig spørsmål som er blitt diskutert i forbindelse med denne loven, er hva som skjer når det er flere enn to voksne personer i en husstand, og en person enten flytter ut eller dør. Justisdepartementet har tolket loven slik at hvis en av personene i husstanden som oppfyller kravene etter §1, flytter ut eller dør, vil husstandsfellesskapet anses som opphørt. Hvis de andre medlemmene fortsetter å bo sammen, vil ethvert fremtidig brudd eller dødsfall betraktes som et nytt opphør, og det vil være nødvendig å gjennomføre en ny og separat vurdering av de gjenværendes rettigheter i forhold til lovens bestemmelser.